Det er på stølen med sine geiter og torvtekte hus at vi etter hvert så tilsynelatende urbane nordmenn føler oss mest hjemme, ifølge undersøkelser. FOTO: HULDA TRONSTAD

Jordbruksopprøret fortsetter

JORDBRUKSOPPGJØRET: Temperaturen stiger i jordbruksoppgjøret. Aps Knut Storberget åpner favnen for Venstre og KrF. Det får det til å koke i Høyre.

Arbeiderpartiet har kommet med et klart nei til landbruksminister Sylvi Listhaugs tilbud til bøndene, og et klart frieri til Venstre og KrF. Høyre kaller det et spill.

- Jeg mener en skal vise ansvarlighet overfor forhandlingsinstituttet. Da mener jeg det er et spill når en er villig til å sette dette i fare, sier Frank Bakke-Jensen, som sitter i næringskomiteen for Høyre.

- Hvis det blir en forståelse hos bondeorganisasjonene at de ikke trenger å forholde seg til staten som forhandlingspart, kan man neste år bare bryte på dag én og gå til sine gode venner i Stortinget. Da har forhandlingsinstituttet havarert, og det er ganske skummelt, fortsetter Bakke-Jensen.

 

Les også kommentar fra Arne Strand

 

Kamp om sentrum

Arbeiderpartiet har sammen med Sp invitert KrF, V, SV og MDG til møte mandag klokka 16.00, eventuelt tirsdag klokka 19.00, etter høringen i næringskomiteen.

Ap har skissert opp tre løsninger etter bruddet i jordbruksoppgjøret: Sende hele oppgjøret tilbake til regjeringen og kreve nye forhandlinger, kreve nye forhandlinger kun om struktur eller snekre et nytt oppgjør i Stortinget.

 

Les også: Folk flest støtter bonden

 

Skepsisen øker

- Jeg blir mer skeptisk til å sende oppgjøret tilbake til regjeringen slik de har håndtert dette. Denne «jeg går rett på, samme hva jeg støtter på»-holdningen må landbruksminister Sylvi Listhaug forlate, sier partiets landbrukspolitiske talsperson, Knut Storberget.

Men samtidig er det ingen dans på roser å gå inn i oppgjøret på detaljnivå i Stortinget.

- Jeg mener vi må vokte oss for stortingsregjereri på dette. Det er blitt sagt at bare vår herre og departementsråden kan detaljene i dette, og det er det noe i, sier Storberget.

Men sentrum vil ikke umiddelbart respondere på invitasjonen fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

- Det blir ikke ryddig å samtale med flere parter samtidig. Vi har en samarbeidsavtale, og det gjør at vi forholder oss til regjeringspartiene først, sier Line Henriette Hjemdal, som er næringspolitisk talsperson for KrF.

Hun får støtte fra sentrumskamerat Pål Farstad (V), som også sitter i næringskomiteen.

- Forhandlingene vi har hatt med regjeringen har vært verdifulle, og vi opplever at det fortsatt er et mulighetsrom der som vi vil bringe videre inn i de nye forhandlingene med regjeringspartiene på Stortinget. Vi mener alvor med forhandlingene, understreker Farstad.

Det tar leder av næringskomiteen, Geir Pollestad (Sp), med knusende ro.

- Jeg registrer nå at Venstre og KrF sier at de skal ta en runde med Høyre og Frp på Stortinget. Men det vil overraske meg stort om Høyre og Frp er mer medgjørlig på Stortinget enn regjeringen som forhandlet med dem natt til fredag. Jeg tror vi vil få en henvendelse fra dem, sier Pollestad.

 

Les også: Massivt press på Sylvi Listhaug

 

Frp-sprik

Hvorvidt Høyre og Frp på Stortinget har mer å gi er uklart. I går kom det sprikende signaler fra Frp.

- Vi på Stortinget har ikke noen andre midler enn det som allerede ligger på bordet, sier Frps Øyvind Korsberg til NRK.

Han spår at støttepartiene vil gå sammen med den rødgrønne opposisjonen, slik som i Utsira-saken i forrige uke.

Fremskrittspartiets landbrukspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen, forhandler gjerne med KrF og Venstre. Men han understreker at han ikke har noe annet å ta utgangspunkt i enn den rammen som regjeringen har forhandlet ut ifra.

- Vi forholder oss til den rammen som er, så får vi se om vi kan få til løsninger på andre måter, sier Johansen.

 

Ja, vi elsker bonderomantikk

TRIVES PÅ LANDET: Det er ikke bare bøndene som ønsker å bevare det tradisjonelle jordbrukslandskapet.

Nordmenn flest setter stor pris på variert natur. Stølslandskapet, slik det framstår på sitt mest romantiske, er favoritten.

- Når nordmenn blir spurt hvilket landskap de liker best, er svaret klart, forteller Einar Strumse, førsteamanuensis i miljøpsykologi ved Høgskolen på Lillehammer.

Han har tatt doktorgrad på temaet.

I to undersøkelser spurte Strumse deltakerne om hvilke landskapstyper de foretrakk, og lot dem velge mellom alt fra moderne jordbrukslandskap til tradisjonelle vestlandslandskap på fjellet. Og stølen med sine gresstuster trakk altså det lengste strået.

 

Vest er best

- Det tradisjonelle stølslandskapet, slik det er bevart flere steder på Vestlandet, var det folk likte best, såkalte mosaikklandskap, småskalalandskap med små enheter. Slike landskap er preget av høyt biologisk mangfold med blomstereng, urterik slåtteeng og terreng med naturlige former, sier Strumse.

Når slike kulturlandskap holdes i hevd med slått eller beite, blir de mer tilgjengelige og lettere å ta seg fram i, forteller han.

Steingjerder og gamle, laftede tømmerhus med torv- eller skifertak bidrar positivt til mangfoldet.

- Det er en harmoni mellom de menneskeskapte og de naturskapte tingene, sier Strumse.

Dette liker folk bedre enn de store menneskeskapte landbruksområdene på flatbygdene.

- De bryter seg mer inn og skyver vekk det naturlige. Vi liker landskap som vekker utforskertrangen i oss, varierte landskap der det ser ut som vi kan oppdage mer, hvis vi vandrer videre. De aller fleste har godt av å vandre i slike landskap, mener Strumse.

Han får støtte av biolog Bjørn Grinde.

- Som biolog vet jeg mye om menneskets behov for nærhet til naturen. Ikke nødvendigvis som bonde, for det kom ganske sent i evolusjonsprosessen, men vårt behov for å være i naturen. Nærhet til natur betyr mye for helse og livskvalitet. I historisk sammenheng er det ikke lenge siden vi var jegere og sankere, sier Grinde.

 

Bybønder

- Vi er vel egentlig alle bønder i byen, selv om mange ikke har satt sine bein på landet på lenge, sier forsker Anne-Katrine Brun Norbye ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun har tatt doktorgrad på betydningen av stølslivet i Norge.

Den nasjonale identiteten som ble bygd opp fra midten av 1800-tallet er godt rotfestet, mener Norbye. Det kommer til syne 17. mai. Selv om mange fra «kaffe latte»-generasjonen i Oslo er andre og tredje generasjons hovedstadsbeboere, er det vanlig å velge bunad etter slektninger fra landet. Få velger Oslobunaden. Mange er stolte av sin fjerne tilhørighet til rurale steder og oldeforeldre som var bønder og fiskere.

- Dette er en trend som synes å ha stor utbredelse utenfor Norge også. Lokale identiteter framheves i takt med globalisering og raske forflytninger. Vekten på nasjonalromantiske uttrykk som bunader og stølslandskap kan sees på som en moderne reetablering av det å være norsk, framhever Norbye.