Jens Stoltenberg møter pressen etter at det fredag ettermiddag ble endelig klart at han tar over som generalsekretær i NATO. FOTO: FREDRIK VARFJELL/NTB SCANPIX

Inn i NATO - ut av Ap

NY SJEF: Jens Stoltenberg er utpekt til ny generalsekretær i NATO av forsvarsalliansens ambassadører. Stoltenberg sier han trekker seg som leder i Arbeiderpartiet som følge av utnevnelsen.

Stoltenberg er innstilt på å fortsette som Ap-leder inntil en ny er valgt på et ekstraordinært landsmøte.

– Det er vemodig og veldig rart, sier Stoltenberg om å trekke seg fra vervet han har hatt siden 2002.

Allerede i 1985 tok han plass i Arbeiderpartiets sentralstyre, som fredag ettermiddag fikk høre Stoltenberg kunngjøre at han blir NATOs nye generalsekretær og dermed går av som partileder.

Selv fastslår han at han «finner det naturlig» å fortsette inntil en ny permanent partileder er på plass, men den formelle beslutningen om dette vil bli fattet av landsstyret på mandag.

– Det er en tid for alt, sa Stoltenberg på en pressekonferanse i etterkant av sentralstyremøtet.

Der røpet han at han i forkant av landsmøtet i 2015 hadde tenkt å ta stilling til om han ville være Aps statsministerkandidat i 2017.

– Dette har jeg måttet framskynde, sa han.

– God tid

Stoltenberg mener hans avskjed kommer på et gunstig tidspunkt for partiet og den eventuelle arvtakeren, som alle forutsetter blir Jonas Gahr Støre.

– Det er lenge igjen til stortingsvalget og god nok tid til neste kommunevalg, sa Stoltenberg.

Ap-nestleder Helga Pedersen fikk på pressekonferansen spørsmål om hun er innstilt på å fortsette i vervet fram til det ordinære landsmøtet i 2015, noe hun gikk langt i å bekrefte.

– Jeg er valgt som nestleder fram til 2015, sa hun.

Spørsmålet om hun selv er å betrakte som kandidat til ledervervet, avviste hun å besvare.

Ledervalg

Aps partisekretær Raymond Johansen ville fredag ikke si så mye om prosessen som nå ligger foran partiet.

– Nå skal vi gjøre dette på en skikkelig og ryddig måte ved at vi innkaller sentralstyret og landsstyret. Det er bare de som har fullmakt til å bestemme hva som blir veien videre, sier han.

Det mest sannsynlige framstår i øyeblikket å være at landsstyret innkaller til ekstraordinært landsmøte. Partiets høyeste beslutningsorgan vil trolig møtes allerede før sommeren. Trolig vil kun lederspørsmålet være oppe til behandling, mens øvrige valg til tillitsverv skyves til det ordinære landsmøtet i april neste år.

Hensikten er å gjøre den forestående kampen om nestlederverv og andre sentrale posisjoner mindre opprivende, har flere kilder på Ap-toppen tidligere opplyst overfor NTB. (NTB)

 

Ambassadørmøte

NATO kunngjorde utnevnelsen av Stoltenberg offisielt fredag ettermiddag etter et møte mellom de 28 ambassadørene i Brussel.

«I ettermiddag har Det nordatlantiske råd besluttet å utnevne Jens Stoltenberg til generalsekretær i NATO og formann i Det nordatlantiske råd som Anders Fogh Rasmussens etterfølger. Stoltenberg vil tiltre i stillingen som generalsekretær fra og med 1. oktober 2014 når Fogh Rasmussens periode utløper etter fem år og to måneder ved roret i alliansen», skriver NATO i en pressemelding.

Ryktene om Stoltenbergs kandidatur begynte for alvor å gå etter at den italienske avisen La Repubblica erklærte ham som favoritt i en artikkel 18. mars.

Det har siden blitt klart at den tidligere statsministeren har hatt støtte fra de fire stormaktene USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

 

Les også: Var på jobbintervju hos Hollande

 

Merkels støtte

Det skal ha vært Tysklands statsminister Angela Merkel som foreslo Arbeiderpartiets leder til posten, mens USA raskt ga sin tilslutning.

