Jobber i vente

Storbritannia er et av landene som allerede har en klimalov med forpliktende utslippsmål. 190.000 nye jobber fram mot 2030 vil være en av ringvirkningene, går fram av en rapport fra Cambridge Econometrics.

Klimajobb-konferanse

Her til lands har en allianse bestående av deler av fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kirken krevd 100.000 klimajobber, for å få fortgang i omstillingen av Norge. I morgen møtes over 600 personer på konferansen Broen til framtiden, på Folkets Hus i Oslo, for å debattere temaet.

– En klimalov kan bli et av flere verktøy for å få på plass de nye jobbene vi trenger til erstatning for dem som må forsvinne i olje- og gassektoren, sier Andreas Ytterstad, presseansvarlig for Broen til framtiden.

Også WWF-Norge, som lanserte ideen om en norsk klimalov for flere år siden, mener at en slik lov vil bli viktig i så måte.

– Jeg tror loven vil bidra til mange flere grønne jobber, noe også erfaringene fra Storbritannia viser, sier fagsjef Arild Skedsmo.

Jubelen var stor hos WWF-Norge da det fredag ble klart at Ap hadde bestemt seg for å støtte forslaget om å lovfeste nasjonale utslippsmål fram til 2050. Fra før har De Grønne, Sp, KrF, Venstre og SV støttet forslaget om en klimalov.

10.000 underskrifter

– Regjeringen bør så snart som mulig legge fram et lovforslag for Stortinget, sier Aps energi- og klimapolitiske talsmann, Terje Lien Aasland, til NTB.

I løpet av morgendagens konferanse vil Nikolai Astrup, medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for Høyre, få overrakt underskriftene til over 10.000 personer som ikke bare støtter kravet om å skape 100.000 nye klimajobber, men som også krever at oljeutvinningen bremses. De to kravene henger nøye sammen, påpeker Andreas Ytterstad, som foruten å være presseansvarlig for Broen til framtiden, også er nestleder i Concerned Scientists Norway.

– For å få ned utslippene må aktiviteten i oljesektoren trappes ned. Men vi kan ikke kreve at arbeidstakerne i Nordsjøen skal velge mellom arbeidsplassene sine eller klodens framtid. Ingen skal miste arbeid, inntekt eller hus som følge av den omstillingen som må til. Arbeidsplassene som blir borte må derfor erstattes av nye som følger tariffavtalene, understreker Ytterstad.

– Hva konkret legger dere i begrepet «klimajobber»?

– Et eksempel er nye jobber knyttet til fornybar kraft, slik som havvind. Der kan det skapes 50.000 nye arbeidsplasser. Like mange kan skapes innenfor transportsektoren, i forbindelse med togbygging, flere bussjåfører og så videre. For det tredje store området, energieffektivisering av bygg, har vi så langt ikke beregnet hvor mange nye jobber som kan skapes.

- Må unngå kræsj

Også partiet Rødt gleder seg nå over at det er flertall for en klimalov på Stortinget.

- Vi har gått inn for en slik i mange år, sier Elin Volder Rutle, leder av Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg.

Også Rutle har tro på at en slik lov kan bane vei for nye klimavennlige jobber, men som Ytterstad, ser hun i tillegg behovet for en målbevisst nedtrapping av aktiviteten i oljesektoren.

I tråd med dette har Rødt nå lansert en «plan for oppbygging av framtidsrettede arbeidsplasser parallelt med nedtrapping av olje- og gassindustrien.»

- Det er åpenbart at vi er nødt til å trappe ned aktiviteten i en sektor som raserer framtidas livsgrunnlag. FNs klimapanel har slått fast at fire femdeler av de kjente fossile ressursene må bli liggende urørte. Dessuten er det slik at oljealderen kommer til å gå over, uansett. Spørsmålet er bare om vi vil ha en kræsjlanding eller en kontrollert nødlanding. Vi ønsker en kontrollert nødlanding, sier Rutle.