Ikke mer folk eller penger i revidert forsvarsplan

Av Kristian Skårdalsmo

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og statsminister Erna Solberg (H) la fredag fram et revidert forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Stortinget sendte i vår det første forslaget i retur med krav om forbedringer.

– Vi har tydeliggjort sammenhengen mellom den langtidsplanen vi har vært inne i, og overgangen til den neste, sier forsvarsministeren til NTB.

Blant kravene fra opposisjonen er at planens hovedperspektiv skal være fire år.

– Vi har også tydeliggjort hvorfor vi mener det er viktig å tenke åtte år fram. Mer langsiktighet når vi bygger forsvar er viktig. Og vi har tydeliggjort satsingene vi har her, legger han til.

Les også: Hard kritikk av regjeringens nye plan: – Hovedproblemet i Forsvaret er at det er for få folk

16,5 milliarder

Den reviderte langtidsplanen legger, som i det opprinnelige forslaget i vår, opp til en budsjettøkning på to milliarder kroner i året over åtte år, med et realnivå som ligger 16,5 milliarder kroner høyere i 2028 enn i år.

I den nye planen har regjeringen tydeliggjort økonomien de første årene og tatt grep for å beskrive i klartekst hva som skjer de første fire årene.

Men Senterpartiet mener like fullt at regjeringen legger opp til en årlig underdekning på 1 milliard kroner sammenlignet med minimumsanbefalingen i forsvarssjefens fagmilitære råd.

– Regjeringen nekter nok en gang å ta konsekvensen av at vi lever i en mer urolig verden, sier forsvarspolitisk talsperson Liv Signe Navarsete til NTB.

Dagsavisen mener: «Dette er en skandale med historisk sus»

Ikke flere folk

Ett hovedkrav fra både forsvarsledelsen og opposisjonen har vært flere «folk på bakken».

Regjeringen legger opp til 550 flere årsverk og 700 flere vernepliktige innen 2024 og 2.200 flere årsverk og 3.000 flere vernepliktige innen 2028 sammenlignet med dagens nivå.

– Bare 57 nye stillinger i 2021 er altfor lite, sier Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt til NTB.

– Allerede neste år trenger vi flere hundre nye ansatte og vernepliktige ute i Forsvarets operative avdelinger, ikke minst i Nord-Norge. Da øker vi Forsvarets utholdenhet og reaksjonsevne, sier hun.

Sjøforsvarets fartøyer

Den nye planen inneholder ingen store nysatsinger, men flere detaljer om det som allerede ligger inne. Men én konkret endring er at et forslag til ny fartøystruktur i Sjøforsvaret skal leveres før 2022.

Den nye planen konkluderer med at Forsvaret har klart å holde seg operativt gjennom hele koronapandemien. Men virusutbruddet har hatt konsekvenser for budsjettene, både på pluss- og minussiden.

Mindre reising har gitt besparelser. Samtidig påløper til dels store kostnader for å opprettholde et strengt regime for smittevern blant vernepliktige og ansatte.

Når det gjelder effektivisering gir Bakke-Jensen nå beskjed om hvilke felter han mener det skal være mulig å hente ut gevinst fra. Han peker på smartere innkjøp av materiell, mer «hyllevare», bedre utnyttelse av sivil teknologi og kostnadskutt på bygg og anlegg.

Les også: Regjeringen la ned utdanning – nå må Forsvaret ty til private for å skaffe nok flyteknikere

Store investeringer

Forsvaret vil de neste årene preges av at store nyanskaffelser, som kampfly, redningshelikoptre og maritime patruljefly, skal fases inn.

Bakke-Jensen lover at det fra 2024 skal anskaffes helikoptre til spesialstyrkene, men at disse også skal kunne benyttes av Hæren.

Regjeringen varsler videre at Brigade Nord skal styrkes til å bli en mekanisert brigade med fire bataljoner, med tyngdepunkt i indre Troms.

Etter fremleggelsen blir det et forhandlingsløp i Stortinget. Hvis de økonomiske rammene skal utvides, blir forsvarsplanen et tema i budsjettforhandlingene mellom Frp og regjeringspartiene.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.