Jorunn Liodden (t.v.) og Mette Welle Jacobsen høster inn bønner i åkeren på Øverland Andelslandbruk. De er to av 450 som driver med grønn matauk i andelslaget.

I grønnsakenes rike

GRØNNE FINGRE: Jorunn Liodden drar var­­somt i bladstilken. Opp kommer en diger grønnsak med dyprød farge: En rødbete. Den har hun selv vært med på å plante. Nå kommer den snart på middagsbordet.

Vi er i grønnsakenes rike på Øverland Gård i Bærum. Her drives det økologisk matproduksjon i fellesskap. Øverland Andelslandbruk er et samvirke der 450 andelshavere betaler inn til en felles pott og forplikter seg til på være med på seks timers dugnad i året.

Det er blitt stadig flere slike andelslag i Norge, der den som spiser grønnsakene selv er med på å dyrke grønnsakene. Nå er det mer enn 16 andelslag i Norge. Noen er forbrukerstyrte, som Øverland andelslandbruk og andre er mer produsentstyrte.

Jorunn Liodden finner vi i grønnsaksåkeren på Øverland, der hun samler inn grønnsaker.

 

Redde gulrøtter?

- Er det riktig at gulrøttene ikke skal dras for fort opp av jorda?

En bonde fortalte meg en gang at da blir gulrøttene «redde» og blir bitre på smak. Han sa at de til og med skulle ligge litt med jord på jord etter opptaking, hvis ikke produserte de en bitter smak for å verne seg mot gulrotetere.

Vi spør gartneren og de to damene halvt på fleip og halvt på alvor om dette stemmer.

- Jeg prøver å dra varsomt i dem, sier Kristine Løite.

- Jeg vil jo uansett ikke at rødbethodet skal bli værende jorda.

- Det har jeg også hørt. Det er i hvert fall riktig at grønnsaker som rødbeter og gulrøtter gjerne skal beholde jorda litt på en stund for å beholde holdbarheten. Det sier gartner Kurt Oppdøl som er en av fire gartnere som har overoppsynet med matproduksjonen på Øverland gård. Selv omskolerte han seg og tok agronomutdannelse i godt voksen alder. Han var karttegner og ble sliten av å sitte foran PC-en hele dagen.

 

Overbegeistret

Kristine Løite og Jorunn Liodden er overbegeistret for prosjektet. Her kan de ta med barna og la dem være med på å oppleve hvor maten kommer fra og hvordan den blir til.

- Men det beste er at det er heløkologisk. Alt som dyrkes er fritt for sprøytemidler og tilsetningsstoffer, sier Kristine Løite. Hun forteller at det også er deilig å kunne høste grønnsakene selv. Da er de kortreiste og helt ferske.

Om vinteren kan andelshaverne «høste» fra andelslagets egne kjeller. Grønnsaker holder seg som sagt godt lenge når det er kaldt og mørkt.

Vi smaker på dypgrønne persilleblader rett fra stilken. De er så sprø at de nesten knaser mellom tennene. Og Kristine Løite har «fanget» små gulrøtter. De er så ørsmå at de kan kalles babygulrøtter. Etterpå vasker hun av dem i kummen. Vi får en som sto i jorda for en time siden, servert rett i hånda. Nam! Den har en egen sødme.

- Hva slags dugnadsarbeid liker du best?

- Jeg liker å luke og plante ut stiklinger, sier hun. - Det er så gøy å følge med på at de vokser.

Vi går langs radene av grønnsaker og koser oss. På den 15 mål store åkeren bugner det av grønnsaker: Alt fra brokkoli, rødbeter, mangold, poteter til dill, salat og kål.

Squashen har fått gule blomster. Fotografen tuller med at frukten ser ut som en krysning mellom agurk og banan. I virkeligheten er det en krysning mellom agurk og gresskar.

Gartner Oppdøl forteller at de flytter grønnsakfeltene hvert år. Da får ikke skadedyr og sykdom festet seg. Og innimellom ligger jordstykkene brakk med kløver og samler ny styrke.

 

Tre prinsipper

Han forteller at det er tre prinsipper i bruk som drives på denne måten: Det skal være dialog mellom produsent og konsument. Det er jo ikke noe problem, da de som høster også har sådd. Økonomien skal være åpen. Det er ingen skjulte kostnader eller inntekter. Og delt risiko. På vanlige bruk er det bonden som har all risiko om det blir uår, sykdom eller avlingen blir dårlig av andre grunner.

Men vi skjønner at det er mange fordeler. Ikke minst virker det hyggelig og sosialt. Andelshaverne vi ser i åkeren slår gjerne av en prat. Her kan de utveksle kunnskaper, tips og synspunkter. Og ikke minst oppskrifter. Vi får med oss en deilig oppskrift på bakt rødbete med chèvre og pinjekjerner marinert i honning. Den var lett å finne på internett på Trines matblogg.

Før vi drar tilbake til byens liv, men også kjas og mas, tar vi inn noen siste inntrykk. Øynene faller på hønsehuset. Noen har samlet seg i et egen andelsgjeng og satset på fjærkre. De kjøpte 40 egg av ulik sort og fikk det klekket ut i en eggeklekker. Av dem som ble klekket ut og overlevde, viste det seg at 15 var haner. Så nå spørs det om det blir liv i leiren. Mange haner i hønseflokken. Foreløpig er de bare fire måneder, så man vet ikke hvor mye kamp om fjøra det blir.

ester.nordland@dagsavisen.no