– Jeg mener Jens Stoltenberg vil være en utmerket kandidat. Jeg har jobbet tett med ham og mener det vil være svært bra å ha en slik kandidat som har hatt et høyt verv i hjemlandet, sa britenes statsminister David Cameron i London onsdag.

Valgprosessene i NATO er uoversiktlige og preget av hemmelighold. Det har derfor gått mange rykter de siste ukene.

Overraskelse

Stoltenbergs navn skal ha kommet som en overraskelse på en del, fordi mange mente generalsekretæren denne gangen burde komme fra et medlemsland i Sør-Europa. Nasjonalitet er viktig når NATO-ledere velges, og det vakte først oppsikt at enda en skandinav skulle ta over etter at Fogh Rasmussen er ferdig i stillingen.

Før krisen med Ukraina og Russland var det i det sørlige nærområdet alliansens største utfordringer lå, med flyktningstrømmer fra Nord-Afrika, borgerkrigen i Syria og etterdønningene av den arabiske våren.

 

Atomvåpen forblir en del av NATOs strategi

Så lenge det fins atomvåpen i verden, vil det forbli en del av NATOs strategi å ha slike våpen, fastslår Jens Stoltenberg.

– Kjernevåpen er en del av NATOs strategi. Jeg var med på å vedta den på toppmøtet i Lisboa i 2010, og der var nettopp diskusjonene rundt kjernevåpen en viktig del av det vi kalte det strategiske konseptet, sier Stoltenberg.

I strategikonseptet tok NATO inn USAs president Barack Obamas visjon om en kjernevåpenfri verden, ifølge Stoltenberg. Men samtidig legges det til grunn at NATO må ha kjernevåpen «så lenge det fins kjernevåpen i verden», og at NATO skal bygge sin avskrekkingsstrategi på dette, sier han.

– Det har vært en del av NATOs strategi helt siden NATO ble etablert, og det er fortsatt en del av NATOs strategi. Det er noe norske regjeringer opp gjennom årene har vært innforstått med, sier Stoltenberg. (NTB)

 

Stoltenberg vil ikke uttalte seg om hva NATO bør gjøre

Jens Stoltenberg ville ikke uttale seg om hva han mener NATO bør gjøre overfor Russland fremover.

– Jeg mener det er et viktig prinsipp at NATO kun har én generalsekretær av gangen, derfor vil jeg ikke være for spesifikk i mine uttalelser før jeg tiltrer, sa Stoltenberg da han ble spurt om hans syn på hvordan NATO bør forholde seg til krisen i Ukraina og Russlands fremferd.

– Men jeg støtter de tiltak som NATO har gjort så langt, og jeg mener alliansen med dette nok en gang har vist sin relevans, sa Stoltenberg.

Stoltenberg overtar posten etter danske Anders Fogh Rasmussen først 1. oktober. (NTB)

 

Stoltenberg: NATO er «historiens mest vellykkede allianse»

NATO er helt grunnleggende for medlemslandenes sikkerhet, fastslår Jens Stoltenberg.

NATO har sikret fred i Europa helt siden dannelsen, og alliansen har klart å tilpasse seg nye sikkerhetspolitiske utfordringer, sier Stoltenberg etter at han fredag ble utnevnt til ny generalsekretær i alliansen.

– Etter den kalde krigens slutt fikk NATO nye oppgaver da det igjen brøt ut på det europeiske kontinentet på Balkan, og i mer enn ti har NATO deltatt i kampen mot terrorisme, ikke minst gjennom et omfattende engasjement i Afghanistan, men også andre steder, sier han.

– Det stilles med jevne mellomrom spørsmål om betydningen, relevansen til NATO etter den kalde krigens slutt, men jeg tror det som nå skjer i Ukraina, det som skjer på Krim, bare minner oss om hvor viktig NATO er, at vi trenger NATO som en sterk allianse, tilføyer Stoltenberg.

NATOs suksess bygger ifølge ham på tre pilarer: kollektivt forsvar, evne til å håndtere kriser og partnerskap med andre land.

