Innenriks

Ikke så dyre som vi trodde

LØNNSOPPGJØRET: I fjor slo Kristin Skogen Lund fast at en timelønnskostnad på 70 prosent mer enn våre handelspartnere måtte få konsekvenser for årets lønnsoppgjør. Nå viser det seg at man har regnet feil.

Forskjellen i gapet mellom norske og utenlandske industriarbeidere kan være så mye som en tredjedel mindre enn man trodde.

Først ut i årets lønnsoppgjør er Fellesforbundet og motparten Norsk industri, de såkalte frontfagene som skal unngå en høyere lønnsvekst enn det vårt næringsliv kan takle. I dag kommer LOs representantskap med sine hovedkrav. Pensjon er et viktig punkt på lista. Men det alle er mest spente på er et magisk tall: hvor mye penger får vi?

Mens LO har slått fast at kjøpekraften skal opprettholdes, maner arbeidsgiverne om moderasjon. Noen ganger tegner de en null. I år har de sagt at de må se 2-tallet. Grunnen til bekymringen er et høyt lønnsnivå. Da TBU (se faktaboks) i fjor meldte at timelønnskostandene i Norge lå 69 prosent høyere enn hos våre handelspartnere i EU, ga det derfor NHO nytt skyts til kravene om å sette lønnsbremsen på.

Men nå viser det seg at tallknuserne har gjort grove regnefeil, som gir et helt annet bilde av norsk konkurranseutsatt industri.

En tredjedel mindre gap

TBUs beregninger legger et viktig grunnlag for lønnsoppgjøret. Men i går måtte de gå kanossagang da de la fram prognosene for 2014: Reviderte tall og endret kildegrunnlag reduserte nemlig forskjellen i timelønn mellom Norge og utlandet til 57 prosent i 2012, og til 55 prosent i 2013. På gårsdagens pressekonferanse uttalte SSB-sjef og TBUs leder Ådne Cappelen at de uttalte kildene som er brukt, har «råtnet på rot». Han understreket imidlertid at han ikke mener det har hatt betydning for samfunnsdebatten.

Men senest i høst var NHO-sjef Kristin Skogen Lund krystallklar på at et skyhøyt lønnsnivå må få konsekvenser: «Vi mener jo ikke at folk ikke skal ha lønnstillegg hvis det er grunnlag for det. Men nå ligger norsk timelønn 60-70 prosent over konkurrentlandene, og det må legge sterke føringer på tilleggene», sa hun til Aftenposten i september.

Sjeføkonom i Swedbank First Securities, Harald Magnus Andreassen, har regnet på TBUs reviderte tall for Dagsavisen. Han understreker at slike beregninger er usikre, men justert for svekket kronekurs i 2013 mener han forskjellen i timelønna hjemme og i EU har falt med ytterligere fem prosent inn i 2014. Fortsatt høyt - men hele 32 prosent mindre enn antatt - og et godt stykke fra Skogen Lunds fryktede 70.

- NHOs mantra har jo lenge vært «70,70,70». Man tar det argumentet man har, og 70 hørtes mye ut. Men nå ser det ut som om gapet mellom norske og utenlandske industriarbeiderlønninger er nede i 47 prosent, en tredjedel mindre enn vi har trodd. Det er betryggende, sier han.

God balanse

I fjor konkluderte det regjeringsnedsatte Holdenutvalget med at vårt høye kostnadsnivå reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster. De understreket likevel at det innebærer en risiko for å miste konkurranseutsatt virksomhet. Økonomene Dagsavisen har snakket med er imidlertid ikke like opptatt av kostnadsnivået som en indikator på næringslivets konkurransekraft.

Andreassen viser til at valutakursene tar seg av kostnadsnivået, og mener en svekket krone har tatt bort inntil sju års merlønnsvekst i norsk økonomi. Han får støtte fra sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse i at nøkkelen er hva bedriftene tåler - en test de i dag mener gir gode svar.

- Spørsmålet er hvor stor del av verdiskapingen som går til lønn, og det nivået har alltid vært ganske fornuftig, mener Bjørnstad.

Både Bjørnstad og Andreassen deler mange økonomers bekymring over hva som skjuler seg bak den oljesmurte økonomien og vårt gunstige bytteforhold, og er usikre på hva bedriftene vil kunne tåle i framtida.

- Men det er ingen overordnede tall i dag som indikerer at norsk næringsliv har problemer med kostnadene, sier Andreassen.

Stabil utvikling

Andelen lønnskostnader av bedriftenes overskudd har ligget relativt stabilt de siste 30 årene - på rundt 60 prosent. Balansen er viktig for å sikre nok overskudd til nødvendige investeringer og til å skape nye arbeidsplasser, og for å hindre lavere lønninger og økt ledighet.

Nettopp derfor er det viktig at partene i arbeidslivet trekker i riktig retning når det er nødvendig, noe sentralbanksjef Øystein Olsen la vekt på i sin årstale i forrige uke. Det har LO og NHO klart, mener Andreassen. LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen avviser at de nye tallene vil få noe å si for årets lønnsoppgjør, men synes de viser at norsk fagbevegelse er ansvarlige.

Ifølge Andreassens beregninger har andelen lønnskostnader av bedriftenes overskudd ligget relativt stabilt de siste 30 årene - på rundt 60 prosent.

hannah.gitmark@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen