– Ja, vi vil sove lenger

Av Karin Lillian Fladberg og Tom Vestreng

• Mindre fravær
• Færre elever med psykiske plager
• Et løft for elevenes skoleprestasjoner

Det er noen av gevinstene forskere i flere land, som har forsket på tenåringer, søvn og prestasjoner, finner ved å gi ungdommer mulighet til å sove litt lenger før skoledagen starter.

I lørdagens Dagsavisen tok kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen til orde for at norske politikere må la resultatene fra omfattende internasjonal forskning synke inn (bokstavelig talt red.anm.) - og ta i bruk «utsatt skolestart» i kampen mot frafall, psykiske helseplager, stress og svake matteprestasjoner.

Lærernes egen leder, Steffen Handal, er positiv til skolestart ved ni-titiden.

LES OGSÅ: – Frafallet starter i førsteklasse

– Kan bidra positivt

– Dette er interessant, og noe jeg mener bør prøves ut gjennom forsøk.

– Det er ingenting verken i arbeidstidsavtalen for lærerne, eller dagens lovverk som hindrer denne type forsøk, sier Handal.

Fortsatt dropper om lag 30 prosent ut av videregående skole. Om utsatt skoledag kan snu frafallstrenden sier Handal:

– Jeg tror det er lettere på idéstadiet enn i praksis, men det kan bidra i positiv retning. Det er også derfor dette bør testes ut. Premisset er at initiativet må komme fra skolene selv, sier han.

Ifølge nevropsykolog Daniel Siegel handler typisk ungdomsatferd ikke om løpske hormoner, men om biologi. I tida fra rundt 14 års alder og fram til vi er 24, forskyves døgnrytmen med opp til tre timer. Når en ungdom må ut av senga klokka sju om morgenen, tilsvarer det om vi voksne skulle stå opp ved firetiden – da de fleste av oss vil mene at det fortsatt er natt.

En sammenstilling av tilgjengelig forskning på feltet støtter ifølge forskerne en politikk for å innføre skolestart senere på dagen.

Leder i Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen, mener norsk skole og norske politikere må ta forskningen innover seg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Defensivt

– Det er to sentrale områder i skolen som potensielt kan gi store endringer; måten skoledagen organiseres på og vurderingssystemet. Begge deler har stått bortimot uendret i årevis. Hvis ingen er villig til å gå i dybden og tenke nytt på disse områdene, men bare skraper i overflaten, er jeg redd vi heller ikke vil se noen endring i frafall og andre utfordringer skolen sliter med, sier Hansen, som etterlyser en mer offensiv holdning fra kunnskapsministerens side.

På spørsmål om skoledagen bør forskyves for ungdom i «Politisk kvarter» på NRK P2 i går morges, uttalte Torbjørn Røe Isaksen (H):

– Det kan hende. Jeg har faktisk tenkt at det er rart ingen skoler forsøker seg på det.

Noen føringer eller initiativ fra regjeringens side blir det ikke snakk om:

– I likhet med mange andre saker mener jeg kommunene og skolene kan finne ut dette selv, uten å få dekreter fra nasjonalt hold. Men det er muligheter – og hvis man vil gå et steg lenger så er det mulig å søke om forsøk for å få det til, sa Røe Isaksen.

– Defensivt, mener elevlederen.

LES OGSÅ: – Mange elever vil droppe ut

Tviler på gevinst

– Istedenfor å initiere forskningsbasert utprøving i samarbeid med en forskningsinstitusjon, gjør Røe Isaksen det han pleier å gjøre; la være å ta styringen. Med tanke på de utfordringene skolen står overfor synes jeg det er rart at han tar seg råd til ikke å være mer interessert og framoverlent, sier Kristoffer Hansen i Elevorganisasjonen.

På Elvebakken videregående skole i Oslo møter Dagsavisen to elever som gjerne hadde sett at første time startet senere enn kvart over åtte, slik det er i dag.

– Det hadde gjort at elevene hadde fått bedre tid på morgenen, sier Synnøve Borgersen (16).

Klassevenninne Astrid Flaten (17) tviler likevel på om senere skolestart ville gitt gevinst:

– Begynner du senere, vil du også legge deg senere om kvelden, sier hun.

– Mange vil nok uansett velge å sove helt til de må opp for å rekke skolen, og være trøtte uansett når de begynner, supplerer Synnøve Borgersen.

Bortsett fra en dag i uka, slutter jentene halv fire hver dag.

– Begynner vi senere, vil vi slutte senere. For elever som har jobb utenom, er ikke dette nødvendigvis så gunstig, mener de to.

– Forutsetter enighet

Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl i Skolelederforbundet sier dette om forslaget:

– Der det er enighet lokalt kan det være verd å prøve ut, forutsatt at uheldige praktiske konsekvenser er hensyntatt.

– Skoleskyss, lærernes arbeidstid og elevenes leksearbeid i kombinasjon med andre fritidsaktiviteter, er eksempler på områder som kan by på organisatoriske utfordringer hvis skoledagen forskyves, sier Hvidsten Dahl.

I tillegg mener hun en forskyvning av lærernes arbeidstid vil kunne få konsekvenser også for både SFO og barnehagetilbud.

LES OGSÅ: Sliter psykisk, slutter på skolen