Det er «historiens mest vellykkede allianse», fastslår den nye generalsekretæren, som overtar 1. oktober. (NTB)

 

Stoltenberg: – Russlands annektering er en brutal påminnelse om NATOs viktighet

Nyutnevnt generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, sier Russlands annektering av Krim er en brutal påminnelse om hvor viktig NATO er.

– Jeg opplever det som usedvanlig viktig å få bidra til fred og stabilitet i vår verdensdel. Vi er på en brutal måte minnet på at landenes uavhengighet, suverenitet, grensenes ukrenkelighet, fred og stabilitet ikke er noen selvfølgelighet, sa Jens Stoltenberg på en pressekonferanse på spørsmål fra NRK om hvorfor han ville ha jobben som generalsekretær i NATO.

Stoltenberg viste til Russlands nylige annektering av Krim-halvøya og bemerket at det er første gang siden 2. verdenskrig at et land annekter et territorium fra et annet land.

– Det er en brutal påminnelse om hvor viktig NATO er, sa Stoltenberg. (NTB)

 

Stoltenberg takket for støtten og tilliten

Jens Stoltenberg takket statsminister Erna Solberg og norske myndigheter for arbeidet de har gjort for å sikre ham jobben som NATOs neste generalsekretær.

– Jeg takker for støtten og arbeidet som er nedlagt for at jeg skulle bli ny generalsekretær, sa Jens Stoltenberg under en felles pressekonferanse med statsminister Erna Solberg fredag ettermiddag.

Han takket også for tilliten fra de 28 medlemslandene i NATO.

Solberg fikk også en personlig takk fra Stoltenberg:

– Deg vil jeg takke for et langt, felles liv i politikken, der vi har møtt hverandre i debatter helt tilbake til skoledebatter på 1980-tallet, sa han. (NTB)

 

Internasjonal presse hyller Stoltenberg

Norges landsfader, en mesterforhandler og den fødte politiker. Slik beskrives Jens Stoltenberg av utenlandske medier.

«En elsket politiker og medfølende landsfader», skriver det tyske nyhetsbyrået DPA om Stoltenberg.

Hvis det på noen måte er mulig å bli født til å være politiker, «så var det nettopp det Stoltenberg ble i 1959», skriver danske Ritzau.

Hans far Thorvald Stoltenberg hadde flere viktige verv i Arbeiderpartiet og var både forsvarsminister og utenriksminister, og også hans mor Karin Stoltenberg var et aktivt medlem i Arbeiderpartiet, påpeker nyhetsbyrået. «Slik sett lå det i også i kortene for Stoltenberg å gå inn i politikken, og allerede som 14-åring gikk han til sine første politiske møter», forteller Ritzau.

Etter terrorangrepet i Oslo og på Utøya ble Stoltenberg verdenskjent «for å forsone og samle en nasjon», skriver nyhetsbyrået videre.

Ifølge DPA markerte Stoltenberg seg som «landsfader» etter terroren.

«På en medfølende måte og i tårer appellerte han til folkelig samhold i Norge. Han trøstet, hørte etter, kjempet for at ingen skulle utestenges fra samfunnet,» skriver DPA i sin profil.

Britiske Reuters beskriver på sin side Stoltenberg som en «mesterforhandler» med «finslipte evner til både konfrontasjon og kompromiss». (NTB)

 

Thorning gratulerer Stoltenberg

Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt gratulerer Jens Stoltenberg med vervet som ny generalsekretær i NATO.

– Jeg ønsker Jens Stoltenberg et stort til lykke med utnevnelsen som NATOs neste generalsekretær. Jeg er personlig svært glad for at valget er falt på Jens. Jeg kjenner ham veldig godt og har arbeidet tett sammen med ham gjennom mange år, sier den danske statsministeren, som leder Arbeiderpartiets danske søsterparti Socialdemokraterne.

Stoltenberg er «helt riktig» til å lede NATO, fastslår Thorning.

