Da statsminister Jens Stoltenberg(Ap) møtte pressen for første gang ventet et helt folk på svar. Selv hadde han slitt lenge for å få korrekt informasjon. FOTO: ALEKSANDER ANDERSEN/NTB SCANPIX

Informasjonsflyten sviktet 22. juli

I de kritiske minuttene og timene etter at terroren rammet Norge den 22. juli satt statsminister Jens Stoltenberg og hans stab med mangelfull og feilaktig informasjon fra kanalene de skal stole på.

 Løsningen ble å holde seg oppdatert via nettavisene og egne medarbeidere.

- Informasjonsflyten inn til Statsministerens kontor (SMK) var dårlig og preget av mangler, feilaktigheter og forsinkelser den 22. juli. Den kom heller ikke fra de rette kanalene. Informasjonen skal flyte fra politiet, gjennom politidirektoratet, til justisdepartementet og til SMK. I stedet måtte vi bruke og lene oss på media og egne medarbeidere som var til stede der terrorhandlingene rammet, sier statssekretær ved SMK, Hans Kristian Amundsen (Ap).

 

- Uholdbart

Statsministerens håndtering av terroren 22. juli har høstet mye skryt - både her hjemme og internasjonalt. Men det var flere ting som kunne vært håndtert bedre, fastslår statssekretæren: Den motstridende og manglende informasjonsflyten av fakta inn til statsministeren og hans nærmeste medarbeidere i de kritiske minuttene og timene under og etter terrorhandlingene får strykkarakter i statsministerens egen evaluering av håndteringen av 22. juli. Stoltenberg og hans stab satt uten løpende korrekt informasjon om de faktiske forholdene: hva som var skjedd, hvor mange som var skadd og drept, hvordan redningsoperasjonen gikk, når politiet skulle offentliggjøre nye tall over døde, osv.

- Landets ledelse skal ha informasjon tidlig og den informasjonen skal være fullstendig. At det ikke skjedde, er uholdbart. 22. juli var det mer informasjon ute i mediene enn det vi hadde, uten at vi kunne være sikre på om den informasjonen stemte eller ikke, sier Amundsen til Dagsavisen.

 

Måtte improvisere

For statsministeren og hans stab var det et sjokk at flyten av elementær informasjon sviktet. At korrekt informasjon om faktiske forhold kommer fram til dem som er ansvarlige for å styre landet er helt nødvendig, og det skapte store utfordringer at dette ikke fungerte, sier Amundsen.

- Vi måtte improvisere der vi kunne brukt tida på andre ting, og vi ble stresset av ikke å ha tilgang på informasjonen vi trengte, slår statssekretæren fast.

Amundsen sier til Dagsavisen at han vil overlate til dem som evaluerer krisehåndteringen 22. juli å vurdere i hvilket ledd det sviktet.

- Men jeg konstaterer at den informasjonen vi trengte, den kom ikke fort nok, sier han.

 

Ord kan gi mening

I går holdt han foredrag for «Kommunik», foreningen for kommunikasjonsmedarbeidere i kommuner og fylkeskommuner, om hvordan regjeringen jobbet med kommunikasjon de første minuttene, timene og dagene etter terrorangrepene. Amundsen var en av nøkkelspillerne i planleggingen av hvordan Stoltenberg skulle møte folket etter angrepene 22. juli, og hvilket budskap han skulle formidle. Hvilke ord statsministeren brukte, og hvordan han brukte dem, var svært viktig. «Mer åpenhet og mer demokrati», «ingen skal bombe oss til taushet», «en usminket og ærlig rapport» og «vi er et lite land, men et stort folk», er alle setninger fra statsministerens taler som er brent fast i manges hukommelse.

- Ord kan veilede og ord kan lede feil. Men ord kan også gi en mening og i dette tilfellet skape en retning, og gi noe å holde fast i og knytte et håp til. Derfor var dette svært viktig, sier statssekretæren.

 

Holder seg unna

I tida etter 22. juli var statsministeren synlig i mediene. Den siste tida har han imidlertid fulgt utviklingen i saken på avstand. Av respekt for rettsprosessen vil statsministeren la være å blande seg inn i den, sier Amundsen.

- Men er det ingen sider ved saken som er naturlige å kommentere politisk, som for eksempel debatten om rettspsykiatri?

- Jo, det er flere opplagte spørsmål det er relevant og legitimt for politikere å diskutere. Men hvis statsministeren kommer med sine egne vurderinger rundt rettssaken nå, vil det oppfattes som om han allerede har tatt stilling, og han vil som sagt at prosessen skal gå sin gang uavhengig av ham, sier Amundsen.

Stoltenberg har også vært konsekvent når det gjelder å henvende seg til ofrene og i liten grad kommentere eget forhold til eller tanker om Anders Behring Breivik.

- Det er fordi han har ønsket å ha fokus på det viktigste: Å vise omsorg, utvikle beredskap og styre Norge videre, sier statssekretæren.

hannah.gitmark@dagsavisen.no

 

 

 

- For dårlig 
koordinert

22. JULI: Informasjonskaoset etter 22. juli burde vært bedre håndtert, og regjeringen burde ha hatt bedre planer og rutiner.

Tom Henry Vestreng

Det mener andre nestleder i justiskomiteen André Oktay Dahl (H).

- Forutsetningen for å ha en kriseledelse, er at man får informert øverste politiske leder, som sammen med regjeringen og kriserådet skal ta de nødvendige avgjørelsene for å løse situasjonen, sier Dahl til Dagsavisen.

- Det er helt klart et forbedringspotensial her.

- Mye tyder på at man hadde et altfor dårlig oversiktsbilde, og ikke hadde muligheten til å drive strategisk og overordnet ledelse. Dette føyer seg inn i rekken av ting som gikk galt. Man var dårlig koordinert. Jeg avventer 22. juli-kommisjonens endelige rapport, som vil si enda mer om dette, sier Dahl.

Etter det Dagsavisen erfarer har særlig Forsvaret kommet med kritikk overfor myndighetene, om at krisestøtteenheten var plassert i regjeringskvartalet. De mener at den burde vært lokalisert et helt annet sted. Men da forslaget kom opp, ble det blankt avvist av Justisdepartementet. Ingen kunne se for seg det scenariet som kom 22. juli, og heller ikke forberede seg fullt ut på noe slikt.

- I etterpåklokskapens navn skal man være glad for at det skjedde i Oslo, og ikke et annet sted i landet. Da hadde kaoset vært enda større, sier Dahl.

- Virkeligheten ble enda verre enn man hadde øvd på. Men når det gjelder å ha informasjonsrutiner, og gi informasjon til øverste leder, burde de ha vært bedre forberedt. Det er trist når det er media som informerer øverste politiske ledelse.

tom.vestreng@dagsavisen.no