Innenriks

Insektarter kan bli utryddet

I mai starter overvåking av insekter. Også hver og en av oss kan være med på å redde dem.

Bilde 1 av 3

Truede insekter har lenge kommet i skyggen av andre truede arter, som fjellrev, ulv og lomvi, men i februar ble det en endring på det. Da omtalte tidsskriftet Biological Conservation en studie som vekket mye oppmerksomhet og førte til stor bekymring. Den viser at over 40 prosent av verdens insektarter er i tilbakegang, og at de på sikt kan bli fullstendig utryddet.

Les også: Forskere frykter kollaps i naturen

– Kunnskapsmangler

Rødlista for truede arter i Norge bekrefter at utviklingen ikke går insektenes vei. Den omfatter hele 1.163 truede insektarter og 655 som er nær truet.

Hvorfor vi har havnet i denne alvorlige situasjonen, er på ingen måte klart.

– Vi har store kunnskapsmangler om dette viktige nivået i økosystemet, erkjenner seniorrådgiver Per Johan Salberg i Miljødirektoratet.

Noen av de hvite flekkene på dette kunnskapskartet vil forhåpentlig snart forsvinne, i og med et prosjekt i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– I fjor utredet vi behovene og mulighetene for en landsdekkende insektovervåking. I år gjennomfører vi en liten test av et opplegg for å kunne ta en del praktiske avgjørelser om metodikken, forteller NINA-forsker Jens Åström.

– Vi er i gang med uttestingen allerede, og rent praktisk vil vi sette ut de første fellene en gang i mai. Vi vil teste ut ulike innsamlingsmetodikker fram til juli.

– Hvor skal innsamlingen av insekter skje?

– Vi legger årets arbeid til Trøndelag og fokuserer på skogs- og jordbrukslandskap. Cirka 20 lokaliteter kommer til å besøkes i år.

– Hvilke arter skal overvåkes?

– I prinsippet alle typer, men fellene vi bruker er konstruert som et slags telt av netting, som i hovedsak samler flyvende insekter. Med andre ord blir det mye fluer og veps i bred forstand, det vil si årevinger. I skogen vil vi også bruke såkalte vindusfeller, der flyvende insekter flyr inn i en loddrett skive og faller ned i en oppsamlingsbøtte. Vindusfellene samler særlig biller, som er en viktig gruppe i skogen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Svært verdifull

I fjorårets utredning, som ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, anslår NINA at totalt 400 lokaliteter bør undersøkes i løpet av fire-fem år for å finne ut hvordan insektbestandene utvikler seg.

– Med tanke på de store forandringene som har skjedd i arealbruken de seneste tiårene, hva som ventes av menneskelig påvirkning av naturen i framtiden og de alvorlige rapportene som kommer om nedgang i insektbestandene internasjonalt, er det på tide å komme i gang med en ordentlig overvåking også i Norge, mener Åström.

Per Johan Salberg i Miljødirektoratet er enig.

– En nasjonal overvåking av insekter vil være svært verdifull for å kunne si noe sikkert om endringer i insektbestandene, om hvilke påvirkningsfaktorer som forårsaker disse endringene og om det er ulike trender for ulike arter/artsgrupper og for ulike geografiske områder, påpeker han.

Ifølge NINA vil den årlige kostnaden ved en slik eventuell nasjonal overvåking beløpe seg til om lag 20 millioner kroner.

– De endelige anbefalingene fra NINA vil foreligge i desember 2019. Vi må komme tilbake til hvordan årets uttesting skal følges opp etter at vi har fått rapporten om den, sier Salberg.

Saken fortsetter under bildet.

også anbefalt: Insekter, som humler, trives i selskap med blåknapp. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Insekter, som humler, trives i selskap med blåknapp. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Les også: Bygger ned så fjæra fyker

– Viktig blomsterprakt

Insektdøden er også noe som i høyeste grad opptar Kristina Bjureke, universitetslektor og botaniker ved Naturhistorisk museum i Oslo.

– Hvis insektene blir borte, vil det blant annet gå ut over produksjonen av frukt og mange andre plantebaserte matvarer, påpeker hun.

Dette slår også motsatt vei.

– Forsvinner én plante, forsvinner en håndfull insekter.

