Ingen DNA-treff i Bertheussen-saken

Politiet har gjort flere DNA-undersøkelser i Bertheussen-saken, men har ikke gjort noen treff som kan brukes som bevis i saken.

Av Dag Kjørholt og Peter Tálos

Det kom fram da politioverbetjent Marit Sahr Bergheim i Oslo politidistrikt tirsdag forklarte seg i Oslo tingrett om de kriminaltekniske undersøkelsene som ble gjort ved samboerparets bolig i Oslo i desember 2018.

Laila Anita Bertheussen (55) er tiltalt for angrep på demokratiet gjennom brannstiftelse, skadeverk og trusler mot ledende politikere, blant dem sin samboer som var justisminister da hendelsene utspant seg vinteren og våren 2018/2019. Tiltalen omfatter i alt 15 punkter, men Bertheussen har nektet straffskyld på alle punkter.

Påtalemyndigheten mener hun iscenesatte alle hendelsene i tiltalen som en form for reaksjon mot teaterstykket «Ways of Seeing» som var satt opp på Black Box Teater høsten 2018, og hvor bilder av parets bolig var brukt.

Kommentar: Strengere straffer – men for hvem?

Lue med DNA-spor

Etterforskeren forklarte at politiet hadde sendt inn flere funn ved boligen til Oslo universitetssykehus for DNA-undersøkelse. Det inkluderte en lue som ble funnet på et gjerde, en brent hyssingstump som hang ut av bensintanken på familiens bil og et bensinlokk som var tatt av og lå på bakken ved bilen.

Av gjenstandene som ble undersøkt var det bare lua som ga DNA-resultat. Den ble sendt til Kripos for videre undersøkelser. Der ble det konkludert med at sporene stammet fra en mannlig person, men at vedkommende ikke var å finne i DNA-registeret.

Bertheussen forsvarer, advokat John Christian Elden, undret på om det var gjort noe for å utelukke mulige mistenkte i saken ved hjelp av dette DNA-sporet, men fikk til svar at det var det ikke.

Fotavtrykk og åpent bensinlokk

Det ble også funnet flere fotavtrykk i gresset rundt huset. Sahr Bergheim sa at avtrykkene var 29 centimeter lange og at hun selv hadde sjekket egen skostørrelse da hun forberedt seg til sin forklaring. Hun hadde målt sin egen sko til 28,5 centimeter og sa at hun brukte størrelse 40.

– Fotspor i gress er det vanskelig å si noe om. Gress kan sprette opp og lage støy i avtrykket, sa Sahr Bergheim.

Da politiet kom til åstedet, var lokket på bensintanken til familiens bil åpen og en svidd hyssingstump hang ut av tanken. Bilen var låst og statsadvokat Frederik Ranke ville vite om noen kunne ha låst opp bilen, åpnet lokket og så låst bilen igjen.

– Ja, det kan også være en mulighet, svarte etterforskeren.

Vekket av Wara

Rettsdagen startet med at tiltalte forklarte at samboeren, daværende justisminister Tor Mikkel Wara, var den som oppdaget et hakekorslignende symbol og tagging på familiens bil og hus 6. desember 2018.

Dette er den første av flere hendelser i saken retten skal vurdere. Påtalemyndigheten mener tiltalte utførte hærverket den aktuelle natten.

Bertheussen fortalte at det var Wara som vekket henne om morgenen. I motsetning til hva som var vanlig, insisterte han på at hun måtte stå opp og se ut.

– Han sa at noen hadde tegnet et hakekors på bilen. Jeg sa: Det er ikke noe hakekors. Jeg ble slått ut, sa Bertheussen på spørsmål fra Ranke.

Han mente tiltalte hadde endret forklaring i retten om at hun våknet om natten av at Wara sto opp, mens hun i avhør hadde forklart at hun tok en innsovningstablett og ikke engang ville ha våknet om huset ble revet.

Tiltalte svarte gjentatte ganger at hun ikke husket, og innledet sin forklaring tirsdag med blant annet å si at sykdom innvirket på hukommelsen hennes. Etter å ha avgitt sin forklaring, forlot både hun og samboeren rettssalen slik som i forrige uke og fulgte saken fra et annet rom.

Les også: Bilbrannen ble utløsende i Bertheussen-saken

Hundrevis av tusjer

Bertheussen sa i retten at hun hadde 200–400 tusjer liggende i huset sitt på Røa og at hun ikke spesielt kunne huske en tykk, rød sprittusj som politiet fant bak en bokhylle, og som inngår i bevismaterialet i saken.

Den omtalte røde tusjen, en tykk Penol 1000, ble funnet av etterforskere etter at 55–åringen var blitt siktet for trusler i mars i fjor.

Aktoratet setter tusjen i sammenheng med taggingen på bilen og huset, som ble gjort med tusj og spray.

– Konklusjonen er at det etter all sannsynlighet er samme type tusj, sa Ranke da han spurte tiltalte om hun kunne forklare seg om tusjen.

Bertheussen stilte seg helt avvisende til funnet, og la til at det var mange håndverkere som arbeidet i kjelleren på den tiden.

Kripos-analyse

Kripos-etterforsker Knut Endre Sjåstad forklarte Oslo tingrett inngående hvordan de hadde analysert de tekniske sporene som ble sikret etter at huset og bilen til Wara og Berteussen var griset ned med hakekord og påskriftene «rasisit» og «rasist» natt til 6. desember 2018.

Analysene viste at taggingen ble utført med spraymaling og med en tykk, rød tusj. Da etterforskerne senere også fant en rød Penol 1000 bak bøkene i en bokhylle i kjellerstua til Wara og Bertheussen, sammenlignet de funnene. I retten tirsdag sa Sjåstad at det på to av fire fargeprøver var sannsynlig at det var satt med en slik penn.

– Dette var den eneste prøven som samsvarte med funn inne på bopel. Det er mer enn rimelig tvil om det er snakk om det er den samme tusjen, men det er fremdeles en sannsynlighetsovervekt at det er den samme, sa Sjåstad som også opplyste at de hadde funnet ut at det var solgt 2.820 slik tykke tusjer i 2018.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Uenighet om indisier

Påtalemyndigheten mener digitale spor fra Laila Bertheussen er sterke indisier på at det er hun selv som sto bak hærverk på eiendommen i desember 2018.

Advokat John Christian Elden var tirsdag kritisk til betydningen av at en tusj funnet i huset til Laila Bertheussen og Tor Mikkel Wara, kunne være den samme som ble brukt da noen skrev «rasisit» på husveggen, tegnet et hakekors på bilen deres og skrev «rasist» på panseret natt til 6. desember 2018.

– Det er det eneste beviset aktoratet har på dette punktet i tiltalen, og anførselen er at altså at dette skal være en tusj som kan, med en viss grad av sannsynlighet, ha noe med saken å gjøre, sier Elden.

Statsadvokat Frederik Ranke sier på sin side at funnet av den røde tusjen er et sterkt indisium i straffesaken mot Bertheussen.

– Vi mener dette med tusjen er et sterkt indisium og ett i rekken av mange andre i denne saken, sier Ranke til NTB.

– Jeg har aldri hørt det begrepet før. Jeg har hørt om bevis og indisier, men aldri om hva som er sterke eller svake. Hvis et sterkt indisium er noe som det kan være en viss sannsynlighet for, så tror jeg vi ser litt ulikt på strafferettens bevisbyrderegler, sier Elden.

Laila Anita Bertheussen nekter straffskyld for hele tiltalen som omfatter 15 punkter. Hun mener PST har etterforsket feil person og at noen helt andre står bak de påstått straffbare hendelsene.