– Han var en særdeles dyktig statsminister i Norge, og han har alltid løst sine oppgaver, også de vanskelige, fantastisk flott. Han er et varmt og visjonært menneske som inspirerer sine omgivelser, sier hun. (NTB)

 

 

Fra myk mann til forsvarstopp

Jens Stoltenberg (55) blir NATO-toppen som delte foreldrepermisjonen likt med kona og er mest kjent for å fronte «myke verdier» som klimabekymring og vaksiner til verdens barn.

Birgitte Iversen

«Usannsynlig» og «overraskende» var reaksjonene, da de første ryktene om Stoltenberg som NATOs mulige neste generalsekretær først begynte å svirre for en drøy uke siden.

Det at Stoltenberg først og fremst har markert seg på den internasjonale arenaen med «myke» saker som å redde regnskogen og vaksinere barn, og at han aldri har vist stor interesse for forsvars- og sikkerhetspolitikk, ble fremhevet som klare argumenter mot ham.

Sine myke sider har Stoltenberg for øvrig visst å fronte siden han satt som AUF-leder og leder av Mannsrolleutvalget på slutten av 1980-tallet. Det ble den gang oppfattet som noe av en sensasjon da han og kona Ingrid Schulerud valgte å dele foreldrepermisjonen likt og han var tre måneder hjemme sammen med sønnen Aksel.

Statsmannskunst

Mange var imidlertid raskt ute og viste til Stoltenbergs åpenbare kvalifikasjoner for den internasjonale toppjobben. Den politiske CV-en er mektig. Etter tolv år som partileder og nesten ti år som statsminister har han gjort absolutt alt som er mulig i norsk politikk.

En bred internasjonal deltakelse, et omfattende internasjonalt nettverk og etter sigende svært god kjemi med viktige lands ledere som USAs president Barack Obama og Tysklands statsminister Angela Merkel, er trukket fram. Det samme er den historiske avtalen Stoltenbergs regjering oppnådde med Russland om delelinjen i Barentshavet i 2011.

Stoltenbergs lederegenskaper etter terrorangrepene 22. juli, som er blitt omtalt som særdeles god statsmannskunst, er også lagt merke til internasjonalt. Han fikk anerkjennelse for å ha samlet folket i sorgen og for å ha klart å vise både styrke og medfølelse.

Ingen hauk

Hans uttalelse i sin første TV-tale sent på kvelden 22. juli 2011 om at «svaret på vold er enda mer demokrati, enda mer åpenhet, men aldri naivitet» er blitt et nær ikonisk sitat. Og er blitt stående som et symbol på en statsminister og et samfunn som valgte å svare annerledes på et terrorangrep enn det andre ledere tidligere har gjort.

Ifølge Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle vil NATO i Stoltenberg ikke få en hauk, men en generalsekretær som forstår sin egen tids dilemmaer.

Norske politikere uansett partifarge har brukt de siste dagene til kraftig framsnakking av Stoltenberg. Mest entusiastisk fra Venstres Abid Radja, som kaller Jens Stoltenberg det beste Norge har, og dermed noe vi burde gi bort til verdenssamfunnet hvor han trengs mer.

Født inn i partiet

Jens Stoltenberg ble født inn i politikken. Hans far, Thorvald Stoltenberg, var både utenriksminister og forsvarsminister, og sønnen har måtte tåle å bli omtalt som å tilhøre en av «dynasti-familiene» i partiet.

Han er utdannet samfunnsøkonom, men yrkeslivet som konsulent i Statistisk sentralbyrå varte bare et par år før politikken tok over.

Da Stoltenberg tiltrådte i 2000 ble han Norges yngste statsminister noensinne med sine 41 år, men han hadde allerede en omfattende politisk karriere bak seg, inkludert statsrådpostene som nærings- og energiminister (1993-1996) og finansminister (1993-1996).

Etter stortingsvalget i 2005 ble Stoltenberg den første statsminister fra Arbeiderpartiet som inngikk et samarbeid med andre partier i regjering, om man ser bort fra Einar Gerhardsens kortvarige samlingsregjering etter freden i 1945.

Den rødgrønne regjeringen med Ap, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk tillit av velgerne i to perioder fram til 2013.

Stoltenberg er gift med Ingrid Schulerud og har to barn. (NTB)