Innenriks

– Jeg valgte selv å starte og jeg valgte selv å slutte

Ayse Øzbal (20) fra Drammen bodde på Det Islamske Kultursenter i helgene, fra 6. til 9. klassetrinn. Hun forsikrer om at barn og unge har det bra hos menigheten.

Lørdag fortalte fire tyrkiske menn, som gikk på etterskole-tilbudet til Det Islamske Kultursenter på begynnelsen av 2000-tallet, i Drammens Tidende hvordan de opplevde tiden der. De beskrev det som en fri-arena med leksehjelp, playstation og fotball – uten mas fra foreldrene.

I november 2016 besøkte Dagsavisen Fremtiden kultursenterets avdeling for gutter på Strømsø. Dette var i etterkant av at NRK Buskerud omtalte at flere jenter fra den tyrkiske menigheten ble sendt på koranskole i Belgia eller hjemlandet etter ungdomsskolen, i stedet for å begynne på videregående skole. Menighetens forklaring var at når de unge var ferdige på ungdomsskolen hadde de ikke noe fullgodt tilbud i Norge til dem som ville studere Islam ytterligere. Og det var uansett bare en utsettelse av videregående skole, ble det presisert.

Forrige helg publiserte Aftenposten saken «De kaller den en SFO. Med overnatting», der de avslørte at det overnatter barn i lokaler tilknyttet Det Islamske Kultursenter både på Strømsø, Rundtom, i Mjøndalen og i Oslo.

Men fortsatt glimret jentene og mødrene med sitt fravær i avisspaltene. Dagsavisen Fremtiden har i flere dager forsøkt å få kvinnene i snakk, og har bedt styreledere Ali Ekiz om å få besøke avdelingen der jentene holder til. Kun Ayse Øzbal (20) har takket ja.

Les også:  Ser ingen problemer ved overnattingen

Ingen tvang

– Jeg gikk der fra jeg gikk i 6. trinn til 9. trinn. Men jeg var bare der i helgene. Jeg takket nei til å være der i ukedagene også, forteller Øzbal.

Hun bor i dag i Trondheim, der hun studerer til grunnskolelærer. Øzbal forteller at hun trivdes veldig godt på menighetens etterskoletilbud, og fortsatte der til hun ikke hadde lyst eller tid lenger.

– Jeg hadde det kjempefint. Det var veldig sosialt og jeg fikk mange gode venner. Vi lærte om Islam, å lese koranen, å be og  mye om det å være menneske rett og slett.  Vi drev med mange forskjellige aktiviteter - som kanonball, bowling, fotball og håndball - og fikk fire måltider om dagen. Etter middag kunne vi stort sett gjøre det vi ville.

Hvorfor er det så vanskelig å få noen av jentene til å snakke om dette?

– Jeg tror kanskje de er redde for å bli feiltolket, eller at avisene ikke skriver det de sier. Noen sier de er redde for å bli mobbet. Det er nettopp derfor jeg synes det er så viktig å bruke min stemme til å fortelle at jeg ikke hadde det slik det framstilles i mediene. Det var hundre prosent frivillig å bli med. Jeg valgte selv å starte og jeg valgte selv å slutte. Siden jeg både spilte gitar og saksofon var jeg ganske opptatt i hverdagene, og derfor passet det ikke for meg å være der mer enn i helgene.

Tror du deltakelsen der var like frivillig for alle de andre jentene også?

– Absolutt. I hvert fall opplevde ikke jeg det som om noen ble tvunget til å gå der. Det er jo veldig kjipt hvis det har hendt, men ingen av dem jeg kjenner derfra har gitt meg grunn til å tro det.

Les også: Utdanningsdirektør: – Utover dialog blir det et politisk spørsmål

Praktisk løsning

Flere av guttene som tidligere har uttalt seg om etterskole-tilbudet har fortalt at de også sto fritt til å holde på med andre fritidsaktiviteter. Øzbal sier det samme.

– Ja, jeg fikk alltid fri til konserter og familiemiddager og sånt. Det var bare å si ifra om det. En venninne som spilte håndball fikk fri til kamper og treninger. De var flinke til å tilrettelegge for oss.

Hvorfor skulle man overnatte der - borte fra foreldrene, som tross alt ikke bodde langt unna?

– Det er også opp til barna selv, og er vel bare en praktisk løsning. Det kan sammelignes med å overnatte hos en venn, og man kan uansett reise hjem når man vil - om man skulle få litt hjemlengsel for eksempel. De som bodde der i ukedagene var også innom hjemme etter skolen, før aktivitetene i menigheten startet.

Bak denne døren holder jentene i den tyrkiske menigheten til. Her får de leksehjelp og religionsopplæring - og mange overnatter flere dager i uka.

Bak denne døren holder jentene i den tyrkiske menigheten til. Mange overnatter flere dager i uka. Foto: Pernille Vestengen

Og hvorfor holdes jentene og guttene adskilt i hver sine bygg?

– Det kan nok ha å gjøre med at de overnatter, men dette er det ikke riktig for meg å svare på. Det må du spørre en av lederne om. Det viktige for min del er å få formidlet at barn og ungdom har det bra der, og at de ikke tvinges til å delta.

Når det gjelder koranskoler i utlandet sier Øzbal at hun kjenner ei jente som reiste til utlandet for å utdanne seg til kvinnelig imam, men som i dag studerer medisin. Selv ville hun heller utdanne seg her hjemme.

– Mange starter på videregående når de kommer tilbake igjen, eller de begynner å jobbe som imamer i moskeen eller på etterskoletilbudet. Men det hadde ikke jeg lyst til. Nå blir jeg i stedet grunnskolelærer, med hovedvekt på matte, naturfag og musikk.

Les også: – Det virker som om koranstudier har blitt populært blant jenter

Les også: – Helgheim viser bare at han ikke har peiling nå heller

Bare overnatting

Mustafa Ünsal, som har sittet i Drammen bystyre for Høyre siden 1995 og er styremedlem i Det Islamske Kultursenter Samfunn i Norge (DIKSIN), forteller at begge hans døtre benyttet seg av etterskoletilbudet ved Det Islamske Kultursenter. Han understreker at han her uttaler seg som privatperson og ikke har deltatt på politiske møter de siste fire år.

– Ja, de gikk dit lenge - begge to. De valgte selv å starte der da de var 12 år og skulle begynne på ungdomsskolen.  Om noen sier at dette tilbudet ikke er frivillig, må de nesten stå fram, for noe sånt kjenner i hvert fall ikke jeg til. Og hvis noen velger å gjøre dette annerledes for det stå for deres egen regning.

Mustafa Ünsal ser ikke noe galt ved at barna overnatter i menighetens lokaler flere ganger i uka.        Foto: Birgitte Simensen Berg

Ünsal sier døtrene utviklet seg som norsk-muslimer mens de gikk på etterskoletilbudet, og i dag er stolte av å være både drammensere, norske og muslimer. De utdanner seg nå til henholdsvis jurist og lektor.

Hvorfor er det nødvendig å overnatte hos menigheten - og ikke bo hjemme hos foreldrene?

– Det er egentlig en bagatell, og jeg ser ikke noe galt i det. Mine døtre overnattet tre-fire ganger i uka, men var jo innom hjemme etter skolen, så vi så dem hver dag. I helgene var de også hjemme - og noen ganger i en hel uke også. De bodde ikke hos menigheten - de bare overnattet der.

Les også: Kjenner seg ikke igjen i Frps framstilling

Ikke mystisk

Menighetens praksis har blitt kritisert for å legge til rette for parallellsamfunn og forhindre integrering. Slik oppfatter ikke Ünsal det.

– Hva menes med integrering? Det defineres jo forskjellig fra person til person - og ut ifra politisk ståsted. For eksempel har nok KrF og Frp ganske forskjellig syn på hva som kjennetegner en integrert person. På etterskole-tilbudet får de leksehjelp og religionsundervisning - og målet er at de skal gå videre til utdanning og jobb og bli selvstendige individer. Skulle de blitt bedre integrert uten utdanning og jobb?

Ünsal forteller at døtrene også drev med andre aktiviteter på fritiden - og at han ikke kjenner til at noen skal ha blitt bedt om å kutte ut andre interesser for å komme til menigheten hver ettermiddag.

Mange, spesielt jenter, blir sendt på koranskoler utenlands etter ungdomsskolen. Er dette noe du kjenner til?

– Det er foreldrene som sender dem, det er ikke noe menigheten bestemmer. Mine døtre valgte begge å reise til Tyrkia, og gikk der på religionsopplæring i omtrent et år. Deretter kom de hjem og tok videregående skole.

Hvorfor gjør man dette?

– For å bygge opp seg selv og bli bedre kjent med Islam. For å få jobb må de imidlertid utdanne seg videre, hvis de ikke vil bli koranlærere.  Det er ikke noe mystisk med dette, men ut ifra all støyen i mediene den siste tiden burde vi kanskje jobbe for å få på plass en slik religionsopplæring her i Norge i stedet. Det kan være på tide.

Menigheten ønsker å utvide og har gått til innkjøp av enda en eiendom i Drammen.

– Det er fordi vi ser en framtid her - og synes det er naturlig å satse her i landet. Det må jo bare være en fordel at vi investerer her og ikke andre steder, mener Ünsal.

Les også: – Typisk høyrepopulisme

Mer fra Dagsavisen