- Kampen om tida i skolen er stor, men fysisk aktivitet handler i stor grad om bevissthet på hvordan man kan utnytte mulighetene, sier Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Da hun besøkte Uranienborg skole i Oslo, fikk hun se flere eksempler på nettopp det.

- Innfør mer fysisk aktivitet i skolen

- Kunnskapsministeren må gi skolen et tydeligere helseansvar, sier Lisbet Rugtvedt, som er Kristin Halvorsens tidligere nære medarbeider.

Eks-statssekretæren til kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) gir nå sin gamle sjef klare råd om hvordan kampen for fysisk aktivitet og bedre helse blant dagens barn og unge kan intensiveres. I et brev til Kunnskapsdepartementet ber Lisbet Rugtvedt, nå generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, skolestatsråden gjøre følgende:

* Lovendring: Dagens læreplan understreker den positive betydningen av fysisk aktivitet for elevene, men innebærer ingen direkte forpliktelse om fysisk aktivitet i skolen ut over kroppsøvingstimene. Nå må Opplæringsloven endres slik at skolens folkehelseansvar blir tydelig, mener Nasjonalforeningen.

* Frukt og grønt: Gratis frukt og grønt innføres i hele grunnskolen. I dag er det bare elever på ungdomstrinnet og på skoler med 1. til 10. trinn som får det knaskesunne tilbudet.

* Fysisk aktivitet: Elever på alle trinn skal sikres en time daglig fysisk aktivitet. I fjor ble FYSAK (forkortelse for fysisk aktivitet) innført for elever på 5. til 7. trinn. Opplegget innebar at skolen fikk økt timeressursene for å kunne legge mer fysisk aktivitet inn i skoledagen i tillegg til vanlig gym.

*  

* Les også: Idrettsforbundet vil lovfeste gym

 

Samfunnsansvar

- Den nye folkehelseloven understreker kommunens ansvar for folkehelsearbeid ut over den ordinære helsetjenesten, på tvers av sektorene. Dette gjenspeiles dessverre ikke i skolens styringsdokumenter, sier Lisbet Rugtvedt.

Hun mener det er en svakhet at skolens formålsparagraf gir skolen et bredt samfunnsmandat uten at helse er nevnt med et ord.

- Vi har sett hvordan helsefremmende tiltak i skolen gang på gang smuldrer bort i en diskusjon om hvor langt skolens ansvar skal strekke seg. Nå er det på tide at kunnskapsministeren bidrar til en klargjøring, understreker Rugtvedt.

- Men er ikke barnas helse og kosthold foreldrenes ansvar, slik blant andre Høyre og Venstre har sagt?

- Det er foreldrenes ansvar også. Men vi må forholde oss til det faktum at helseforskjellene øker, enten vi liker det eller ikke. Da må vi bruke de mulighetene vi har for å nå alle barn og unge, sier Rugtvedt.

 

Ingen selvkritikk

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa mandag i Aftenposten at en times daglig fysisk aktivitet i skolen er en milliardreform som krever lengre skoledag og ikke kan gjennomføres uten bred politisk oppslutning i Stortinget.

Det er Rugtvedt uenig i.

- Vårt forslag handler om å utvide eksisterende ordninger slik at barnetrinnet får frukt og grønt, mens ungdomstrinnet får fysisk aktivitet. Dette koster, men bør prioriteres. Hvis vi ikke gjør noe nå, vil «reparasjonsutgiftene» for dagens tenåringer bli skyhøye om noen år, fastslår hun.

- Er dette egentlig en erkjennelse av at dere gjorde for lite i din tid som statssekretær?

- Jeg synes ikke det er noe behov for selvkritikk. Dette er ordninger vi startet, men som ikke er i mål. Får vi et regjeringsskifte etter valget neste år, vil dette arbeidet stoppe helt opp. Bortsett fra Frp, er de fleste opposisjonspartiene motstandere av denne typen tiltak i skolen.

- Hvis det er så enkelt som du nå beskriver, hvorfor gjorde dere ikke dette mens du var statssekretær?

- Ulike formål og tiltak er alltid et budsjettspørsmål og en dragkamp innad i regjeringen. Samtidig har jeg nok fått en økt bevissthet om hvor lite helse er vektlagt i skolens styringsdokumenter etter at jeg skiftet jobb, medgir Rugtvedt.

 

«Trivselsagentene»

I likhet med Rugtvedt mener rektor Randi Tallaksen på Uranienborg skole i Oslo at det er fullt mulig å bake inn en times daglig fysisk aktivitet hvis skolen er bevisst og ser mulighetene.

- Vi har aktive lærere som jobber kreativt med dette både i naturfag og samfunnsfag, men skulle ønske at kunnskapsministeren hadde prioritert mer fysisk aktivitet framfor nye valgfag på ungdomstrinnet, sier Tallaksen.

I førsteklasse har elevene én utedag i uka. I tillegg er det lagt inn en ekstra fysisk økt på 1. til 4. trinn.

- Til høsten starter vi et eget opplegg på mellomtrinnet, kalt «trivselsagentene». Ordningen går ut på at elever aktiviserer elever i storefri.

karin.fladberg@dagsavisen.no