Innenriks

Julehandelen setter rekord

FORBRUK: For første gang kommer vi til å bruke over 50 milliarder kroner på julehandelen. Mange bransjer er livsavhengige av veksten.

Dette kommer fram i prognosene fra «Julehandelen 2013» som næringslivsorganisasjonen Virke har utarbeidet. Etter den første nedgangen på 24 år i julehandelen i fjor, peker pilene nå opp igjen. I snitt kommer hver og en av oss til å legge igjen 
10.000 kroner hovedsakelig til dagligvarehandler, klesbutikker og elektronikkforretninger.

Jula er et unntak

Den ventede veksten i årets julehandel skyldes befolkningsøkning, økende priser og ikke minst økt kjøpekraft. Sistnevnte mener administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen, er helt essensiell.

- Vi har aldri hatt så god kjøpekraft som vi har nå, sier hun.

Hammer Madsen forteller at til tross for at nordmenn både sparer mer enn før, og handler mer fornuftig når vi først kjøper, så seiler jula opp som et klart unntak.

- Både fornuftkjøpene og de tradisjonsrike julekjøpene, står veldig støtt. Det innebærer store summer på mat, klær og elektronikk, sier hun.

Sikrer jobbene

Til tross for at hver og en av oss kommer til å legge igjen over 4.000 kroner i dagligvarehandlene, og omtrent en tusenlapp i klesbutikker, så er det andre bransjer som gjør seg enda mer avhengige av julekjøpene. Leketøysbutikkene nesten firedobler sin normalvekst i førjulsmånedene, tett fulgt av både gullsmeder, kjøkkenutstyrsbutikker og plateforretninger. Vibeke Hammer Madsen er klar på at julestria er livsnødvendig for disse bransjene.

- De er totalt avhengige av julehandelen. Hadde man hatt en lik omsetning som i resten av årets måneder, kunne man risikert masseoppsigelser, sier hun.

- Så vi kan prise oss lykkelig for at fornuften fordufter i julestria?

- Ja, det kan du godt si. Det er veldig viktig at folk fortsetter å kjøpe tradisjonsrike gaver som CD-plater og leketøy, for å opprettholde sysselsettingen i disse bransjene, sier hun.

Handelshopp

I en leketøysbutikk i Torggata i Oslo har farmor Hanna Notø (64) fått unnagjort årets første gavekjøp, og det er barnebarnet som står først i rekken. Til tross for at hun regner med å svi av en god del på gaver og ribbe i år, er det ikke snakk om å bare kjøpe ting som barnebarnet ønsker seg.

- Jeg prøver å tenke litt pedagogisk også, sånn at han får noe han både trenger og som han får noe ut av, sier hun.

Administrerende direktør for leketøysforretningen BRIO, Jostein Nordvik, sier de er helt avhengige av julekjøpene Notø og resten av landet foretar seg.

- Vi ville blitt svært utsatt, hadde vi ikke hatt det kjøpshoppet som vi ser i november og desember. Konsekvensene ville vært at vi bare hadde kunnet holdt butikker i de største byene i landet, sier han og legger til:

- Vi kan prise oss lykkelig for at juletradisjonen først og fremst er for barna.

Geografiske forskjeller

Til tross for at det er ventet en 2,5 prosent større julehandel i år enn i 2012, så er de geografiske forskjellene store. Oppland, Troms og Nord-Trøndelag er antatt å ha den høyest stigende veksten fra i fjor, mens det er Osloborgerne som i snitt svir av mest på julehandelen, med 10.900 kroner per hode. Østfold ligger nederst på lista, med 8.350 kroner per innbygger. Til tross for at østfoldingene legger igjen minst penger i julestria, er det ikke snakk om gjerrighet, ifølge Vibeke Hammer Madsen.

- Østfoldinger handler mye i Sverige, mens oslofolk på den andre siden har både høy kjøpskraft og stor tilstrømning fra distriktene som julehandler i hovedstaden, sier hun.

axel.storen.weden@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen