Innvandrere på sosialhjelp kan få krav om norskkurs

– Jeg er bekymret for at altfor mange innvandrere står utenfor arbeidslivet og er passive trygdemottakere. Det er ikke bra verken for den enkelte, eller for samfunnet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til Aftenposten.

Nylig publiserte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at innvandrere mottar over halvparten av all sosialhjelp i Norge, og i Oslo er andelen enda høyere. Særlig er det personer fra Asia og Afrika som mottar slik økonomisk støtte, viser tall fra 2017.

Hauglie mener mange blir stående utenfor arbeids- og samfunnslivet nettopp fordi de kan for dårlig norsk, og hun frykter at innvandrere og flyktninger blir en egen underklasse i Norge. Derfor ønsker regjeringen krav om norskkurs for innvandrere som får sosialhjelp. I tillegg ønsker man også å pålegge de over 30 år en plikt om aktivitet som vilkår for å få sosialhjelp. Det er to år siden regjeringen innførte aktivitetsplikt for unge sosialmottakere under 30 år.

– Vi har i dag aktivitetsplikt for dem under 30 år, og foreløpig ser det ut til å fungere veldig bra. Det er færre under 30 år på sosialhjelp, viser tall fra SSB. Derfor vil vi nå utvide ordningen og også stille krav om aktivitet til dem over denne alderen, sier Hauglie.

– Og da vil vi også stille krav om norskopplæring som vilkår for innvandrere som ikke behersker norsk godt nok, sier hun.

Aktivitetsplikten innebærer at det er mulig å holde tilbake penger for dem som motsier seg aktivitet. Ifølge Granavolden-plattformen ønsker regjeringen også å utrede et system med fast aktivitetsplikt for unge på andre ytelser – unntatt uføretrygd. (NTB)

Les også: Kriseminister uten tid å miste