Jurister ber Etikkrådet skjerpe praksisen: – Oljepengene våre kan brukes på å drepe sivile i Jemen

Etikkrådet godkjenner norske investeringer i selskaper som forsyner våpen til den blodige Jemen-konflikten. Helt absurd, mener ledende juristorganisasjon, som ber rådet om å skjerpe praksisen. Finansminister Siv Jensen må rydde opp, krever Rødt.

– Dette er en absurd praksis som strider mot internasjonale anbefalinger for ansvarlig næringsliv, sier Mads Harlem. 

Han er én av tre jurister som har signert et bekymringsbrev sendt til Etikkrådet for statens pensjonsfond utland (SPU), bedre kjent som Oljefondet.

Saken fortsetter under bildet. 

Mads Harlem er folkerettsjurist og har tidligere ledet politikk- og folkerettseksjonen i Røde Kors. Foto: Privat

Bakgrunnen er avsløringene om at rester av en bombe som ble brukt mot sivile i Jemen, knyttes til et våpenselskap som Norge investerer i. VG omtalte i fjor hendelsen der den Saudi-ledede koalisjonen i Jemen bombet et vannpumpeanlegg nord for hovedstaden Sanaa. 31 sivile ble drept i angrepet, tre av dem barn. I ettertid fant Human Rights Watch rester av en bombe som ble brukt i angrepet. Den var produsert av det amerikanske våpenselskapet Raytheon, som Norge har investert milliarder av oljekroner i.

Konflikten i Jemen er av FN blitt karakterisert som «verdens største humanitære katastrofe».

Saken fortsetter under bildet. 

Jemenitter leter etter overlevende etter et bombeangrep mot hovedstaden Sanaa i 2015. Foto: NTB Scanpix 

Investerer milliarder i våpen

Brevet er sendt på vegne av den verdensomspennende juristorganisasjonen ICJ, som har en egen avdeling i Norge. ICJ-Norge har tidligere vært ledet av advokat Jon Wessel-Aas og høyesterettsdommer Ketil Lund, og blant medlemmene står advokatfirmaer som BAHR, Hjort og Schjødt.

ICJ mener problemet er Etikkrådets tolkning av kriteriet (se fakta) som brukes til å avgjøre hvilke selskaper som skal havne på Norges Banks «svarteliste», og altså ikke kan investeres i.

Raytheon stod på denne listen fram til 2016, men ble tatt inn i varmen igjen etter at selskapet sluttet å produsere klasevåpen, som kan frigi flere hundre småbomber. I fjor hadde Oljefondet aksjer til en verdi av 3,6 milliarder kroner i våpengiganten.

Saken fortsetter under bildet. 

Oljefondets investeringer i Raytheon per nå. Skjermdump: Dagsavisen

HER kan du søke i Oljefondets investeringer verden over. 

– Etikkrådets praksis åpner for at Oljefondet kan bruke våre oljepenger på å drepe sivile i Jemen. Slik skal det ikke være, sier Harlem.

Les også: Blokaden av Jemen fører millioner av mennesker mot sultedøden (+) 

Mener Norge bryter folkeretten

Det Harlem og de andre toppjuristene reagerer på, er at Etikkrådet ikke tar stilling til den mulige bruken av våpnene som produseres av selskaper Norge putter penger i, men heller legger avgjørende vekt på det faktiske formålet med våpnene. Kun hvis Raytheon hadde produsert våpen som utelukkende kunne brukes i Jemen-konflikten, ville selskapet blitt utelukket fra norske investeringer, ifølge Harlem.

– Men det er vanskelig å se for seg at det produseres våpen i dag som kun kan brukes i en spesifikk konflikt. Dette viser hvor lite oppdatert Etikkrådets praksis er i disse sakene, sier Harlem.

Saken fortsetter under bildet. 

Tobakksarvingen Johan H. Andresen er leder for Etikkrådet. Foto: NTB Scanpix 

Ifølge juristen er Etikkrådets praksis i strid med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og strider også mot reglene som finnes om våpeneksport i den internasjonale avtalen om våpenhandel. Der står det at stater ikke skal tillate eksport av våpen hvis det er en overveiende sannsynlighet for at disse blir brukt til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett (folkeretten, journ.anm.).

