Jordmødre fortviler over lav bemanning: – Vi er hele tiden redde for å gjøre noe feil

Jordmødrene Malin Myklebust og Eli Aaby forteller om en arbeidshverdag der de til tider må løpe mellom fødende kvinner og knapt rekker å spise eller gå på do. Ap krever full stans i stykkprisfinansiering av fødeavdelingene.

De to jordmødrene har til sammen jobbet 26 år på føde- og barselavdelingen på Akershus Universitetssykehus. Begge forteller at de elsker jobben sin, men at de er bekymret. Arbeidspresset er stort og tempoet høyt, og de opplever at de ikke rekker å følge opp kvinnene og de nyfødte barna på den måten de helst ønsker.

På det meste har jordmødrene opplevd å ta imot 24 fødende kvinner på ett døgn. Nylig hadde de 14 fødsler på åtte timer, fordelt på åtte par hender.

– Det har oppstått situasjoner der vi som jobber her har tenkt at «dette er ikke forsvarlig», for eksempel hvis en jordmor er alene under en krevende fødsel fordi ingen andre har tid til å hjelpe, sier Malin Myklebust (36), som også er tillitsvalgt for de ansatte.

Saken fortsetter under bildet. 

Prikkene på tavlen viser hvor mange babyer jordmødrene på Ahus har tatt imot – rosa for jenter og blå for gutter. Antallet varierer mellom 4 og 24 per dag. Foto: Mina B. Ræge 

Les også: Jordmødre ved OUS frykter for liv og helse – Fylkesmannen oppretter sak

Rakk ikke å gå på do

Myklebust presiserer at det er trygt å føde på Ahus, men at de ansatte tidvis opplever arbeidshverdagen som tøff.

– Vi strekker oss langt for å opprettholde tryggheten for de fødende, men når vi kommer på bakrommet og får lukket døra, kjenner vi at det er tøft og at vi kunne gjort en bedre jobb hvis vi hadde hatt flere ressurser, sier Myklebust.

Selv måtte hun droppe lunsjen denne uka og heller kaste i seg en yoghurt på vei fra en kvinne til en annen. Kollegaen Eli Aaby (64) opplevde nylig at hun ikke rakk å gå på toalettet underveis i vakten sin.

– Vi skriver mye avvik og vi vet at det er stor underrapportering. Jeg har flere avvik fra denne uka som jeg burde ha skrevet, men som jeg ikke har rukket å gjøre ferdig.

Saken fortsetter under bildet. 

Jordmødrene Eli Aaby (t.v.) og Mina Myklebust (t.h.) forteller at de ikke får gitt alle kvinnene som legges inn den oppfølgingen de mener de trenger. Her er de i en av sykehusets fødestuer. Foto: Mina B. Ræge  

Les også: Lederen av Bunadsgeriljaen: – Helseministeren kan stoppe dette hvis han vil

Sendte bekymringsmelding

I sommer sendte jordmødrene en bekymringsmelding til ledelsen og fikk tilført én ekstra jordmor og én barnepleier, men er nå tilbake til det vanlige antallet. Myklebust og Aaby forteller at de har forsøkt å si ifra til ledelsen om bemanningsbehovet, men at svaret er det samme:

– Vi har ikke mer penger, sier de. Så da får ikke vi mer penger heller, sier Aaby og fortsetter:

– Økonomene som lager budsjettene vet ikke hvordan det er å jobbe med mennesker eller med noen som er veldig, veldig redde. De tenker bare at når fødselstallene synker, så trenger vi ikke like mange jordmødre. De tar ikke høyde for at flere kvinner må settes i gang nå enn før eller at vi kanskje må ta imot 14 kvinner på én kveld, sier Aaby.

