Justerer kursen for oljefondet

Av Kristian Skårdalsmo og Mats Rønning

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte nyhetene på en hastig innkalt pressekonferanse torsdag ettermiddag.

– Regjeringen vil foreslå for Stortinget at aksjeandelen i fondet økes til 70 prosent. Regjeringen vil også foreslå at det fra nå av legges til grunn en forventet realavkastning av fondet på 3 prosent, mot tidligere 4 prosent. Dette tallet har en sentral plass i retningslinjene for finanspolitikken, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.

Både Erna Solberg og Siv Jensen understreker at forslaget om en forventet avkastning i oljefondet på 3 prosent ikke betyr en endring av handlingsregelen.
– Handlingsregelen er et fleksibelt instrument. I år bruker vi noe mer penger, men vi endrer ikke på prinsippene som har ligget der siden 2001, sa statsminister Erna Solberg på sin pressekonferanse med finansminister Siv Jensen på Statsministerens kontor torsdag ettermiddag.

–Alle prinsipper om handlingsregelen ligger fast, framholdt Solberg og la til at bruken av oljepenger i statsbudsjettet for 2017 tilsvarer akkurat 3 prosent av fondet.

Også Siv Jensen var tydelig på at handlingsregelen fortsatt ligger fast, og at den sier at bruken av fonds- og oljeinntekter over tid skal følge oljefondets realavkastning:

– Avkastningen kan bli vesentlig lavere eller vesentlig høyere i enkelte år, sa Jensen og understreket at ved store endringer i fondskapitalen skal bruken fordeles over flere år.

– Vi har allerede tilpasset oss at avkastningen har blitt mindre enn 4 prosent, påpekte hun.

Forslagene vil bli lagt fram i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, 31. mars.

Lavere avkastning

Da handlingsregelen ble lansert i 2001, var oljefondets forventede realavkastning på 4 prosent, men de senere årene har realavkastningen vært lavere. Solberg-regjeringen har i sine siste budsjetter brukt under 3 prosent av oljefondets avkastning. Men oljepengebruken har likevel økt kraftig, blant annet på grunn av fondets voldsomme vekst.
Det offentlig oppnevnte Mork-utvalget anslo at avkastningen på oljefondet vil ligge på 2,3 prosent de neste 30 årene. Også Norges Bank anslår en avkastning på under 3 prosent fremover.

– Det må vi ta innover oss. Derfor tilpasser vi nå kartet etter terrenget og foreslår å nedjustere anslaget på forventet realavkastning til 3 prosent, sier Jensen.

Mer aksjer

Hvor stor andel av oljefondet som kan investeres i aksjer, har også vært et diskusjonstema.
Regjeringen legger nå opp til å øke aksjeandelen for oljefondet fra 62,5 til 70 prosent.

– Aksjer har høyere forventet avkastning enn obligasjoner, og vil derfor i større grad bidra til målet om at fondet skal ha størst mulig kjøpekraft. Samtidig har aksjer høyere risiko. Når regjeringen nå legger opp til å øke aksjeandelen, er det på bakgrunn av en samlet vurdering av rådene vi har mottatt, sier Jensen.

Oljefondet har i dag en verdi på omkring 7.500 milliarder kroner.

Advarsler

Et stadig større uttak fra oljefondet har fått mange økonomer til å slå alarm om at oljepengebruken har nådd et for høyt nivå. Hovedinnvendingen er at det blir vanskelig å stramme inn pengebruken senere.
Regjeringen forsvarer imidlertid oljepengebruken, som i år ligger på over 225 milliarder kroner, med at det er en nødvendig stimulering av en økonomi som er rammet av oljeprisfall og svikt i oljeinvesteringene.

– I møte med oljeprisfallet har regjeringen de siste årene brukt finanspolitikken aktivt for å støtte opp under aktivitet og sysselsetting, og for å motvirke arbeidsledighet, sier Jensen.

Hun varsler at skattekutt for å skape vekst og satsing på kunnskap, forskning og infrastruktur må stå sentralt også i årene fremover.

Regjeringens justering av forvaltningen av oljefondet vil trolig få liten betydning, mener DNB.

– Må gjøre vondt

Forslaget om å redusere forventningen til avkastning i oljefondet møter liten motbør hos opposisjonen. Men det gjør nok litt vondt i Frps sjel, tror SV.

– Det er fornuftig av regjeringen å endre forventningen om avkastning, som er grunnlaget for handlingsregelen. De har jo selv vist at det er vanskelig å holde seg i skinnet når det gjelder bruk av oljepenger, sier finanspolitisk talsperson i SV, Snorre Valen.

Men samtidig har regjeringen med sin eksplosive pengebruk allerede spist opp mye av det økonomiske handlingsrommet, mener han.

– Det må gjøre litt vondt i Frp-sjela når partiet som var mot handlingsregelen, nå er det som innskrenker den. Så seint som i forrige stortingsperiode tok Siv Jensen selv tok til orde for å skrote handlingsregelen, sier Valen.

Også Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag.

– KrF setter pris på at regjeringen kommer etter med et forslag vi har fremmet flere ganger. Dette er fornuftig både fordi fondet har blitt så stort og fordi forventet årlig avkastning framover er nærmere 3 prosent enn 4, sier Hans Olav Syversen, som leder finanskomiteen.

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) understreket torsdag at forslaget om å redusere forventet avkastning i oljefondet til 3 prosent ikke betyr en endring av handlingsregelen.

Regelen forutsetter at det over tid brukes like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen. Denne har til nå vært anslått til 4 prosent av fondets kapital.

– Liten betydning

Regjeringens justering av forvaltningen av oljefondet  vil ikke få særlig stor betydning, spår Kyrre Aamdal i DNB Markets.

– I statsbudsjettet for 2017 ble det foreslått å bruke nettopp 3 prosent. Regelen fremstår nå som bedre tilpasset den aktuelle politikken, sier han og viser til at Norges Bank har spådd et underskudd på statsbudsjettet på 3,3 prosent fram mot 2019.

– Nå kan det være grunn til å vente en marginal nedjustering av impulsene fra finanspolitikken i årene fremover. Dette skal i prinsippet tilsi litt lavere rente i den perioden der Norges Bank har anslått økende renter. Utslagene vil likevel være små, sier Aamdal.

Ap støtter

Arbeiderpartiet støtter forslaget om en ny kurs for oljefondet, men fastholder kritikken mot regjeringens oljepengebruk.

– Vi mener det er riktig å justere forventningen til oljefondets avkastning ned til 3 prosent. Men det er påfallende at kursen justeres helt på tampen av regjeringens ansvarsperiode, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

Han sier Ap hele regjeringsperioden har vært kritisk til regjeringens pengebruk.

– Den sterke økningen i underskuddet startet umiddelbart etter at Høyre og Frp inntok regjeringskontorene og skjedde før oljeprisen falt, sier Støre.

Det var ventet at Ap under landsmøtet senere i vår ville ta til orde for at handlingsregelen burde justeres ned til 3 prosent.

– Uansett er det all grunn til å advare mot innfasingstakten av oljepenger under dagens regjering. Den øker faren for at det må bli en kraftig oppbremsing i norsk økonomi, sier Støre. (NTB)