Innenriks

Innfrir ikke Kunnskapsløftet

Kunnskapsminister Kristin Halvorsens (SV) lykkes ikke med sin plan for skolen. Etter seks år er frafallet like høyt og de sosiale ulikhetene større.

Seks år er gått siden det som skulle bli et paradigmeskifte i norsk skolevesen ble innført: Kunnskapsløftet. Siden da har reformen testet elevene, mens nå har det vært forskernes tur til å evaluere skolereformen: Hva fungerer og hva fungerer ikke? Ti forskningsstudier koker ned til disse sluttresultatene som ble lagt fram i går:

Dette har vi oppnådd

* * Vi har fått god kjennskap til hvordan norsk skole fungerer og hvordan elevene gjør det i ulike fag gjennom økt testing. Dette er historisk nytt, og et materiale vi ikke har hatt tidligere.

* * Kunnskapsløftet har satt styring og ledelse på dagsorden, og arbeider nå med blikk på hva elevene lærer snarere enn det elevene gjør.

* * Forskningen viser at norske elever presterer noe bedre enn tidligere.

Dette fungerer ikke

* * Kommuner og skoler jobber i ulikt tempo med å innfri Kunnskapsløftet, mye på grunn av at rektorene prioriterer forskjellig. Slik øker de kommunale forskjellene og noen skoler seiler fram som vinnere.

* * De sosialøkonomiske forskjellene i skolen øker. Flere barn av rike og velutdannede får seksere og flere barn fra dårligere kår får hull i vitnemålene sine. De svakere elevene makter ikke å nyttiggjøre seg av reformen.

* * Frafallet har ikke gått ned siden 2006, men har holdt seg stabilt på 15 prosent i videregående skole og yrkesfag helt siden 1990.

* * Norsk skolevesen setter inn støtet for sent for å hjelpe elever som sliter. Tidlig innsats må inn før sjetteklasse, mener flere.

* * Lærerutdanningen utdanner ikke lærere med høy nok kompetanse på enkeltfag.

- Dårlig gjennomføring

Torger Ødegaard (H) er skolebyråd i Oslo, en av kommunene som har kommet lang med innføringen av Kunnskapsløftet. Han vil imidlertid ikke rette en takk til kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og regjeringen for suksessen.

- Jeg er sterk kritisk til regjeringens gjennomføring av reformen. Regjeringen har hatt en ideologisk motstand til den siden Kristin Clemet (daværende utdanningsminister journ.anm.) fremmet reformen i 2004. Dermed har oppfølgingen vært stykkevis og delt, og de har vært mer interessert i tiltak som ikke nødvendigvis virker - som valgfag, mener han.

Som følge av det greier ikke norsk skole verken å løfte de svakeste eller å utfordre de flinkeste, ifølge Ødegaard. Elevene trenger mer mål- og resultatstyring, mener han.

- Det er et paradoks at fylkesmannen må ha greie på hvor mange lærere vi har per elev, men at de ikke må føre tilsyn med at elevene faktisk lærer å lese og skrive, mener Høyre-politikeren.

- Jeg synes at Kunnskapsløftet har fungert bra i de sju årene det har eksistert, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Dagsavisen og vil ikke ta inn over seg Oslos skolebyråds kritikk.

- Kunnskapsløftet er en suksess, gjentar hun.

Frafall på stedet hvil

Sten Ludvigsen ved Universitetet i Oslo har ledet evalueringsarbeidet. Han mener Kunnskapsløftet har kommet til kort når det gjelder sosiale ulikheter og yrkesfagene.

- Det er forbausende at frafallet i videregående skole og yrkesfag ikke har gått ned. Tiltakene i Kunnskapsløftet har ikke vært kraftige nok. Vi må gå bort fra breddeinngangen og gi yrkesfagene en mer skreddersydd form. I dag kan du bli alt fra hudpleier til frisør på én uke, for å sette det på spissen. Undervisningen i disse fagene har nok også blitt for teoretisk, mener han. Dag Thomas Gisholt, direktør i Utdanningsdirektoratet, støtter Ludvigsens synspunkter.

- Jeg er betenkt over at frafallet ikke har gått ned siden 2006. Kunnskapsløftet har til nå ikke endret fag- og yrkesopplæringen i tilstrekkelig grad, sier han.

Men noe fungerer

Tilbud om leksehjelp er ett av tiltakene kunnskapsminister Kristin Halvorsen har innført for å bidra til utjevning av sosiale forskjeller i norsk skole. Bibliotekar Hege Hatlevik på Ila skole i Oslo, er blant dem som mener leksehjelp kan være et løft for elevene hvis kvaliteten på hjelpen er god.

- Elevene våre er velkommen til å få hjelp, også utenom de faste leksehjelpsdagene; mandag og onsdag. Tilbudet er populært. Matte er nok det faget som flest elever trenger hjelp til. Vi bruker også mye tid på å forklare begreper og hjelpe elevene å forstå ulike oppgavetekster, sier Hatlevik.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen