Innenriks

Inga Marte Thorkildsen (SV): – Folk låses i fattigdomsfeller

SVs Inga Marte Thorkildsen fatter ikke at regjeringen ikke er bekymret over at mødre i lavinntektsfamilier jobber mindre, etter at barna fikk billigere barnehage.

Bilde 1 av 2

Dagsavisen omtalte tirsdag en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning om hva som skjer med barnehagebruken blant lavinntektsfamilier når prisen reduseres. I 2015 ble det innført to nasjonale moderasjonsordninger i barnehagen: 1. mai ble ordningen med redusert foreldrebetaling innført, og 1. august ble ordningen med gratis kjernetid for fire- og femåringer innført.

Rapporten viser at bruken av barnehage øker, men mødrene jobber ikke mer. Snarere tvert imot, ifølge forsker Kjersti Misje Østbakken.

Les også:Mødrene jobber litt mindre – selv om barna er i barnehage

Ikke bekymret

– Vi ser i stedet en liten reduksjon i arbeidstid. Det er en svak reduksjon, men den er konsistent. Det er vanskelig å finne en god forklaring på det. Vi har sett på om de har brukt den ekstra tida på utdanning, men det har de ikke, uttalte Østbakken til Dagsavisne tirsdag.

Det bekymrer ikke statssekretær Julie Midtgarden Remen (H) i Kunnskapsdepartementet.

– Det er for tidlig å si noe om moderasjonsordningen gir positiv effekt på foreldrenes deltakelse i yrkesliv og utdanning, og dette er noe vi følger med på, sa hun til Dagsavisen tirsdag.

Les også:Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia

– Må motivere

Det skjønner ikke tidligere likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

– Det er veldig rart at regjeringen ikke blir bekymret for denne utviklingen. Det å motivere kvinner til å jobbe er noe av det viktigste vi kan gjøre både for samfunnet og for kvinnen selv, sier Thorkildsen.

Hun mener det er åpenbart at mødrene ikke jobber mer fordi de frykter å miste moderasjonsordningen.

Alle familier med inntekt som er lavere enn dagens sats på 533.500 kroner, får redusert foreldrebetaling, og reduksjonen blir større jo lavere inntekten er.

Østbakken avviser at det er grunnlag for å hevde det.

– Nei, det ser ikke sånn ut i de helt innledende testene, sier hun.

I rapporten konkluderer forskeren med at moderasjonsordningen ikke har ført til at familiene tilpasser inntekten slik at de kommer inn under ordningen.

Les også:– Det er krisestemning på Nav-kontorene i Oslo

– Folk låses

Thorkildsen mener like fullt at velferdsordninger som bare gjelder dem med lavest inntekt, vil gjøre at folk låses til fattigdomsfeller fordi det ikke vil lønne seg å komme i jobb.

– I stedet for å innføre inntektsbaserte ordninger som låser folk i fattigdomsfeller må vi utvide velferdsstaten skritt for skritt for alle. Slik vi har gjort i aktivitetsskolen i Oslo hvor vi først innførte gratistilbud i de bydelene med lavest deltakelse. Fra høsten får alle barn i første klasse, uavhengig av foreldrenes inntekt, tilbudet, sier Thorkildsen som er skolebyråd i Oslo.

Også Arbeiderpartiet er imot den inntektsbaserte moderasjonsordningen.

Stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, Nils Kristen Sandtrøen, mener at en bedre løsning er å gjøre barnehagen billigere for alle.

– Det er den beste investeringen vi kan gjøre. Vi har ikke råd til å la være, mener Ap-politikeren og legger til:

– Dette er slik vi har hatt i Norge på andre grunnleggende velferdstjenester. De er gratis, og så betaler vi for dem i fellesskap over skatteseddelen. Folk ville reagert hvis de plutselig måtte betale for å gå på skole eller dra på sykehuset.

Les også:Slik kan bompengekrisen løses

BILLIGERE FOR ALLE: Aps Nils Kristen Sandtrøen mener det er bedre å gjøre barnehage billigere for alle. FOTO: PRIVAT.

Stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, Nils Kristen Sandtrøen

Betaler mindre

Det koster i dag maks 2.990 kroner å ha barn i barnehage. Ordningen med redusert pris for barnehage innebærer at familien ikke skal betale mer enn 6 prosent av sin samlede inntekt for barnehageplassen til sitt første barn.

Det anslås at i overkant av 20 prosent av husholdninger med barn i barnehage, hadde rett til prisreduksjon perioden 2015–2017.

Samme inntektsgrense gjelder for familiene som får tilbud om gratis kjernetid, det vil si 20 timers gratis barnehage i uka. Fra 1. august i år vil denne ordningen omfatte alle barn som er eldre enn to år.

Gratis kjernetid ser ikke ut til å ha økt bruken av barnehage, ifølge rapporten fra Institutt for samfunnsforskning.

Familiene har imidlertid fått mer å rutte med. Gratis kjernetid har bidratt med å øke inntekten med 7 prosent, mens den reduserte foreldrebetalingen til barnehagen, har økt inntekten til familiene med 4 prosent.

Ifølge forskeren bak rapporten, var det viktigste funnet at barnehagebruken økte blant de som kom inn under ordningen.

– Dette er vår andre delrapport om denne ordningen. Totalt sett viser begge rapportene at moderasjonsordningen treffer godt, sier hun.

Dagsavisen har skrevet flere saker om barnehagen og de minste barna den siste måneden. Les mer:

Mer fra Dagsavisen