Innenriks

Ibsen-leilighet kan bli luksusbolig

Ærverdige Victoria terrasse kan bli tilbakeført til sitt opprinnelige formål, med 216 boliger.

Fasjonable Victoria terrasse i Vika favner mye norgeshistorie: Henrik Ibsen bodde i første etasje i de første fire årene etter at han kom hjem fra Italia i 1891. Gestapo hadde sitt hovedkvarter her under krigen, og siden har blant andre Utenriksdepartementet holdt hus i bygningene. Det opprinnelige interiøret i vår mest berømte dikters leilighet er i stor grad bevart - og nå kan både leiligheten og kontorlokalene igjen bli bolig.

Må tenke boliger

Planene om omregulering av Victoria terrasse fra kontorbygg til boliger er nemlig ute på høring i disse dager, meldte NRK i går. Statsbygg har laget en reguleringsplan med 216 leiligheter i bygget.

- Vi har gjennomført dette i tett samarbeid med både by- og riksantikvaren, for å få fastlagt rammene for hva som kan gjøres. Det er vanskelig å si noe om det endelige resultatet, mange prosesser kommer etter omreguleringen, sier May Balkøy, direktør for strategi og utvikling i Statsbygg, til Dagsavisen.

Hun peker på at Victoria terrasse opprinnelig var leiligheter, og at det er ønskelig med flere boliger i Oslo sentrum.

- Det er viktig å tenke boliger i et slikt strøk. Slik jeg oppfatter Oslo kommune er de også opptatt av boligbygging i sentrum, sier Balkøy.

Vil ha luksus

At alt ligger til rette for store leiligheter med høy standard og ditto kvadratmeterpris er hevet over tvil. Til NRK bejubler advokat og eiendomsmegler Torbjørn Ek prosjektet. Han tar til orde for å satse på toppsjiktet i eiendomsmarkedet, som ønsker seg leiligheter i størrelsesordenen 300 kvadratmeter og oppover - og er villige til å betale opp til 100.000 kroner per kvadratmeter.

Balkøy i Statsbygg vil ikke forskuttere for mye, men sier det er klart at det vil dreie seg om store leiligheter.

- Det henger sammen med hvordan det opprinnelig har vært i bygget. Du kan tenke deg selv, skal du fortette et bygg som har vært delt i store strukturer gjør det noe med bygget. Du må være litt ydmyk og ærbødig overfor hvordan dette bygget er bygget, mener Balkøy.

- Tenk kreativt!

Forfatter og historiker Ivo de Figueiredo har blant annet skrevet biografien «Henrik Ibsen. Mennesket og masken» om vår mest berømte dikter. Han mener Ibsens bolig gjennom fire år, de første etter at han flyttet hjem fra Italia, bør brukes til noe spesielt framfor å bli en «vanlig» privatbolig. Ibsens siste hjem i Arbins gate 1 utgjør i dag kjernen i Ibsenmuseet.

- Man skal strekke seg langt for Henrik Ibsen i dette landet, og det er alltid kjedelig med boligbygging på denne typen tomter, for det betyr at det blir privatisert. På den annen side har man lagt ned mye arbeid i Arbins gate, og det skal gode ideer til å argumentere for en bevaring av Victoria terrasse-leiligheten som kulturinstitusjon, sier Figueiredo.

Om ikke museum, skorter det likevel ikke på gode bruksområder for den 200 kvadratmeter store leiligheten, mener han.

- Det er tross alt en spesiell leilighet. Og alle leiligheter Ibsen bodde i før han reiste ut av Norge, er borte i dag. En idé kunne jo være at staten beholder den leiligheten og bruker den som representasjonsbolig - den kunne kanskje stå til disposisjon for eksempel for internasjonale gjester, foreslår forfatteren, som mener både departementene, Universitetet i Oslo og teateret kunne hatt glede av en slik bolig.

- Man bør tenke litt kreativt når det gjelder Ibsen, særlig siden dette er en av to boliger han har bodd i som fortsatt står i Oslo. Det har en enorm signaleffekt internasjonalt. Det er ingen andre navn som har den effekten, minner han om.

Positiv til boliger

Førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen arbeider blant annet med byplanlegging og arkitektur. Han er positiv til omreguleringen.

- Det kan bli ålreit der, fastslår han.

- Er et luksuskompleks på Victoria terrasse det Oslo trenger?

- Ja, det trengs mer boligmasse. Tilfører du flere kvadratmeter i markedet har det en positiv effekt. Bygger du boliger som kan omsettes for 100.000 per kvadrat letter også det litt på presset i markedet. Mange sier at nå bygges det altfor dyre boliger, men det er ikke byggekostnader, men etterspørselen som forklarer mesteparten av prisveksten, framhever Dokk Holm, som mener et slikt prosjekt er lite relevant i en diskusjon om boligbygging.

- Ønsker du å løse boligutfordringene i Oslofjordregionen, gjøres ikke det med flere toromsleiligheter i Vika, fastslår han.

Historisk viktig

Arnfinn Moland, leder ved Norges hjemmefrontmuseum, mener det er viktig å ta vare på bygningenes historie, men tror det kan ivaretas ved boligbygging. Han peker på at andre sentrale bygg i norsk krigshistorie også er endret.

- I Møllergata 19 er det vel ikke en eneste celle igjen. Og vi har jo hotell på Falstadsenteret! Så det er jo en solid tradisjon for at disse bygningene endres. Det viktige for meg er at kunnskapen om hva som har skjedd i bygningene ivaretas, sier han.

ingrid.hvidsten@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen