Seks år er gått siden det som skulle bli et paradigmeskifte i norsk skolevesen ble innført: Kunnskapsløftet. Siden da har reformen testet elevene, mens nå har det vært forskernes tur til å evaluere skolereformen: Hva fungerer og hva fungerer ikke? Ti forskningsstudier koker ned til disse sluttresultatene som ble lagt fram i går:
Dette har vi oppnådd
* * Vi har fått god kjennskap til hvordan norsk skole fungerer og hvordan elevene gjør det i ulike fag gjennom økt testing. Dette er historisk nytt, og et materiale vi ikke har hatt tidligere.
* * Kunnskapsløftet har satt styring og ledelse på dagsorden, og arbeider nå med blikk på hva elevene lærer snarere enn det elevene gjør.
* * Forskningen viser at norske elever presterer noe bedre enn tidligere.
Dette fungerer ikke
* * Kommuner og skoler jobber i ulikt tempo med å innfri Kunnskapsløftet, mye på grunn av at rektorene prioriterer forskjellig. Slik øker de kommunale forskjellene og noen skoler seiler fram som vinnere.
* * De sosialøkonomiske forskjellene i skolen øker. Flere barn av rike og velutdannede får seksere og flere barn fra dårligere kår får hull i vitnemålene sine. De svakere elevene makter ikke å nyttiggjøre seg av reformen.
* * Frafallet har ikke gått ned siden 2006, men har holdt seg stabilt på 15 prosent i videregående skole og yrkesfag helt siden 1990.
* * Norsk skolevesen setter inn støtet for sent for å hjelpe elever som sliter. Tidlig innsats må inn før sjetteklasse, mener flere.
* * Lærerutdanningen utdanner ikke lærere med høy nok kompetanse på enkeltfag.
- Dårlig gjennomføring
Torger Ødegaard (H) er skolebyråd i Oslo, en av kommunene som har kommet lang med innføringen av Kunnskapsløftet. Han vil imidlertid ikke rette en takk til kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og regjeringen for suksessen.
- Jeg er sterk kritisk til regjeringens gjennomføring av reformen. Regjeringen har hatt en ideologisk motstand til den siden Kristin Clemet (daværende utdanningsminister journ.anm.) fremmet reformen i 2004. Dermed har oppfølgingen vært stykkevis og delt, og de har vært mer interessert i tiltak som ikke nødvendigvis virker - som valgfag, mener han.
Som følge av det greier ikke norsk skole verken å løfte de svakeste eller å utfordre de flinkeste, ifølge Ødegaard. Elevene trenger mer mål- og resultatstyring, mener han.
- Det er et paradoks at fylkesmannen må ha greie på hvor mange lærere vi har per elev, men at de ikke må føre tilsyn med at elevene faktisk lærer å lese og skrive, mener Høyre-politikeren.
- Jeg synes at Kunnskapsløftet har fungert bra i de sju årene det har eksistert, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Dagsavisen og vil ikke ta inn over seg Oslos skolebyråds kritikk.
- Kunnskapsløftet er en suksess, gjentar hun.
Frafall på stedet hvil
Sten Ludvigsen ved Universitetet i Oslo har ledet evalueringsarbeidet. Han mener Kunnskapsløftet har kommet til kort når det gjelder sosiale ulikheter og yrkesfagene.
- Det er forbausende at frafallet i videregående skole og yrkesfag ikke har gått ned. Tiltakene i Kunnskapsløftet har ikke vært kraftige nok. Vi må gå bort fra breddeinngangen og gi yrkesfagene en mer skreddersydd form. I dag kan du bli alt fra hudpleier til frisør på én uke, for å sette det på spissen. Undervisningen i disse fagene har nok også blitt for teoretisk, mener han. Dag Thomas Gisholt, direktør i Utdanningsdirektoratet, støtter Ludvigsens synspunkter.
- Jeg er betenkt over at frafallet ikke har gått ned siden 2006. Kunnskapsløftet har til nå ikke endret fag- og yrkesopplæringen i tilstrekkelig grad, sier han.
Men noe fungerer
Tilbud om leksehjelp er ett av tiltakene kunnskapsminister Kristin Halvorsen har innført for å bidra til utjevning av sosiale forskjeller i norsk skole. Bibliotekar Hege Hatlevik på Ila skole i Oslo, er blant dem som mener leksehjelp kan være et løft for elevene hvis kvaliteten på hjelpen er god.
- Elevene våre er velkommen til å få hjelp, også utenom de faste leksehjelpsdagene; mandag og onsdag. Tilbudet er populært. Matte er nok det faget som flest elever trenger hjelp til. Vi bruker også mye tid på å forklare begreper og hjelpe elevene å forstå ulike oppgavetekster, sier Hatlevik.
samfunn@dagsavisen.no