Ingen tiltakspakke til Oslo øst

Av Robert Steen, Oslos byråd for finans (Ap)

I forrige uke la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2016. Finansminister Siv Jensen bruker historisk mye penger fra oljefondet. For første gang i historien ser vi en finansminister som tapper arven vi skal etterlate til neste generasjon barn og unge. I tillegg ligger det – fra en regjering som har gitt historisk høye skattelettelser til de som har mest i landet – noen grelle eksempler på usosiale forskjellsbehandlinger.

Er en arbeidsledig i Oslo øst mindre verdt enn en arbeidsledig i Stavanger?

Det er gledelig at regjeringen endelig anerkjenner at arbeidsledighet er et problem som krever aktiv politikk. Statsministeren reiste sågar sammen med 2 ministere til Stavanger for å presentere sin tiltakspakke mot høy arbeidsledighet på Sør-Vestlandet. Sør-Vestlandet har blitt rammet hardt av det voldsomme oljeprisfallet. Det gir positiv politisk oppmerksomhet å vise bekymring for den arbeidsledighet vi erfarer i dette området. Jeg mener imidlertid at regjeringen også burde ha oppmerksomhet på andre deler av landet med like stor arbeidsledighet. For eksempel har bydelene Søndre Nordstrand, Alna og Gamle Oslo like høy arbeidsledighet som Stavanger og det bor også flere innbyggere i disse bydelene enn i Stavanger. På tross av dette, kommer det ingen statsminister med tiltakspakke til disse bydelene. Det kan ikke være slik at en arbeidsledig er mindre verdt om hun har mistet en jobb i eksempelvis renholdsbransjen og bor i Oslo øst, enn en som har mistet sin jobb i oljeindustrien og bor i Stavanger.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Rikspolitikere tar utgangspunkt i gjennomsnittet av Oslo når de vurderer forhold i byen. Dette blir for enkelt. Da ser de at Oslo samlet har en arbeidsledighet på 3,5 prosent, men de ser ikke at det i de vestlige bydelene Nordre- og Vestre Aker er en ledighet på rundt 2 prosent, mens det i de østlige bydelene er en arbeidsledighet helt på nivå med Stavanger. Oslo har 670.000 innbyggere, eller 1/8 av Norges befolkning. Det sier seg selv at det er enorme variasjoner i Oslo. Dette må rikspolitikerne bli flinkere til å forstå.
Er barna i Oslo mindre verdt enn barna i resten av Norge?

Håndtering av arbeidsledighet er dessverre ikke det eneste eksemplet i forslaget til revidert statsbudsjett hvor regjeringen ser ut til å forskjellsbehandle svake grupper. Siden 2004 har Oslo som eneste kommune i Norge hatt ansvaret for andrelinje barnevernet som blant annet betyr at kommunen har det faglige og finansielle ansvaret for barn som er plassert utenfor hjemmet enten i institusjoner eller fosterhjem. I alle andre kommuner er andrelinje barnevernet et statlig ansvar. I revidert budsjett 2016 fastsatte regjeringen finansieringen av en forsøksordning i 3 kommuner som får tilnærmet samme ansvar som det Oslo i dag har for andrelinje barnevernet. Det er imidlertid en viktig forskjell mellom Oslo og disse tre kommunene: Det økonomiske tilskuddet forsøkskommunene får for det økte ansvaret er vesentlig høyere enn det Oslo får for tilnærmet samme ansvaret. Finansieringen av Oslos barnevern måtte vært 28 prosent høyere for å tilsvare det nivået regjeringen legger til grunn i finansieringen av forsøkskommunene. Dette må Stortinget i revidert budsjett rette opp i. Vi kan ikke ha en ordning hvor barna i Oslo er mindre verdt i øynene på Storting og regjering enn barn i resten av landet.

En slik skjevfordeling i myndighetenes finansiering av barnevernet er spesielt alvorlig når vi vet at det bor mange fattige barnefamilier i nettopp Oslo. I dag er andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt over 20 prosent i 8 av Oslos 15 bydeler. I bydel Gamle Oslo er andelen på hele 33,5 prosent. Det vil være naivt å tro at andelen fattige barn ikke henger sammen med arbeidsledighetstallene. Bydelene med høy andel fattige barn har også høy arbeidsledighet. Regjeringen sier selv i kommuneproposisjonen at fattigdom er en bakenforliggende faktor innenfor barnevern og brukes som et kriterium når det gjelder behov for barnevern i kommunenes inntektssystem. Er det da riktig at den kommunen med høyest andel og samlet sett flest fattige barn i Norge skal ha et barnevern som underfinansieres sammenlignet med resten av landet?

Oslo er en stor kommune, men også den kommunen i Norge med de største sosiale ulikheter. Den politiske visjonen for det nye byrådet i Oslo (Ap, MDG og SV) er å skape en grønnere, varmere og mer rettferdig by med plass til alle. Oslo får imidlertid – som alle andre kommuner i Norge – sine inntekter bestemt av staten. Det er flott at Høyre og Frp i regjeringen ser ut til å erkjenne at det er nødvendig med særskilte tiltak på Sør-Vestlandet. Dette vil kunne bidra til å unngå økende sosiale ulikheter. Det er også flott at Høyre og Frp nå utvider det kommunale ansvaret for andrelinje barnevernet til 3 nye kommuner.

MEN det er ikke i tråd med en grunnleggende norsk rettferdighetssans dersom Høyre og Frp skal få gjennomslag for å forskjellsbehandle sårbare, utsatte grupper i landet avhengig av hvor de bor. Det kunne være å håpe at forslagene i revidert budsjett slik de er beskrevet har avdekket en urettferdig behandling av utsatte grupper som ikke var tilsiktet, men om dette ikke er tilfellet må Stortinget rette opp i denne skjevheten i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett.

For å gjøre dette veldig enkelt vil jeg foreslå at Stortinget gjør følgende 2 vedtak i revidert;

1) Målrettede statlige tiltak for bekjempelse av økende arbeidsledighet ytes til de kommuner og bydeler (i de største byene) i Norge som har høyest arbeidsledighet, og

2) Alle kommuner som gis ansvar for andrelinje barnevernet gis den samme økonomiske støtte for å ivareta dette ansvaret.

For at leserne skal forstå at utfordringene i Oslo gjelder fryktelig mange mennesker, så må jeg minne om at alle Oslos bydeler har vesentlig flere innbyggere enn flertallet av norske kommuner. Bydel Gamle Oslo har alene en befolkning på 51.000 innbyggere (tilsvarende Bodø by). Her er andelen fattige barn 33,5 prosent.

Les vårt portrett av Robert Steen: – Jeg snakka ikke med pappa på 10 år