Innenriks

I farlig farvann i fiskedisken

I verste fall kan arter bli utryddet ved middagsbordet. Visse fiskeslag bør derfor unngås. Og sushien bør bli norsk.

Anbefalingen kommer fra Fredrik Myhre, rådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF-Norge.

På listen over fiskeslag som ikke kommer på middagsbordet hans slik situasjonen er nå, finner vi både breiflabb, steinbit, uer og ål.

- Vi støtter oss til internasjonal og norsk forskning, og til råd fra Det internasjonale havforskningsrådet og Havforskningsinstituttet, når vi kommer med våre anbefalinger om hvilke fiskeslag vi alle bør styre unna, forklarer Myhre.

- Er det størrelsen på bestanden som er avgjørende?

- Det viktigste er bestanden samt hvilke fangstredskaper som brukes og om det finnes forvaltningsplaner for de ulike områdene, svarer Myhre.

- Hva er galt med sushien?

- Problemet med sushi er at alle ønsker å spise de samme sushibitene. Vårt ønske er å få en norsk variant av sushi ved å bytte ut fiskeslag vi ikke bør spise med norske arter det er nok av. For eksempel ser vi for oss reker fra Barentshavet i stedet for scampi, og makrell i stedet for tunfisk. Kamskjell, kongekrabbe­ og taskekrabbe er også bra.

- Når vil vi få kjøpt bærekraftig norsk sushi?

- Vi har vært i dialog med leverandører av sushi, men har så langt ikke nådd fram med våre ønsker. Men vi håper dette snart kan skje.

Blåser i bærekraft

Fisk har stått på menyen siden den første nordmann slo seg ned i strandkanten. Det er funnet helleristninger av laks og kveite som viser dette, og også rester av torsk, sei og hyse i steinalderboplasser.

Etter hvert ble fisk selve grunnlaget for mange kystsamfunns eksistens, noe som er mesterlig skildret i romanen «Den siste viking» av Johan Bojer. Overgangen til industrifiske sikret fiskerne større fangster, men innebar også etter hvert overfiske. God forvaltning av fiskeressursene er blitt stadig viktigere for å unngå svart hav. Men i mange land er det fortsatt slik at kortvarig økonomisk gevinst veier tyngre enn hensynet til en bærekraftig utvikling. Derfor er fiskediskene fortsatt fulle av sjømat som ikke burde ha vært der.

Scampi, også kjent som sjøkreps, kongereker, kjempereker og tigerreker, er noe mange dagligvareforretninger fører, selv om en samlet miljøbevegelse mener de ikke burde gjøre det.

- Unngå dette produktet

- Vår hovedregel når det gjelder scampi, er å unngå dette produktet, sier Espen Heggedal, daglig leder i Grønn Hverdag, til sine egne nettsider.

- Det aller meste av den importerte scampien kommer fra produksjon som ikke tilfredsstiller hensyn til natur, miljø og menneskerettigheter, begrunner han.

Den eneste scampien Grønn Hverdag kan gå god for, er den som er MSC-sertifisert. MSC (Marine Stewardship Council) er et sertifiseringsorgan med miljøstandard for bærekraftige fiskerier. WWF har bidratt til utviklingen, men kritiske røster har hevdet at ordningen ikke er god nok. For norske forbrukere er det uansett lite relevant å velge sin sjømat ved å se etter MSC-merket. Det er få produkter i Norge som er merket på denne måten, og bare én type scampi.

En ny sertifiseringsordning som gjelder oppdrettsfisk, ASC (Aquaculture Stewardship Council), er enda mindre aktuell.

- ASC kom på markedet i år, og per dags dato er det ingen produkter fra det norske markedet som er blitt sertifisert, sier Fredrik Myhre i WWF-Norge.

- Hva slags krav må oppdrettsvirksomheter oppfylle?

- Kravene er knyttet til slikt som bruk av bærekraftig for, rømming, lakselus, og hvis vi tenker på oppdrett av scampi, så handler det blant annet om å unngå nedhogging av store mangroveskoger for å legge til rette for slik produksjon, svarer Myhre.

Den som vil ha en bærekraftig fiskemiddag, må også være oppmerksom på endringer.

- Klimaendringene vil høyst sannsynlig påvirke fiskebestandene våre og gytevanene deres. Vi har allerede sett at makrellen har flyttet til nye områder, noe som har ført til strid mellom EU, Island, Færøyene og Norge. Enn så lenge anbefaler vi folk å spise makrell, men vi er oppmerksomme på at situasjonen kan endre seg, for det er et potensial for overfiske, forteller Myhre.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen