Innenriks

Jussprofessor: – Reglene for habilitet er utdatert

Reglene for habilitet må strammes inn, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Marianne Telle trekker seg som styreleder i Helse Nord.

Bilde 1 av 2

Etter lang tids uro om anbudsprosessen for ambulanseflytjenesten langs kysten, trakk Marianne Telle seg som styreleder i Helse Nord.

Sist uke erklærte hun seg inhabil i luftambulansesaken. Det var for sent, mener jussekspert Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen:

– Det er hennes ansvar å sørge for at dette blir vurdert. Det burde hun ha gjort med en gang, sier Bernt til Dagsavisen.

Telle skulle selv ha meldt fra om forhold som kunne reise spørsmål om habilitet, og det var styrets ansvar å få en juridisk vurdering av styrelederens habilitet, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sviktet i flere ledd

Her var interessekonflikten tydelig: Marianne Telle var styreleder i Helse Nord, og samtidig er hun til daglig direktør i rekrutteringsselskapet Bedriftskompetanse. Mens Helse Nord, som er deleier i Norsk Luftambulanse, var med på å tildele milliardkontrakten til det internasjonale selskapet Babcock, hadde Bedriftskompetanse inngått en avtale om rekruttering av piloter med Babcock SAA.

Heller ikke Luftambulansetjenesten eller Sykehusinnkjøp har vurdert Telles habilitet, ifølge Dagens Næringsliv. Det har med andre ord sviktet i mange ledd.

Også anbudsprosessen har fått bred kritikk, etter at det kom fram at lavere pris ble prioritert over kvalitet.

Konflikten rundt den nye anbudsrunden har ført til at en stor del av ambulanseflyene i Norge ble stående på bakken i forrige uke. I Nord-Norge var det frykt for at liv og helse skulle gå tapt.

Les også: Rødt: – Annuller anbudet om luftambulansetjenesten

Kritiserer reglene

Selve reglene om inhabilitet i forvaltningsloven er uklare og utdaterte, mener Bernt. Loven ble utformet i 1958, for en helt annen tid, påpeker han. Som eksempel nevner han at det må foreligge nært slektskap, som foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn og søsken, før dette skaper inhabilitet. Om det sitter en niese eller nevø på den andre siden av bordet, rammes man ikke av habilitetsreglene.

Denne avgrensningen har også fått konsekvenser for hvor nært et vennskap må være før man blir inhabil, påpeker Bernt.

– Det må være så nært at det er sammenlignbart med søskenforhold.

Telle har fått kritikk for ikke å opplyse om vennskapet med Hilde Sjurelv, som er ansatt som prosjektleder i nettopp Babcock. På sosiale medier har et bilde av de to sammen i Praha blitt delt. Sjurelv er gift med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, som selv erklærte seg inhabil forrige onsdag i alle saker som berører Babcock.

Ny lov på trappene

– Slik saken framstår i avisene, virker det som om Telle bare ikke har forstått reglene og heller ikke skjønt at hun burde lagt saken fram for styret for å unngå støy i etterkant om saken, sier Bernt.

All forvirringen viser hvor viktig det er med en bedre lov, sier professoren.

I 2015 startet et utvalg arbeidet med ny forvaltningslov. Utvalget skal etter planen være ferdig i februar 2019.

– Inhabilitetsreglene er uttrykk for en avveining mellom motstående hensyn – tillit kontra effektivitet. Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven avspeiler hvordan man tenkte om dette på 50- og 60-tallet. Jeg mener bestemmelsene om inhabilitet nå bør gjøres strengere og inneholde formuleringer som gir bedre veiledning til dem som skal bruke loven, sier Bernt.

Høie: Respekterer ønsket

Både SV og Senterpartiet har tatt til orde for at Marianne Telle burde trekke seg fra stillingen som styreleder i Helse Nord.
Helseminister Bent Høie (H) sier han har snakket med Telle, som for tida er sykmeldt.

– Hun har meddelt meg at hun ønsker å trekke seg som styreleder av hensyn til Helse Nord RHF og resten av styrets mulighet til å lede helseregionen i denne krevende perioden. Det er et ønske som jeg respekterer. Marianne Telle har ledet styret i Helse Nord gjennom svært krevende tider, og jeg er takknemlig for den jobben hun har gjort, sier Høie.

Helseministeren understreker at det ikke er kommet fram noen opplysninger som tilsier at Marianne Telle har deltatt i anskaffelsesprosessen på en slik måte at det har påvirket prosessen, eller fått informasjon som har gitt henne fordeler i hennes lederstilling.

Tirsdag skal han selv redegjøre for flyambulansesaken i Stortinget klokka 10.

Les også: Fikk vite om jobbtilbud gjennom mediene

Telle: –  Styret kunne ikke påvirke

Styret i Helse Nord har kun hatt én rolle i anbudet, sier Marianne Telle selv om Babcock-saken.

– Hvorfor opplyste du ikke om mulig inhabilitet fra starten?

– Styret i Helse Nord RHF har ikke kunnet påvirke anbudet på noe tidspunkt. Styret har kun hatt én rolle i løpet av anbudet, svarte Telle da Dagsavisen var i kontakt med henne før det var klart at hun kom til å trekke seg som styreleder.

Slik beskriver hun hva styrets eneste rolle var:

– 23. mai 2017 ga styret i Helse Nord RHF en fullmakt til administrerende direktør i Helse Nord RHF slik at han kunne sluttføre anbudet. Styret i Helse Nord RHF har ingen annen rolle i anbudet enn akkurat dette. Styret har ikke på noe tidspunkt fått informasjon om anbudet. På dette tidspunktet, 23. mai, vet jeg at Bedriftskompetanses intensjonsavtale kan komme til å bli utløst, hvis Babcock vinner anbudet. Dette er en kunnskap jeg ikke kan bruke til noe. Jeg har ikke påvirkning på anbudsprosessen, sier Telle til Dagsavisen.

Hun erkjenner likevel at hun kunne ha fortalt om avtalen.

– Jeg ser i ettertid at jeg kunne informert om intensjonsavtalen på et tidligere tidspunkt.

Telle påpeker at foretaksadvokaten i Helse Nord RHFs vurdering av hennes habilitet gjennom hele saksgangen, tilsier at hun ikke er inhabil.

– Med den oppmerksomheten denne saken nå har fått, velger jeg likevel å fortsatt inntil videre erklære meg inhabil i saker som omhandler luftambulansetjenesten. Her vil jeg involvere styret i Helse Nord RHF i den videre vurderingen, sier Telle.

Mer fra Dagsavisen