I Japan er «død av overarbeid» en akseptert medisinsk diagnose

I år fikk Japan for første gang en arbeidsmiljølov som begrenser bruken av overtid.

Av: Harald Henmo, Magasinet for fagorganiserte 

Det japanske fenomenet «karoshi», som kan oversettes med «død av overarbeid», er blitt en akseptert medisinsk diagnose som fører til erstatning for de etterlatte.

Men selv om flere nevner at de håper robotisering og automatisering kan bidra til bedre balanse mellom jobb og fritid i Japan, er «karoshi» et ømtålig emne å diskutere rundt på arbeidsplassene.

Les også: Kommunal etat har innrømmet over 500 lovbrudd – gransking pågår 

93 selvmord som følge av overarbeid

Sosiologiprofessor Scott North og professor i arbeidsrett, Ikuko Mizushima ved universitetet i Osaka er eksperter på det særjapanske fenomenet.

– Karoshi er egentlig noe som venstre-orienterte jurister begynte å jobbe med på seksti- og syttiitallet, forklarert North.

– Det var en måte å skaffe oppmerksomhet om arbeidsforholdene i Japan og bedriftenes makt over de ansatte.

Saken fortsetter under bildet.

Scott North er professor i sosiologi. Foto: Erlend Angelo

Etter at leger hadde påpekt sammenhengen mellom overarbeid og hjerteinfarkt, begynte advokatene å dra sakene for retten.

I 2000 bestemte japansk høyesterett at bedriftene også har ansvar for sine ansattes mentale helse. I 2015 var offisielt 93 selvmord eller selvmordsforsøk et resultat av overarbeid, i tillegg hadde 96 dødsfall av fysiske årsaker ført til «karoshi»-erstatning.

I år fikk Japan for første gang en arbeidsmiljølov som begrenser bruken av overtid. Den nye loven sier maksimalt 100 timer overtid i måneden, noe North ser på som et ganske selvmotsigende forsøk på å stoppe «karoshi».

– Det har jo blitt utbetalt karoshi-erstatninger etter at den avdøde jobbet 80 timer overtid.

Les også: Espen mistet jobben tre ganger – vil kjempe mot bemanningsbyråer (+) 

Ny lov gir nytt håp

Professor Mizushima er derimot mer optimistisk.

– Arbeidsgiverorganisasjonene har hele tiden vært imot all form for arbeidstidsbegrensning. Her har de vært nødt til å forhandle med andre og inngå et kompromiss.

Juridisk sett er «karoshi» komplisert. Det skal ganske mye til å gå til sak for de etterlatte. Man må sannsynliggjøre at dødsfallet ikke skyldes andre forhold, helsemessige eller sosiale, men jobben.

– Jeg håper den nye loven kan hjelpe på dette, og at selskapene begynner å opptre med fornuft, sier Mizushima.

– Ellers så må fagforeningene passe på dette.

Saken fortsetter under bildet. 

Ikuko Mizushima er professor i arbeidsrett. Foto: Erlend Angelo