Rikrevisjonen har blitt for stor for demokratiets beste, mener Thor Egil Braadland. FOTO: VEGARD ANDERS SKORPEN

- Ingen stiller spørsmålet om når det er nok

RIKSREVISJONEN: En ansatt i Riksrevisjonen passer på åtte departementsansatte. Det er færre enn kravet om pedagoger per barnehagebarn.

Nærmere 500 ansatte i Riksrevisjonen har som jobb å passe på hva den til en hver tid sittende regjering styrer og steller med. Grotesk, mener Thor Egil Braadland. Han er samfunnsgeograf og har 12 års fartstid som rådgiver på Stortinget.

- Det er en illustrasjon på den kontrollkulturen som har vokst fram i staten, en slags mistillitskultur egentlig. Kontrollapparatet vokser fritt uten at noen stiller spørsmålet når det er nok, sier Braadland til Dagsavisen.

I en kronikk i Dagsavisen i dag beskriver han under tittelen «En byråkratisk mastodont» hvordan Riksrevisjonen over 15 år er blitt 25 prosent større målt i årsverk, en vekst byråkratiet de er satt til å kontrollere ikke følger. I snitt produserer Riksrevisjonen 11 rapporter årlig, men de to foregående stortingssesjonene har det kommet 16 og 18 rapporter. Uavhengig av antall gir de folkene i departementene mer enn nok å gjøre, mener Braadland. Antall årsverk i Riksrevisjonen har gått noe ned de tre siste årene, men fortsatt er de nærmere 500, men det er ikke for mange, ifølge riksrevisoren.

- Jeg ser ikke at 500 er for mange i forhold til departementene, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til Dagsavisen.

Foss sier han ikke kan forholde seg til sammenligningen mellom barnehagepedagoger og riksrevisjonsansatte eller at departementene trenger frykte enda mer jobb.

- Riksrevisjonens kollegium hadde en dialog med kontrollkomiteen i februar hvor vi fikk inntrykk av at det ikke var behov for flere rapporter, heller noen færre. Komiteen ønsker mer tid til å behandle hver rapport, sier Foss til Dagsavisen.

 

Mye merarbeid

Braadland er av den klare oppfatning at rapportene med påfølgende spørsmål bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra der departementene burde ha den - på å gjennomføre regjeringens politikk.

- Det kan enhver departementsansatt som har vært borti Riksrevisjonen bekrefte. Det generer mye merarbeid for departementene som må stå på pinne for Riksrevisjonen, sier han.

Riksrevisjonen skal på ingen måte fjernes ifølge ham, men når departementenes fagfolk må bruke tiden sin på blant annet å forklare generalistene fra Riksrevisjon feltet de tar opp, forsvinner mye tid.

Riksrevisor og tidligere statsråd og stortingsrepresentant for Høyre, snakker fra sin lange erfaring fra toppolitikken og deler ikke Braadlands oppfatning om Riksrevisjonen som tidstyv.

- Etter åtte år i kontrollkomiteen i Stortinget opplevde jeg for min del aldri at det var et problem å drive politikk på andre områder samtidig, sier Foss.

 

Manglende engasjement

Forrige stortingssesjon produserte Riksrevisjonen 16 rapporter. Braadland legger Stortingets relativt korte åpningstid til grunn når han mener det blir for mange rapporter på kort tid.

- Det er ganske omfattende rapporter de lager. Det stilles mange inngående spørsmål og mye skal sjekkes. Det bekymrer meg at det dukker opp en ny rapport nesten annenhver uke, da setter Riksrevisjonen dagsorden for Stortinget annenhver uke. Min erfaring er at det blir veldig mye, og du greier ikke engasjere deg i hver eneste rapport. Det blir en slags trøtthet i Stortinget, sier han.

 

Gratis tips

Et budsjettskutt på 100-150 stillinger for å få Riksrevisjonen ned til en «anstendig størrelse», er det riksrevisoren bør be om til sitt neste budsjett, sier Braadland.

- Er det ikke behov for den kontrollen som er?

- Vi må måle størrelsen på Riksrevisjonen opp mot det den skal kontrollere. I tillegg kontrollerer både mediene og opposisjonen det regjeringen gjør. Jeg syns det er helt grotesk at 500 går på jobb hver dag for å kontrollere regjeringen, sier han.

Riksrevisjonen har bukta og begge endene fordi ingen andre tør å be om kutt, mener Braadland

- Et kutt må komme fra dem selv. Det ligger det til rette for med Per-Kristian Foss som riksrevisor. Foss sier det ikke er Riksrevisjonens rolle å være «et rasjonaliseringsdirektorat», men at det heller ikke blir flere ansatte med det første.

- Riksrevisjonen kommer ikke til å vokse, verken i år eller neste år, snarere tvert om. Vi har siden i fjor hatt ansettelsesstopp, og den fortsetter.

 

Finansiering

Kunnskapsdepartementet og Olje- og energidepartementet er to av de største departementene i Norge, men til sammen er de ikke like mange som Riksrevisjonen. Finansieringsmodellen til kontrollorganet er mye av grunnen til at det «har vokst ut av proporsjoner», som Braadland omtaler det. Riksrevisjonen trenger ikke gå samme løypa som andre etater og departementene som får sine budsjetter vurdert av regjeringen og deretter vedtatt i Stortinget.

- Riksrevisjonen møter Stortingets presidentskap i april. Deretter sender presidentskapet et brev til regjeringen om hvor mye penger Riksrevisjonen skal ha. Jeg kan bare gjette, men jeg tror ikke Riksrevisjonen har bedt om mindre penger noen gang, sier Braadland.

Per-Kristian Foss presiserer at det er like mye åpenhet om deres budsjetter som de øvrige offentlige budsjettene.

- Det er ikke mindre åpenhet om Riksrevisjonen enn i staten for øvrig. Det er en misforståelse. Statsbudsjettet er ikke åpent før det foreligger for Stortinget, da er det full åpenhet. Det samme er det med Riksrevisjonens budsjett. Det behandles på vanlige måte som resten av statsbudsjettet, sier Foss.

vegard.skorpen@dagsavisen.no

 

 

Riksrevisjonen

Reviderer statens regnskaper, driver kontroll av selskap staten har interesser i og skal avdekke og forebygge feil i forvaltningen.

Ledes av riksrevisor Per-Kristian Foss.

Ved utgangen av 2012 hadde de 525 ansatte fordelt på 500,5 årsverk.

Består av blant annet økonomer, revisorer og økonomer.

Riksrevisjonen er uavhengig av forvaltningen og rapporter til Stortinget.

Den nye riksrevisjonsloven ble vedtatt i 2004.

Kilde: SNL, Riksrevisjonen