Myklebust sammenlikner fødeavdelingen med brannvesenet:

– Vi må ha en beredskap. Når det brenner på føden, trenger vi mer enn én jordmor til å håndtere situasjonen. Da trenger vi kanskje tre-fire. Resultatet er at de andre kvinnene kanskje ikke får ha jordmoren sin hos seg. Da er det en risiko for at noe glipper. Det er det vi er redde for hele tiden, vi går med en redsel for å gjøre noe feil eller glemme noe.

Saken fortsetter under bildet. 

– Vi har ikke mer penger, er beskjeden jordmødrene får når de forteller om bemanningsproblemet på Ahus. Det forteller Eli Aaby (t.h.) og Malin Myklebust (t.v.). Foto: Mina B. Ræge 

Les også: Kjersti Toppe fikk seks barn på 12 år: – Jeg sluttet å ringe fødeavdelingen hjemmefra

Jordmorforbundet bekymret  

De to jordmødrenes historie er langt fra unik, ifølge leder Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet. Tvert imot er for lav jordmorbemanning et landsomfattende problem, forteller hun.

– Vi er alvorlig bekymret, sier hun.  

– Vi ser at arbeidsforholdene til våre jordmødre i perioder er svært krevende. Våre nasjonale undersøkelser avdekker alvorlige funn, Helsetilsynet finner lovbrudd under tilsyn, det registreres økende avvik i fødselsomsorgen og sykefraværet øker blant landets jordmødre, forteller Schjelderup.

I likhet med Myklebust og Aaby, peker Schjelderup på stramme sykehusbudsjetter som en av de viktigste årsakene til bemanningskrisen. Helt konkret viser hun til måten helseforetakene finansieres på, såkalt «innsatsstyrt finansiering» (ISF).

ISF er en slags stykkprisfinansiering hvor helseforetakene får betalt en viss pengesum for hver behandling de gir, regnet ut fra et poengsystem. For eksempel gir et keisersnitt fire ganger så mange poeng som en vaginal fødsel, og altså fire ganger så mye penger til sykehuset. Halvparten av sykehusenes totale budsjetter regnes ut fra dette poengsystemet. 

Det utløser et paradoks hvor fødeavdelingene som er gode til å forebygge komplikasjoner, blir straffet med færre inntekter og færre ansatte, forteller hun.

– Færre alvorlige fødselsrifter gir mindre inntekter. Det er bra for mor, men dårlig for bunnlinjen. Barna som fødes friske gir lite inntekt, mens syke barn er god inntekt for sykehuset. Det er vi kritiske til, sier Schjelderup.

Saken fortsetter under bildet. 

Jordmorforbundet er bekymret for bemanningskrisen på norske sykehus, forteller forbundets leder Hanne Charlotte Schjelderup. Her er hun sammen med en helt fersk verdensborger. Foto: Kikkut

Les også: Fødende med lang reisevei kan miste jordmorhjelp: – Uholdbar situasjon 

– Økt risiko for komplikasjoner

Slik systemet er rigget, blir det ifølge Schjelderup fristende for økonomene i helseforetakene å bruke minst mulig ressurser på fødsels- og barselomsorg fordi «inntekten» derfra er for lav.  

– Hvis hovedinntekten til fødeavdelingen går ned, som jo er fødsler, så blir det røde tall. Før ble underskudd på sykehusene dekket inn. Slik er det ikke nå. Mindre penger i dag betyr kostnadskutt i morgen.

Ifølge Schjelderup har Jordmorforbundet lenge varslet regjeringen om det akutte behovet for flere jordmødre på landets sykehus. Dersom det ikke tas grep, kan konsekvensene bli alvorlige, advarer hun.

– For lav bemanning innebærer økt risiko og fare for komplikasjoner både før, under og etter fødsel. Én-til-én-omsorg av jordmor for kvinner under aktiv fødsel er den viktigste kvalitetsindikatoren for en trygg fødselsomsorg. Daglig brytes dette på landets fødeinstitusjoner.

