Isbjørnen er avhengig av havisen for å kunne jakte på selen den lever av. Det at havisen nå smelter, er derfor dramatisk for den allerede rødlistede arten. FOTO: FLORIAN SCHULZ/WWF-US

Isbjørnene smelter vekk

KLIMAENDRINGENE: Det beste vi kan gjøre for isbjørnen, er å sørge for kutt i utslippene av klimagasser, sier den anerkjente isbjørnforskeren Geoff York.

- Reduksjoner i utslippene er nødvendig for å sikre bestanden av isbjørn. Havis som smelter på grunn av dramatiske klimaendringer, har allerede gjort tilværelsen vanskelig for mange isbjørner. Isbjørnen er helt avhengig av havis for å finne mat og for å forflytte seg, blant annet til stedene hvor den føder, forteller Geoff York.

 

Les også: - Vi kan ikke vente på et mirakel

 

Skal finne hiene

Nylig var amerikaneren, som jobber for WWFs Global Arctic Programme, i Oslo før han skulle reise til Svalbard. Her sluttet han seg til en ekspedisjon i regi av Norsk Polarinstitutt, som WWF støtter og samarbeider med. I dagene framover skal ekspedisjonen samle inn data om Europas vestlige isbjørner.

- Vi skal blant annet forsøke å finne hiene hvor binnene føder ungene sine, forteller York.

I hele verden finnes det mellom 20.000 og 25.000 isbjørner. I 2004 holdt nærmere 3.000 av disse isbjørnene til på Svalbard og i Barentshavet, ifølge tellinger gjennomført av Polarinstituttet.

Hvor mange som lever der i dag, vet ingen. Planen var å fortsette å telle isbjørnene hvert femte år. Det ble det ikke penger til.

 

Offer for storpolitikk?

- Nå har vi fått signaler fra Klima- og miljødepartementet om at det kan bli penger til en ny telling neste år, men ettersom det er snakk om en felles norsk-russisk bestand, må vi inn på russisk territorium, forteller seniorrådgiver Dag Vongraven ved Polarinstituttet.

På grunn av krisen i Ukraina føler han seg ikke trygg på at russerne uten videre vil stille seg positive til å bidra til en ny isbjørntelling. Isbjørnen kan dermed bli offer for et storpolitisk spill.

 

Les også: Går ut av skolen som klimaskeptikere

 

Færre hi

Ekspedisjonen som York nå deltar i, er del av Polarinstituttets isbjørnprogram. I fjor fant forskerne bare to isbjørnhi på Kongsøya på Svalbard. Tidligere år har det ikke vært uvanlig å finne opp til 50 hi i samme område, ifølge Polarinstituttet.

- Vi antar at binnene har hi andre steder enn før. Vi skal nå forsøke å finne ut om de er på vei nordover på grunn av havisen som trekker seg tilbake, forteller York.

Isbjørner på flyttefot kan føre til at de havner i mer bebodde områder. Det har allerede skjedd i Alaska, hvor York bodde i perioden 1990 til 2011.

- En av utfordringene da blir å få til fredelig sameksistens. I mange mindre samfunn i de aktuelle områdene har de lav toleranse for isbjørn fordi de oppfattes som farlige dyr, forteller York.

 

Les også: - Kan ikke lære elever lavutslipp

 

Nysgjerrige

Han har fanget inn, merket og undersøkt hundrevis av isbjørner i løpet av sin tid som forsker.

- Hva slags erfaringer har du selv med isbjørnene?

- Isbjørner er nysgjerrige dyr som vanligvis ikke er ute etter trøbbel. Det har skjedd flere ganger når vi har landet med helikopter etter å ha skutt bjørner med bedøvelsespiler, at vi etterpå har sett spor etter andre isbjørner rundt helikopteret. Mens vi har holdt på med de bedøvede isbjørnene, har andre isbjørner kommet og gått igjen uten at vi har lagt merke til dem.

 

- Under press

Isbjørnen er den eneste av verdens åtte bjørnearter som utelukkende livnærer seg på kjøtt, for det meste selkjøtt. Jakten foregår i hovedsak ute på havisen. Fordi havisen forsvinner på grunn av klimaendringene, kan også to tredeler av verdens isbjørner være borte innen 2050, ifølge amerikanske forskere.

Jan-Gunnar Winther, som er direktør ved Polarinstituttet, vil ikke gå god for dette anslaget, men understreker at «det er ingen tvil om at arten er under sterkt press» og at «situasjonen er kritisk» for isbjørnen.

 

Dobbel stress

- Klimaendringene er sterkere i Arktis enn i andre deler av verden. Det fører til store endringer i hele økosystemet, for alt fra plankton og fisk til isbjørn. Samtidig utsettes isbjørnene for en dobbel stressituasjon på grunn av luftstrømmer som fører miljøgifter fra deler av Europa, Amerika og Asia til Arktis, påpeker Winther.

- Vil en reduksjon i utslippene av klimagasser være viktig for isbjørnen?

- Absolutt. Vi må få ned utslippene, svarer Winther.

Da IPCC, FNs klimapanel, presenterte sin første delrapport om klimaendringene i fjor, var han en av hovedforfatterne.

tor.sandberg@dagsavisen.no