Jakter på det gode barnehageliv

Den rødgrønne regjeringen har sørget for full barnehagedekning. Fram mot neste valg vil kampen om småbarnsforeldrenes gunst i stor grad handle om hvem som kan love poden best kvalitet og innhold i barnehagehverdagen.

I hovedstaden har Oslo Ap startet sitt barnehageprosjekt 2012. Ifølge varaordfører og gruppeleder for Arbeiderpartiet i bystyret, Libe Rieber-Mohn, må det gjøres en solid innsats på tre fronter. Dette er noen av tiltakene Oslo Ap vurderer:

* Kompetanse: Felles kompetanseplan for alle ansatte i oslobarnehagen, bedre tilrettelegging for etter- og videreutdanning og krav om kvalifisert ledelse i barnehagen.

* Rekruttering/bemanning: Bedre karrieremuligheter, mer spesialisering blant medarbeiderne og utstrakt bruk av frivillige seniorer.

* Kvalitet: Kulturskolen og idrettslag inn i barnehagen, kartlegging av barna på viktige områder og omreisende team med spesialkompetanse der det ikke er nødvendige lokale ressurser.

Vil ikke kartlegge alle

- Vi vil utforme vår nye barnehagepolitikk ved å be om råd fra barnehageansatte, foreldre, forskere og andre for å skape landets beste barnehage, sier Libe Rieber-Mohn.

Da hun nylig besøkte Etterstadjordet barnehage, var det første stopp i jakten på det gode barnehageliv. Dagens tema var kartlegging av barnas språkferdigheter. I likhet med mange andre barnehager, bruker Etterstadjordet Tras, eller «Tidlig registrering av språkutvikling», som er det mest brukte programmet for å få mer kunnskap om barnas språkutvikling og oppdage barn som sliter så tidlig som mulig.

- Er dette et godt verktøy for systematisk kartlegging? ville Ap-politikeren vite.

Vel vitende om at hennes egen regjering har foreslått frivillig språkkartlegging av alle 3-åringer i stortingsmeldingen om spesialundervisning, som ble lagt fram i fjor.

- Tras krever kompetanse og tar veldig mye tid. Vi har gått bort fra at alle barna skal kartlegges med Tras. Isteden bruker vi det som et supplement når pedagogene har meldt sin bekymring for barnets utvikling, sier teamleder Ane Irgens.

Med 132 barn, 35 ansatte og full førskolelærerdekning, er basebarnehagen på Etterstadjordet heldig stilt.

- God pedagogtetthet gjør oss trygge på at vi har kompetanse til å oppdage barn som trenger ekstra språkstimulering. I tillegg gir det sterke faglige diskusjoner, mener Irgens, som får støtte av kollega og teamleder Nina Getz.

Ifølge de erfarne pedagogene har unntaket vært Tras-testing av barn med minoritetsbakgrunn på deres eget morsmål.

Språkmiljø viktigst

- Der har vi fått mange aha-opp levelser. Barn som tilsynelatende ligger etter i utviklingen på flere områder, viser at de er helt på høyden med jevnaldrende når vi bruker deres eget morsmål som utgangspunkt, forteller de to.

Slik er det ikke i alle Oslos 850 barnehager, der pedagogmangel, ufaglærte assistenter og språksvake ansatte er en del av hverdagen for mange av byens 35.000 barnehagebarn.

- For disse barnehagene kan omreisende team med språkkompetanse gi barnehagen det språkløftet de mangler ressurser til å gjennomføre på egen hånd, mener Rieber -Mohn.

I likhet med Irgens mener Getz det er viktigere å kartlegge språkmiljøet i hele barnehagen, enn å kartlegge hvert enkelt barn alene. Dette fordi det skaper en språklig bevissthet som kommer alle barna til gode.

- Vi driver språklek og læring både i garderoben og på stellebordet. Samspill i hverdagssituasjonene gir ofte det beste bildet på hvor barnet er i språkutviklingen, mener de to.

Et synspunkt mange språkvitere støtter fordi de mener Tras ikke fanger opp kompleksiteten i barnets språk.

- Samtidig er det viktig å kjenne barnet godt før en Tras-kartlegging. Barnet må være trygg på den voksne og miljøet for å kunne vise hele sin språklige kompetanse, understreker Ane Irgens.

Aps Libe Rieber-Mohn vil lytte til fagfolkenes råd.

- Flere og flere barn oppholder seg stadig lenger i barnehagen. Desto viktigere er det for utviklingen deres at kvaliteten på læring, lek og omsorg er god, understreker hun.

karin.fladberg@dagsavisen.no