For å sikre mange ulike typer insekter gode levekår, er det derfor nødvendig med et mangfold av planter. Det bør både alle med balkongkasser, alle hageeiere og alle andre som disponerer grøntområder, det være seg borettslag, kommuner eller andre, merke seg.

– Det er veldig viktig med blomsterprakt hele sesongen, med ulike planter som blomstrer fra april til oktober, slik at insektene hele tiden finner pollen og nektar, og det grønne matfatet ikke blir stengt i perioder, understreker Bjureke.

Les også: Dukker horndykkeren under?

Striglet plen

I dag «syndes det» i stor grad mot dette.

– Ikke noe er så trist som en striglet plen, i stedet for en blomstereng, sier Bjureke.

– Hvordan kan en plen bli en blomstereng?

– Da må du først fjerne om lag ti centimeter av det øverste jordlaget, for å bli kvitt de lange gressrøttene. Hvis ikke vil gresset utkonkurrere blomsterplantene. Du skal heller ikke fylle på med feit jord. Jorda skal blandes ut med sand eller grus for det er når jorda er næringsfattig at mange aktuelle norske blomsterplanter vil trives.

Bjureke anbefaler også lokale frø fra ville panter for å restaurere slike områder.

I 2013 skrev Iselin Stalheim Møller denne kommentaren, som gikk som en farsott: "Biene dør som fluer. Det kan også bli vår død"

Elvestuen vil avvente oppsummeringen

– Det er ingen tvil om at insektene er truet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

– Vi får stadig mer kunnskap om insekter og hva som påvirker dem. Tidligere denne uka kom Norsk institutt for naturforskning med en rapport som viser at klimaendringer allerede har ført til forandringer i humlesamfunn i norske fjell. Det er ingen tvil om at insektene er truet fordi leveområdene forsvinner og klimaet blir varmere. Det er alvorlig, fordi insektene har en viktig rolle i økosystemene, ikke minst med å pollinere matvekster, påpeker Elvestuen.

– Må avveies

Likevel vil ikke Elvestuen love en landsdekkende overvåking av utviklingen av insektbestandene nå.

– Prøveprosjektet i år gir verdifull mulighet til å prøve ut metoder og finne ut av kostnader, før vi vurderer om vi skal sette i gang overvåkning i en større skala. Vi vil ta en endelig beslutning om landsdekkende overvåking når vi har fått resultatene fra prøveprosjektet, sier Elvestuen.

– Er det noe som tilsier at det ikke er nødvendig med en landsdekkende overvåking?

– Det er mange måter å rigge en overvåkning på, både når det gjelder metodebruk og hvilke arter som bør overvåkes. Overvåking av insekter må også avveies mot andre overvåkingsbehov. Prøveprosjektet i år vil gi grunnlag for de prioriteringene vi må gjøre, svarer Elvestuen.

Les også: Får vi solbær uten farge?

– Andre prosjekter

– Miljøforvaltningen gjennomfører også andre viktige prosjekter for å øke kunnskapen om norsk natur generelt og forholdene for insekter. Vi er godt i gang med å kartlegge naturtyper for å lage et økologisk grunnkart som skal være basisen for all arealforvaltning, fortsetter han.

– Internasjonalt samarbeid er også svært viktig. Neste år skal verdens miljøministre samle seg i Kina for et stort naturtoppmøte. Her skal vi vedta nye globale mål for naturen. Denne avtalen kan sammenlignes med Paris-avtalen for klima. Norge har allerede markert seg som aktive i prosessen, og arrangerer blant annet Trondheimskonferansen om naturmangfold i sommer. Her inviterer vi 4-500 internasjonale deltakere og forhandlere fra over 100 land. Det internasjonale arbeidet er høyt prioritert fra min side, og jeg har også invitert mange miljøministre til å delta i Trondheim.

Ti anbefalte ville planter

Disse sørger for sammenhengende blomsterprakt fra vår via sommer til høst:

Selje

Marianøkleblom

Engtjæreblom

Oksetunge

Prestekrage

Engknoppurt

Rødknapp

Skogkløver

Oregano

Bergmynte

Blåknapp

Sjekk blomstermeny.no  for flere tips og råd.

Ti anbefalte hageplanter

Vinterblom

Julerose

Krokus

Vårlyng

Blomkarse

Vortemelk

Lavendel

Purpursolhatt

Storhjortetrøst

Høstlyng

Mer fra Dagsavisen