Innenriks

- Jeg blir rasende og forbanna

TRE ÅR ETTER: - Vi har fått en oppblomstring av ekstreme ytringer. De har fått et spillerom under paraplyen som kalles mer åpenhet og demokrati, mener foreldre av overlevende.

- Når vi som et demokratisk samfunn håndterer det slik at de samme kreftene som har drept 77 mennesker får et spillerom som vi skal møte med dialog, tror jeg vi går for langt i å holde fast på den konforme måten å håndtere 22. juli på, sier Trude Andreassen og Lasse Kristiansen.

Den 22. juli 2011 hadde de et barn og et fosterbarn på Utøya. Etter noen grusomme timer på øya kom begge to til slutt hjem igjen. I ettertid har begge foreldrene engasjert seg i støttegruppa. De gikk i rosetog, sang «Barn av regnbuen» på Youngstorget med titusenvis av andre, og fulgte rettssaken tett fra tilskuerplass.

Men nå, tre år etter, blomstrer fortsatt hatet og de ekstreme holdningene som la grunnlaget for terroren i både sosiale og tradisjonelle medier. Nå spør foreldrene seg om kompromissløs åpenhet og demokrati fortsatt er riktig reaksjon for å takle terroren.

- Vi har sett at kreftene som sto bak 22. juli har fått en uforholdsmessig stor plass i offentligheten. Det hadde kanskje vært modigere å si at vi ikke ønsker den debatten, si at nok er nok, sier Kristiansen.

Åpenhet

Tidligere i sommer manet partisekretær i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen, til et ordentlig oppgjør med holdningene bak 22. juli. «Vi har tatt et oppgjør med handlingene. Nå må vi ta et oppgjør med holdningene» sa han i et intervju med Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Kristiansen og Andreassen stiller seg hundre prosent bak utsagnet.

- Vi har fått en oppblomstring av ekstreme ytringer. De har fått et spillerom under paraplyen som kalles for åpenhet og demokrati. Når vi ikke får møtt de kreftene på en skikkelig måte som reflekterer frustrasjonen til oss som har opplevd dette, da blir vi så veloppdragne at vi tar knekken på oss selv. Både som individer og som samfunn, sier de.

Sinne

Den siste tida har det vært store uenigheter og stridigheter knyttet til 22. juli. Debatten om Utøya skal fredes eller ikke, har til tider vært svært opphetet, og reaksjonene rundt minnesmerkeplasseringen har til dels vært ufine. AUF og Eskil Pedersen har mottatt trusler og hatmeldinger. Politiet og helsevesenet har fått kjeft.

- Det har blitt akseptert å komme med fæle utsagt mot AUF og Eskil Pedersen for at han dro fra øya. Datteren vår er blitt stilt spørsmålet om hvorfor hun overlevde og hvorfor hun ikke gjorde mer der ute. Det er utrolig provoserende, og det er tanker hun selv har måttet slite med i lang tid, sier Andreassen.

Foreldrene tror noe av grunnen er at det ligger et latent sinne hos dem som opplevde 22. juli som ikke har fått utløp på grunn av måten vi taklet terroren.

I dagens kronikk stiller de spørsmålet om hvor sinnet som skulle vært retta mot Breivik er. Selv er de usikre på hva svaret er.

- Jeg har tenkt over det, og jeg har aldri vært sinna på ham. Jeg føler ingenting for ham, sier Andreassen.

- Jeg er på sett og vis sint på ham, men først og fremst på de kreftene som ligger bak. På de folka som har den samme ideologien, og som har løftet fram det som til slutt skjedde 22. juli. Jeg blir sint når jeg tenker på hva slags spillerom de har i samfunnet. Og jeg blir rasende forbanna når Fjordmann får økonomisk støtte. Det er en pervertert form for håndtering av ytringsfriheten, sier Kristiansen.

Ufrihet

Foreldrene tror vi er blitt et offer for vår egen måte å sørge for å beholde et åpent og fritt samfunn på.

- Det blir så fritt at vi skaper ufrihet. De ekstreme skaper ikke frihet, de skaper ufrihet for alle som er redde og som frykter for trakassering og overgrep. Det klarer vi ikke møte på en annen måte enn å gi dem penger fra Fritt Ord. Der kjenner jeg et sinne, sier Kristiansen.

De mener mediene, politikere og enkeltindivider har et ansvar for 
å si stopp.

- Avisene må gi mindre plass til ekstreme meninger. Det hadde hjulpet mye. Alle har ytringsfrihet, og det skal man ikke rokke ved. Men det er synd om det skal gi plass til grums som kan spres over alt. Er man interessert i å lese den type rasisme får man heller oppsøke rasistenes blogger, og ikke benytte media, sier Andreassen

- Den politiske ledelsen av landet må si at «dette ønsker vi ikke», sier Kristiansen.

stian.fyen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen