Det var i Forsvarsbyggs hovedkontor på Grev Wedels plass i Oslo at en Securitas-vakt måtte følge etter renholderne fra det private renholdsfirmaet ISS. Vaktholdet kostet Forsvarsbygg 150.000 kroner. Direktør for utleie i Forsvarsbygg, David Halvorsen (innfelt), forklarer bruken av Securitas med sykdom blant egne ansatte.

I dette bygget måtte Securitas fotfølge renholderne

Private renholdere som skulle overta vaskingen av Forsvarsbygg, var ikke sikkerhetsklarert. Derfor måtte Forsvarsbygg bruke 150.000 kroner på en Securitas-vakt som kunne følge dem hakk i hæl.

 

Forsvarsdepartementet bestemte i 2014 at renholdstjenestene i hele forsvarssektoren skulle privatiseres. Formålet var å spare penger. I stedet endte Forsvarsbygg opp med en ekstraregning på 150.000 kroner pluss moms. Det private rengjøringsfirmaet ISS, som vant alle anbudskontraktene i Forsvaret, klarte ikke å sikkerhetsklarere renholderne sine i tide. Derfor måtte Forsvarsbygg i fire måneder betale en Securitas-vakt for å følge etter dem mens de vasket. Samtidig ble rundt 400 renholdsstillinger kuttet.

Ifølge ABC Nyheter tilsier kontrakten Forsvaret har inngått med ISS en årlig kostnad på 263 millioner kroner de neste sju årene, som er omtrent det samme som når arbeidet utføres av egne ansatte.

Sikkerhet koster dyrt

Privatiseringen har også medført et sikkerhetsproblem, forteller hovedtillitsvalgt Ann Berit Sagedal i Forsvarsbygg.

– Vi har veldig liten tro på at Forsvarsbygg sparer penger på dette. Bruken av Securitas-vakter er bare et eksempel på at utgiftene til følgetjenester og kontrolltiltak har økt siden renholdet ble privatisert. Det som i hvert fall er sikkert, er at Forsvaret får dårligere renhold. Sikkerhetsklareringen tar lang tid og det er mye gjennomtrekk blant de private renholderne. Dette kommer til å bli et vedvarende problem som burde blitt tatt mer på alvor, sier Sagedal.

Det samme framhever forbundsleder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer mange av renholderne i Forsvarsbygg.

– Vi har hele tida sagt at privatisering er dyrere enn å ha renholderne ansatt i Forsvaret. Dette var et av forholdene vi advarte mot. Forsvaret har mer enn nok med å sikkerhetsklarere annet personell. Når renholderne kommer på toppen, blir klareringen arbeidskrevende og kostnaden høyst usikker, sier Leirvaag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Villet politikk

Situasjonen i Forsvarsbygg beviser at regjeringens privatiseringsprosjekt ikke bidrar til å kutte kostnader, mener Anniken Huitfeldt (Ap), som leder utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Dette har LO lenge advart mot fordi krav til sikkerhetsklarering medfører økte kostnader for Forsvaret. Gjennom privatisering kuttes det i de ansattes pensjoner, men regninga kommer tilbake i form av økte utgifter til sikkerhet. Fast ansatte i trygge jobber gir best sikkerhet for Forsvaret, sier Huitfeldt.

Hun får følge av Kirsti Bergstø (SV) i arbeids- og sosialkomiteen.

– Jeg er ikke overrasket. Dette viser tydelig at privatiseringsiveren til regjeringen er tuftet på renspikket ideologi. Når offentlige ansatte utfører seriøst arbeid av høy kvalitet, betegner de det som en utgiftspost. Når private utfører samme type jobb under dårligere vilkår, mener de at det er verdiskapning, sier Bergstø.

Hun tror vi vil se flere uheldige utslag av privatisering under den blåblå regjeringen.

– Dette er bevisst og villet politikk, ikke en utilsiktet konsekvens av konkurranseutsetting. I et arbeidsliv der folk presses til å levere flere kvadratmeter rene gulv på kortere tid, vil kostnadene til sykefravær og uføretrygd øke.

Les også: Slik blir det nye forsvaret til 165 milliarder

Ansatte ble syke

Direktør for utleie i Forsvarsbygg, David Halvorsen, beskriver bruken av Securitas som et avvik. Ifølge Halvorsen valgte flere av Forsvarsbyggs egne ansatte å reservere seg mot å bli med over til ISS. Disse skulle fortsette å vaske hovedbygget på Grev Wedels plass i Oslo fram til det ble avklart om de fikk andre oppgaver innad i Forsvarsbygg, eller om de måtte slutte i jobben. Da det plutselig oppsto sykdom omtrent samtidig som ISS skulle overta rengjøringen, måtte Forsvarsbygg leie inn flere renholdere fra ISS enn forutsett, forteller Halvorsen.

– De kunne ikke sikkerhetsklareres på kort varsel. Derfor måtte vi stille med personell som kunne følge dem rundt. De første ukene brukte vi egne ansatte, men da vi så at situasjonen ville vare, valgte vi å hyre inn vakter fra Securitas, sier han.

– Hvorfor tok det tre måneder å få sikkerhetsklarert de ekstra rengjørerne fra ISS?

– I den perioden vi var inne i, tok det tre til seks måneder å klarere personell, da vi var inne i en omleggingsfase, sier Halvorsen.

Han vil ikke si hvor mye avtalen med ISS koster Forsvarsbygg. På spørsmål om konkurranseutsettingen har vært lønnsom for Forsvarsbygg, viser Halvorsen til Forsvarsdepartementet. Han vil heller ikke svare på om utgiftene til sikkerhetstiltak har økt siden ISS overtok renholdet.

Les også: Fortviler over nedleggelser

Regner med gevinst

Forsvarsdepartementet regner imidlertid med å ha spart 50 millioner kroner på privatiseringen siden ISS overtok 1. mai til og med september, skriver spesialrådgiver Birgitte Frisch i en e-post til Dagsavisen.

Frisch bekrefter at Forsvaret har hatt vansker med å sikkerhetsklarere alle renholderne, men vil ikke svare på hvor mange som sto i kø for sikkerhetsklarering da ISS overtok 1. mai eller hvor mange som står i kø nå.

– Ivaretakelse av sikkerheten er høyt prioritert. Sikkerhetsklarering av renholdere var en utfordring i starten, men det er jobbet systematisk med å få ned saksbehandlingstiden for klarering, og antall klarerte renholdere har nå økt vesentlig. At Forsvarsbygg har brukt Securitas-vakter har vært nødvendig inntil tilstrekkelig antall renholdere er klarert, skriver hun.