Det er ukjent hvem som står bak overvåkingen via de falske basestasjonene. Det kan være snakk om fremmede stater, private aktører eller begge deler. FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX

- Ingen grunn til å være naive

Norge er langt mer interessant for fremmede makter og økonomiske interesser enn det nordmenn flest tror, advarer NUPI-forsker Ståle Ulriksen.

En ny debatt om ansvarsfordeling og norsk naivitet ruller opp i kjølvannet av Aftenpostens overvåkings-avsløring i helgen.

Ifølge Aftenposten er falske basestasjoner som kan overvåke mobiltrafikk, utplassert ved: Stortinget, Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet og Parkveien.

 

Les også: – Vil straffeforfølge ulovlig overvåking

 

Vært for naive?

Ulovlig overvåking er ikke noe nytt, men hvem som gjør det, teknologien og omfanget har endret seg. Det forteller forsker Ståle Ulriksen, som jobber med sikkerhetspolitikk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

- De siste 12-15 årene har det blitt gradvis verre, i takt med framveksten av stormakter som Kina og Russland, sier Ulriksen.

Han mener nordmenn er mer slepphendt med informasjon enn mange andre, og advarer mot å tro at Norge er så lite at vi ikke er interessante for fremmede makter og sterke økonomiske interesser.

- Der er ingen grunn til å være naiv. Oljefondet er et av de største investeringsfondene i verden. Maritimt sett er vi blant de 10-20 største aktørene i verden. Bare se på aktiviteten vår når det gjelder olje, gass og fisk.

 

Rollefordeling

Aftenposten skriver at verken Politiets sikkerhetsmyndighet (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Post- og teletilsynet eller teleselskapene selv har undersøkt falske basestasjoner i Oslo. Det har skapt sterke reaksjoner.

- Vi har bygd opp institusjoner som skal avdekke dette, men det mangler en klar arbeidsfordeling, mener Ulriksen.

Han synes også det trengs en debatt om hvilken rolle Telenor skal ha i dette landskapet framover.

- Nå som det kan bli aktuelt å reaktivere totalforsvaret som vi gjorde under den kalde krigen, er det på tide å ha en debatt om dette. Siden den gang er Telenor blitt privatisert, men sitter med kontroll over nesten hele mobilnettet.

 

Ber om redegjørelse

Leder av justiskomiteen Hadia Tajik (Ap) reagerer på at omfanget av falske basestasjoner og hvor målrettet de framstår, ser ut til å bli behandlet som ny informasjon av sikkerhetstjenestene.

Hun mener justisminister Anders Anundsen (Frp) bør komme med en redegjørelse om hva som er de faktiske forholdene, hva regjeringen nå gjør med saken og hvilke forventninger han har til de ulike tjenestene.

- Når PST uttaler at de ikke har tenkt å løpe rundt å lete etter falske basestasjoner, og NSM går langt i å si at dette er nytt for dem, så bør en få klarhet i hvem regjeringen forventer skal gjøre denne typen forebyggende jobb.

Justisdepartementene opplyser om at Anundsen vil redegjøre om saken, dersom Stortinget ber om det.

 

- Gjør målrettede søk

Kommunikasjonssjef Kjetil Veire i NSM sier at det er for tidlig å si om deres egne målinger fra fredag, samsvarer med Aftenpostens.

- Motivasjonen for undersøkelsene er funnene Aftenposten har gjort og oppmerksomheten rundt saken. Vi hadde behov for å finne ut om dette var reelle opplysninger, sier Veire.

Analysen skal være klar i løpet av uka.

- Også NSM gjør denne type undersøkelser, men da i målrettet grad. Det vil si at vi gjør det i forbindelse med møter der det skal drøftes sikkerhetsgradert informasjon, sier Veire.

 

- Plikt til å identifisere

Advokat Jon Wessel-Aas mener sikkerhetsmyndighetene nå har en plikt til å identifisere hvem som står bak og få slutt på overvåkingen. Statsminister Erna Solberg (H) har uttalt til Aftenposten at hvis det som avdekkes er ulovlig overvåking, vil det straffeforfølges.

- Det er klart hvis dette er aktivitet andre land står bak, blir det vanskelig å straffeforfølge, men man kan jo i så fall reagere politisk. Staten har en plikt til reagere mot inngrep i vår rettssfære på norsk jord, sier Wessel-Aas.

Han mener også saken aktualiserer en debatt om hva vi kan og bør gjøre for å beskytte informasjonen til nordmenn, for eksempel gjennom bedre kryptering av dataene i mobilnettet.

- Det blir i hvert fall tullete å legge alt ansvaret over på mannen i gata og si at folk må skjønne at de ikke kan dele sensitiv informasjon gjennom telefonen. Hva skal vi gjøre da? Gå tilbake til brevduer?