Les også: I fjor ba Stortinget regjeringen om å «sikre dagens fødeinstitusjoner». Likevel kan flere av dem bli nedlagt

Ap krever reversering

Bruken av ISF er i løpet av regjeringen Solbergs periode blitt utvidet til å gjelde en større del av sykehusbudsjettene og til flere områder, sist innen psykiatri, rus og rehabilitering. I statsbudsjettet for neste år er det satt av 39,9 millioner kroner til ISF, mot 37,8 året før.

Slik kan det ikke fortsette, mener Ap, som nå krever full revers av stykkprisfinansiering innen fødsels- og barselomsorgen.

– Det er ulogisk at beredskapsfunksjoner ved sykehusene skal premieres for mest mulig aktivitet, og det gir heller ikke insentiver til best mulig behandling. Vi tror dyktige fagfolk likevel sørger for det, men finansieringen skal bygge opp under god behandling, ikke jobbe mot det som i dag, sier Ingvild Kjerkol, Aps helsepolitiske talsperson.

Saken fortsetter under bildet. 

Aps helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, vil presse helseminister Bent Høie (H) til å reveresere stykkprisfinansieringen av landets føde- og barselavdelinger. Foto: Siri Øverland Eriksen

Hun varsler at hun kommer til å legge frem et forslag for Stortinget hvor hun ber helseminister Bent Høie (H) sørge for at landets fødeavdelinger finansieres over en fast ramme.

– Vi har verdens beste føde- og barseltilbud, og det er en skanse vi må forsvare hver dag og i hvert budsjett, sier Kjerkol, som forteller at hun forventer støtte for forslaget fra både Senterpartiet og SV.  

Les også: Noen steder i Oslo må kvinner vente flere måneder på svangerskapskontroll 

Vil gi mer til sykehusene

Ifølge Kjerkol kommer Ap også til å sette av mer til sykehusene i sitt alternative budsjett, som er ventet om kort tid.

– Vi mener sykehusbudsjettet er for stramt og har lovet å styrke det med 12 milliarder over en fireårsperiode. Det løftet har vi holdt, og skal fortsette å holde. Høie har derimot ikke kommet med noen løfter frem mot 2021 og det har ført til stramme sykehusbudsjett og kutt.

Kjerkol viser også til at Stortinget i fjor ba regjeringen evaluere hvordan ISF har påvirket prioriteringene i sykehusene. I statsbudsjettet for 2020 skriver regjeringen en slik evaluering «vil ha begrenset betydning for videreutvikling av ordningen».

– Vi etterlyser denne evalueringen som et stortingsflertall fra inneværende periode har bestilt. Hvis regjeringen ikke har tenkt å levere på dette, må de komme til oss på Stortinget.

Les også: Høie om jordmordekningen i sykehusene: – Har ikke endret seg vesentlig

DETTE ER INNSATSSTYRT FINANSIERING: 

  • ISF er en oppgjørsordning mellom staten og de regionale helseforetakene.
  • Ordningen går ut på at helseforetakene får refusert en fast sum per innlagte pasient basert på hva behandlingen av pasienten i den aktuelle diagnoserelaterte gruppen (DRG) koster.  
  • For eksempel gir refusjon i forbindelse med en sårinfeksjon etter et keisersnitt 1,017 DRG, mens en refusjon for en sårinfeksjon etter et gynekologisk inngrep utløser 4,4 DRG. Ett DRG-poeng utgjør i dette tilfellet cirka 22.000 kroner.  
  • ISF ble først innført i 1997 og videreført da staten tok over eierskapet til sykehusene i 2002. I begynnelsen var det kun somatisk pasientbehandling som var omfattet av ordningen. Senere har den blitt utvidet til også å gjelde somatisk poliklinisk behandling, psykisk helsevern og rusomsorg.
  • Bruken av ISF har gradvis økt til 60 prosent av behandlingsutgiftene, og ble deretter satt ned til 40 prosent. I 2014 ble det igjen økt til 50 prosent og er i dag oppe på 60 prosent.

Kilde: Store norske leksikon, Den norske jordmorforening