Jakter på ville inntektskilder

Jon Georg Dale (Frp) ønsker derfor en mer offensiv forvaltning av både hjort, elg, villrein og rådyr.

Mange muligheter

Slik ser han for seg at dette kan skje:

* Omfanget av hjorteoppdretten kan flerdobles i løpet av få år.

* En slik vekst kan føre til etablering av flere viltslakterier, noe som vil lette både leveringen og distribusjonen av viltkjøttet.

* Det ligger et stort forretningspotensial i å skyte en større andel av hjorteviltet som blir tillatt felt, enn det som så langt har vært tilfellet.

* Salg av jaktrettigheter kan bli enda bedre butikk for grunneierne. Det kan blant annet skje ved et samarbeid mellom dem for å utvikle mer omfattende og attraktive jakttilbud.

* Også det å få på plass flere overnattingsmuligheter og andre tilleggstjenester til jegere, kan bidra til å styrke verdiskapningen.

Dale tror ikke det vil by på problemer med å bli kvitt selv veldig mye mer viltkjøtt, hvis han lykkes med sine ambisjoner.

– Jeg tror vi bare har sett starten på et sterkt voksende marked. Dette er magert og rent kjøtt som er etterspurt. I dag må vi importere store deler av forbruket, påpeker han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Betalingsvilje

Kjøtt- og delikatessebutikken Strøm-Larsen på Torshov i Oslo. På ei fjøl ligger det tre spekepølser. Daglig leder i Norsk Hjortesenter, Johan Trygve Solheim, tar fram kniven og skjærer kjapt noen skiver. Butikksjef Erik Sørensen følger nøye med i det Dale velger en smakebit.

Et øyeblikk senere smiler landbruksministeren fornøyd. Men det skulle bare mangle. Han lagde selv spekepølsa da han besøkte Solheim i mai.

– 100 prosent hjortekjøtt. Det er bare litt salt i tillegg, forteller Solheim.

Tydelig spent ber han de frammøtte smake på en av de andre spekepølsene.

– Denne er nyutviklet og trenger nok noen justeringer. Den består av 90 prosent hjortekjøtt og 10 prosent selspekk, forteller Solheim.

I likhet med landbruksministeren har han stor tro på at slik innovasjon og også nytenkning på andre måter, kan bidra til å gjøre kjøtt fra hjortevilt langt mer vanlig på norske middagstallerkener.

– Men ikke som hverdagsmat, understreker Solheim.

– Vi snakker om dyre produkter?

– Ja, men vi kjøper jo Serranoskinke til 1.000 kroner kiloet også, så betalingsviljen og enda viktigere, betalingsevnen, er der, svarer Solheim.

Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge, bekrefter at folk vil ha vilt.

Etterl yser mer kjøtt

– Vi selger spesielt mye rein, men også hjort og elg er populære produkter vi kunne ha solgt mer av, forteller han.

– Utfordringen er nettopp det ministeren er opptatt av, å få tilgang på nok kjøtt til butikkene våre. Dette henger igjen sammen med at man må ha fornuftige varestrømmer som ikke minst ivaretar matsikkerheten. Dyrene skytes jo i skogen og da må det på plass slakteløsninger og levering som ivaretar våre kunders mattrygghet, fortsetter Kristiansen.

I fjor var det over 142.000 jegere som la ut på jakt, ifølge Statistisk sentralbyrå. De færreste av oss andre fikk nyte godt av fulltrefferne.

– Bare en forsvinnende liten del av kjøttet går til omsetning, opplyser Espen Farstad, informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund.

– Det reflekterer grunneierstrukturen i Norge. Når det drives hjortejakt på Vestlandet, er det på mange små eiendommer som har kvote på 1-2-3 dyr. Da eter man hjorten sjøl i stedet som å kjøre den til et viltslakteri som kan ligge mange timers kjøring unna.

Forsker advarer

– Hvordan kan man få mer av kjøttet ut i dagligvarebutikkene?

– Dette krever god grunneierorganisering og et samarbeid om større jaktområder, slik at mer vilt kan sendes til viltslakterier. Vi har jo allerede systemer for levering av melk, egg og andre produkter i områder med spredt bosetting, så dette bør det være mulig å få til.

Men ikke alle er like begeistret ved tanken på en mer omfattende jakt på hjorteviltet.

– Det skytes i dag langt færre dyr enn det blir gitt kvoter til. Hvis alle var blitt skutt, ville bestandene tilnærmet ha blitt utryddet, sier seniorforsker Erling Johan Solberg ved NINA, Norsk institutt for naturforskning.

– Hvorfor er da kvotene så store?

– Det er ingen forventning om at hele kvoten skal tas ut. Kvotene tildeles ut i fra erfaring med hvor mye som blir felt, og deler av kvoten kan flyttes til neste jaktperiode.