I heisen med Clooney

Lene Løken (66)
Avtroppende direktør for Film & Kino
Går av som direktør, mens organisasjonen kutter til beinet

Du har vært direktør i bransjeorganisasjonen Film & Kino i hele 20 år. Hvordan ser du på det å gi deg?

- Når jeg snart når pensjonsalder, så er det helt naturlig. Jeg har med min erfaring lagt grunnlaget for de endringene som nå må skje i organisasjonen, og hvis landsmøtet følger den innstillingen styret har kommet med, så ligger alt til rette for en ny organisasjon, som trenger en ny person som leder. Dette er et riktig og naturlig tidspunkt.

Hvordan vil du oppsummere årene?

- Det er en spennende stilling og et spennende område med både børs og katedral. Du har filmen på den ene siden og kinoene på den andre siden. Filmen er utfordrende å jobbe med, og så er det kinoene som er kulturbedrifter og skal driftes på en god måte. Det er også en politisk side ved denne stillingen, ved at vi administrerer en del støtteordninger, og er avhengige av samarbeid med Kulturdepartementet og Stortinget. Så det er kultur, forretning og politikk i én stilling.

Film & Kino må jo kutte i flere filmkulturelle tiltak neste år. Hvordan ser du for deg at festivaler og cinemateker skal sikres i framtida?

- Vi ble pålagt mange nye oppgaver i 2007-08 da vi hadde gode inntekter fra blant annet DVD-salg. Inntektene er blitt halvert, men fortsatt opprettholdes beslutningen om at Film & Kino skal ha en rekke oppgaver som det ikke er penger til. Det må finnes en løsning, som kulturministeren og Stortinget kan bli enige om. En del av den løsningen er å omfordele de oppgavene som ble lagt til Film & Kino.

Skal du være pensjonist på fulltid nå?

- Det skal jeg nok snart være. Jeg skal ta meg av helsa mi, noe som er en utfordring.

Har du noen kinoplaner i påsken?

- Ja, jeg har allerede vært på kino i påsken, og jeg har planer om å se mer. Jeg skal se «Ida», en vakker film om en ung kvinne som vil bli nonne, og jeg har tenkt til å se «Lunsjboksen», som er en indisk feelgoodfilm og en annerledes Bollywoodfilm.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Det er «Steppeulven» av Herman Hesse. Jeg leste den da jeg var 22 år gammel og studerte i Sveits. Den åpnet en ny måte å se verden på for meg. Jeg følte jeg kom fra Norge der jeg følte man bare diskuterte identitetskriser i litteraturen. Hesse åpnet nye perspektiver for meg.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å få lov til å være uten forpliktelser. Å sløve, gå en tur eller gjøre noe annet jeg har lyst til, uten at det venter telefoner og dokumenter.

Hvem var din barndomshelt?

- Sverre Løberg. Han var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Telemark. Det var så stort, syntes jeg, at han satt på Stortinget som bestemte over hele landet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg er nok utålmodig, selv om jeg er blitt bedre med årene. Noen vil muligens mene at jeg er selvhevdende.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da drikker jeg hvitvin og spiser sushi til Gullrekka.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Jeg går ofte i tog, og gikk senest 8. mars til forsvar av abortloven. Jeg går også gjerne i «Nei til atomvåpen»-tog. Demonstrasjonstog har alltid vært en del av min måte å uttrykke mitt politiske syn.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Det ville vært ganske flott med George Clooney. Hvis han er like sjarmerende som på film.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Bente Rognan Gravklev