 Det er i aller høyeste grad tilfellet med Raytheon, mener Harlem.

– Her må Etikkrådet gjøre en risikovurdering. Hvem er det selskapet selger våpen til? Er det til et land i væpnet konflikt? Foreligger det dokumentasjon på at det begås krigsforbrytelser i denne konflikten? Da mener jeg det kan være overveiende sannsynlig at våpnene brukes til å bryte humanitærretten, med mindre selskapet har tatt skritt for å hindre at det skjer ved for eksempel å sikre at våpnene ikke blir brukt i konflikten.

– Så Norges Bank medvirker til brudd på humanitærretten gjennom å gjøre disse investeringene?

– Ja, absolutt.

– Er det rimelig å forvente at Etikkrådet skal ha kontroll på hvor alle Oljefondets kroner til slutt havner?

– Det er derfor vi har et etikkråd. Norske myndigheter stiller tydelige etiske krav til norske selskaper. Da må de kunne forvente det samme av egne organer. Vi kan ikke gjøre forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker her.

Harlem retter også en pekefinger mot Norges Bank, som forvalter Oljefondet på vegne av staten.

–  Etikkrådet kommer med anbefalinger, men det er Norges Bank som gjør investeringene. De har et selvstendig ansvar for at investeringene følger internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv.  

Les også: Advarer mot overforbruk fra et oppblåst oljefond

 

Rødt: – Siv bryr seg ikke

Rødt-leder Bjørnar Moxnes ber Etikkrådet våkne.

– Her er det åpenbart at den faktiske bruken av krigsmateriellet som selges til Saudi-Arabia er veldig mye verre enn hva våpenprodusenten oppgir selv. I sånne tilfeller sier det seg selv at etikkrådet må forholde seg til realiteten, og ikke til skjønnmalinga fra kommunikasjonsrådgiverne i selskapene som selger våpen til islamistdiktaturene, sier Moxnes.

Saken fortsetter under bildet. 

Rødt-leder Bjørnar Moxnes beskylder finansminister Siv Jensen for ikke å bry seg om hva oljekronene brukes til. Foto: NTB Scanpix

Samtidig mener han det er på høy tid at finansminister Siv Jensen (Frp) tar grep. Det er Jensens departement som står bak regelverket som Etikkrådet jobber ut fra.

– Dersom finansministeren ikke ønsker at det norske folks fellesmidler skal investeres i selskap som profiterer på å bistå islamistdiktaturers krigsforbrytelser mot uskyldige, så bør hun gjøre noe med det nå, sier Moxnes.

Han beskylder Siv Jensen for ikke å bry seg om at norske oljekroner brukes i krig.  

– Da Siv Jensen ble konfrontert med denne saken i fjor, trakk hun på skuldrene og svarte at dette er i tråd med de etiske kriteriene som er «basert på et klart felles verdigrunnlag i den norske befolkningen og på internasjonale standarder». Det viser regjeringas likegyldighet i denne saken.

Saken fortsetter under bildet. 

Det er finansminister Siv Jensens (Frp) departementet som lager reglene som Etikkrådet jobber ut fra. Foto: NTB Scanpix 

På spørsmål om det er aktuelt å kreve et forbud mot investeringer i våpenselskap, svarer Moxnes at det er noe partiet vil ta stilling til «litt lenger fram i løypa». Han viser til at Rødt, SV og MDG i juni la fram et forslag for Stortinget om at regjeringen må synliggjøre alle Oljefondets investeringer i våpenindustrien. Forslaget ble stemt ned av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.  

– Det finnes allerede et såkalt atferdskriterie, som i utgangspunktet var ment å hindre blant annet denne typen investeringer i selskaper som profiterer på diktaturers drap på uskyldige og andre folkerettsbrudd. Det finnes ingen unnskyldning for å ikke umiddelbart trekke investeringene ut fra dette selskapet.

Les også: Sjeføkonom mener Norge bør finansiere vei ved å låne av utlandet: – Folk burde nesten få betalt for å kjøre på veiene

Etikkrådet: «Krevende vurderinger»

Dagsavisen har henvendt seg til Etikkrådet for å få en kommentar på kritikken fra ICJ og Rødt. Fagsjef Aslak Skancke skriver i en e-post at rådet er «takknemlige for henvendelsen fra ICJ».  

– Den tar opp et tema som reiser flere problemstillinger. Etikkrådet har ikke lagt skjul på at dette er krevende vurderinger.

Videre viser han til at det er Finansdepartementet som fastsetter det etiske regelverket for Oljefondet.

– Etikkrådet gjør i utgangspunktet ingen vurderinger av selskaper som mulige investeringsobjekter. Vår vurdering skjer først etter at selskapet er kommet inn i SPUs portefølje.

På spørsmål om hvilke vurderinger som ble gjort da Raytheon ble fjernet fra Etikkrådets «svarteliste» for tre år siden, svarer Skancke følgende:

– Grunnlaget for utelukkelsen av Raytheon var selskapets produksjon av klasevåpen. Da denne produksjonen opphørte, falt dette grunnlaget for utelukkelse bort.

Når det gjelder Norges forpliktelser gjennom FN, svarer Skancke at de ikke nødvendigvis lar seg anvende i dette tilfellet.

– Det er ikke full harmonisering mellom disse og SPUs etiske retningslinjer, eller helt åpenbart hvordan disse og en rekke andre traktater, instrumenter og veiledende prinsipper skal virke inn på Etikkrådets vurdering av selskaper.

Les også: Legenden David Byrne hyller det norske oljegullet (+) 

Viser til hverandre

Siv Jensen har fått forelagt kritikken fra Moxnes, men ønsker ikke å kommentere den. I en e-post fra kommunikasjonsenheten viser departementet til Norges Bank for kommentarer om Oljefondets investeringer.

Norges Bank viser på sin side til Etikkrådet:

«Etter retningslinjene fra departementet er arbeidsdelingen mellom Etikkrådet og Norges Bank at det er Etikkrådet som skal vurdere om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper, og at Banken treffer beslutning om observasjon og utelukkelse når en anbefaling foreligger», skriver kommunikasjonssjef Thomas Sevang i en e-post til Dagsavisen.

Yngve Slyngstad er direktør i Norges Bank Investment Management, som er ansvarlig for Oljefondet. Bak står Norges sentralbanksjef, Øystein Olsen. Foto: NTB Scanpix

er administrerende direktør i Norges Bank Investment Management (NBIM), som er ansvarlig for Statens pensjonsfond utland.

Finansdepartementet skriver videre at regjeringen tidligere i år satte ned et utvalg som skal gå gjennom de etiske retningslinjene for Oljefondet.

Det holder ikke, mener Harlem og Moxnes.

– Vårt umiddelbare krav nå er at regjeringen rydder opp, sier Moxnes.

 

Oljefondet og Etikkrådet

* Statens pensjonsfond Utland (Oljefondet) ble opprettet i 1996 og er verdens største statlige fond.

* Fondet hadde ved utgangen av 2018 en markedsverdi på 8.488 milliarder kroner.

* Oljefondet har investert i 9.158 selskaper i 73 land. Den største delen er investert i aksjer, som er eierandeler i selskaper.

* Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for fondet. Norges Bank utfører forvaltningen, og bankens hovedstyre har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management.

* Etikkrådet gir råd til Norges Bank om å utelukke selskaper fra Oljefondets portefølje i henhold til retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet.

* Per i dag står 155 selskaper på listen over utelukkede selskaper.

* Noen av disse er utelukket fordi de produserer kjernevåpen, klasevåpen og antipersonellminer. Produksjon av tobakk er også et kriterium for utelukkelse.

* Oljefondet kan heller ikke investere i statsobligasjoner utstedt av statene Syria og Nord-Korea. Selskaper som selger våpen til myndighetene i disse statene skal også utelukkes fra porteføljen.

* Selskaper kan videre utelukkes dersom de «medvirker til eller selv er ansvarlig for grove normbrudd». Et av disse normbruddene er definert som «Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Kilde: NTB, E24, Etikkrådet, Norges Bank