- Det er ingen tvil om at straffesakene ligger der og at vi må være mer til stede i miljøene. Vi var fornøyde med innsatsen vår i 2012, men ikke så fornøyde med 2013. Det gjør vi noe med i år, lover politioverbetjent Harald Bøhler.
Han leder etterforskningsavsnittet i Seksjon for organisert kriminalitet som jobber med menneskehandelsakene i Oslo politidistrikt. Den eneste fellende dommen i en menneskehandelsak i fjor var en ankesak fra 2012 som ble behandlet i Borgarting lagmannsrett - den såkalte au pair-saken der et ektepar hentet filippinske jenter til Norge som au pairer - og misbrukte dem seksuelt.
En annen av rettssakene som ble pådømt i tingretten i 2013 var en gammel Nigeria-sak som var ferdig etterforsket i 2008 og pådømt første gang i 2010. Den nigerianske hovedtiltalte kvinnen som rekrutterte jentene til prostitusjon ble først dømt til fengsel i to år og tre måneder, men ble siden frikjent i lagmannsretten. Riksadvokatens anke til Høyesterett ble forkastet i mars i år.
Første straffesak 6. oktober
- Etter at STOP-prosjektet i Oslo ble nedlagt, ble de faste etterforskerne og de som jobbet operativt delt. Samarbeidet og informasjonsutvekslingen ble dårligere, mindre intensivt og mindre effektivt. Tar du folk med særansvar vekk fra særområdene sine, mister du de daglige prioriteringene, sier Harald Bøhler.
Fra årsskiftet gikk Oslo-politiet tilbake til den gamle STOP-modellen med etterforskere og operative i samme avsnitt. De er nå åtte faste medarbeidere som bare jobber med menneskehandel.
- Det gir et mye bedre fokus og har allerede gitt resultater. Den 6. oktober starter en stor menneskehandelsak med bakmenn fra Bulgaria i Oslo tingrett. Det er den første nye straffesaken vi irettefører i år, sier Bøhler til Dagsavisen.
- Politiet har direktiv fra øverste myndighetshold om å prioritere etterforskningen av organisert kriminalitet som grove narkotikasaker og menneskehandel. At vi til tider ikke ivaretar prioriteringene må det gå an å innrømme, sier Bøhler.
Halvparten av de av de 52 som søkte refleksjonsperiode i 2013 anmeldte bakmennene sine.
- Det er ny «rekord». Men hva hjelper det når anmeldelsen ikke fører til tiltale og straffesak, sier informasjonsrådgiver Leila Langdalen Sbai i ROSA - som hjelper ofre for menneskehandel med kontakt mot krisesentrene, hjelpeapparatet og politiet.
Politioverbetjent Harald Bøhler understreker at dårlig organisering internt i politiet ikke er den eneste årsaken til at anmeldelsene ikke fører fram.
Anmeld raskt!
- Bakmennene kan være ukjente for ofrene og de kan flytte fra sted til sted. Tida i seg selv gjør etterforskningen vanskeligere. Mange anmelder ikke bakmenn før etter at refleksjonsperioden på seks måneder er over. Da er viktige elektroniske spor på mobiltelefon eller chat forsvunnet, sier Bøhler.
For det er lenge siden prostitusjonsmarkedet i Norge var norsk. 90 prosent av de prostituerte er utenlandske. De aller fleste kommer fra Nigeria, så følger Thailand, Bulgaria, Romania, Litauen og Russland.
Politioverbetjent Harald Bøhler forstår at ofre for menneskehandel med traumatiske og vonde opplevelser trenger ro og støtte, men oppfordrer hjelpeapparatet til å motivere dem til å anmelde raskt. Da er sjansen for at anmeldelsen kan føre til at bakmennene blir tatt og dømt mye større.
- Dette er ikke et stabilt miljø. Hvis bakmennene har kontroll på jentene er de ikke alltid i Norge. De kan ha forskjellige identiteter, kallenavn - eller de kan holde seg i skjul i Europa. Da får vi store problemer med å etterforske, sier Bøhler.
Han understreker at selve rettssaken ikke er «noen dans på roser» for ofre for menneskehandel. Ofte må de gjennom to hovedforhandlinger der de konfronteres med bakmenn som har gjort de grusomste ting mot dem. I en lagmannsrettsdom fra 2012, der bakmenn var fra Litauen, framgår det at de trafikkerte jentene ble voldtatt med en gang de kom til Norge.
- Det var en test på om «de kunne settes ut i produksjon». Så ble de kjørt rett på gata i Oslo, forteller Bøhler.
nina.johnsrud@dagsavisen.no