Jagland: – Norske IS-kvinner har rett til rettergang i Norge

Av Bibiana Piene

Retten er nedfelt både i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), påpeker han.

– De er statsborgere av Norge, og vi har garantert alle borgere en rettferdig rettergang. Det er et grunnprinsipp i rettsstaten, og noe Norge er forpliktet til å etterleve, sier Jagland til NTB.

– Men så lenge de sitter der de sitter, får de ikke oppfylt denne retten, slår Jagland fast.

– Denne saken kunne simpelthen blitt løst på dette grunnlaget. Debatten er blitt veldig følelsesladd, men hvis man bringer det ned på et nøkternt, statsrettslig plan, unngår man at det går politikk i det. Da blir det bare et spørsmål om å forholde seg til loven.

Les også: 17 tidligere statsråder krever at regjeringen henter Syria-barna hjem

Strides innad

PST har anslått at det er rundt 20 fremmedkrigere med norsk tilknytning i Syria og Irak, inkludert de norske kvinnene som har vært gift med dem. I tillegg befinner det seg mellom 30 og 40 barn med norsk tilknytning i området.

Innad i regjeringen strides partiene om hva som skal skje med disse. Men tidligere i sommer slo Utenriksdepartementet fast at det ikke er aktuelt å hente hjem voksne fremmedkrigere eller barn som er sammen med dem. Det gjelder blant annet en syk, norsk gutt og hans terrormistenkte mor i al-Hol-leiren, trass i bekymringer for guttens liv.

– Hvordan synes du regjeringen så langt har håndtert denne saken?

– Det har jeg ingen kommentar til. Mitt anliggende er å peke på de forpliktelsene man har påtatt seg, og at man må oppfylle slike helt grunnleggende prinsipper.

– Tar feil

Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim mener Jagland tar feil. Han peker blant annet på at det sitter en rekke nordmenn fengslet i ulike land rundt om i verden, dømt for forbrytelser begått i det landet de soner.

– Jeg kan ikke skjønne at Thorbjørn Jagland faktisk mener at IS-terroristene har krav på en rettergang i Norge. For det første er det slik at forbrytere straffeforfølges og dømmes der forbrytelsen har funnet sted. Det gjelder nordmenn i utlandet, og utenlandske statsborgere som begår kriminalitet i Norge. Vil Jagland gjøre et unntak for IS-terroristene, spør Helgheim.

Han mener det heller bør legges til rette for en omfattende rettsprosess i Syria og Irak.

– Her bør Norge bidra med penger og andre ressurser for å få slike domstoler på plass, sier Helgheim.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ingen tro på internasjonal domstol

Jagland, som er i Arendal for å delta på en rekke arrangementer under Arendalsuka, peker også på EMKs artikkel åtte, som går på retten til familiegjenforening og familieliv.

– Det berører jo spørsmålet om man kan skille IS-barna og mødrene deres, sier han.

Han har ingen tro på å opprette en internasjonal domstol for å løse disse sakene.

– Slike domstoler har jo kommet i stand når statene selv ikke har kunnet ta seg av rettergangen. Men det er jo ikke tilfellet her, sier Jagland.

Både Redd Barna, Human Rights Watch og FN har tidligere i sommer karakterisert forholdene i al-Hol-leiren som forferdelige og bedt land som Norge om å ta hånd om egne statsborgere som befinner seg der.