Innenriks

I 1950 ba arbeidslivstoppene folk om gå på jobb i romjula

Dagens parter kommer ikke med noen tilsvarende appell.

Av: Torgny Hasås/Fri fagbevegelse

I siste utgave av FriFagbevegelse i 1950 gikk arbeidsgiverne, fagbevegelsen og regjeringa sammen om et opprop for å få flere til å jobbe mellom jul og nyttår, i romjula. Siden julaften falt på en søndag var det en fare for at tre og en halv arbeidsdag ville gå tapt «ved de bedrifter der det ikke blir arbeidet i julehelgen» heter det i oppropet som var undertegnet av statsminister Einar Gerhardsen, Chr. Erlandsen i Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) og Konrad Nordahl formann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL).

Les også: Karin fikk sparken fordi hun giftet seg. Det nektet hun å godta. (+)

I samfunnets interesser

«Med den økonomiske situasjon landet befinner seg i, er det påtrengende nødvendig at produksjonen holdes oppe og øker mest mulig. Dette er forutsetningen for at vi kan beholde og bedre den alminnelige levestandard», heter det i oppropet.

De tre partene avsluttet med en appell «til bedrifter, funksjonærer og arbeider at de i egen og i samfunnets interesse opprettholder full produksjon mellom jul og nyttår.»

Ideen om et opprop kom første søndag i advent. Klokka 12.30 hadde regjeringa innkalt til møte i regjeringskontorene i Victoria Terrasse. Toppene i NAF, AFL og regjeringa møttes. Første punkt på dagsorden var: Henvendelse om å overholde arbeidstidens lengde samt å holde arbeidet i gang mellom jul og nyttår.

Konrad Nordahl skrev dagbøker og i 1991 ble de gitt ut. Her skriver han: «Når det gjaldt arbeid mellom jul og nyttår, ble en enige om at en skulle la gå ut en kort appell undertegnet Statsministeren og de 2 hovedorganisasjonene. Spørsmålet om overholdelse av arbeidstiden skal behandles av de to organisasjoner, og de skal eventuelt hver for seg sende ut en appell til sine medlemmer.»

Møt Erling Borgen i portrettet: – Over natten var jeg forvandlet til en reaksjonær overløper

Skoftkomiéen

– På denne tida var det en enorm mangel på arbeidskraft, sier historiker Gro Hagemann. Hun har arbeidet med historien om arbeidsmarkedet i årene etter krigen.

– Det ble også hevdet at arbeidsmoralen var spesielt lav, og en egen komité, skoftkomitéen, la i 1947 fram en egen utredning om hvordan man skulle håndtere skoftproblematikken. Mangelen på arbeidskraft var så stor at en også diskuterte muligheten av å få husmødre ut i deltidsstilling. Men dette ble avvist blant annet fordi det kunne også få menn til å velge deltidsstillinger, sier Hagemann.

Hagemann mener at dette er et godt eksempel på tida da trepartssamarbeidet etablerte seg i Norge. Hovedavtalen kom i 1935, men det var først i årene etter 1945 at dette samarbeidet ble etablert.

Lange tradisjoner

– Dette er et godt eksempel på at vi har lange tradisjoner for at hovedorganisasjonene samarbeider om å løse samfunnsutfordringer. Et ferskt eksempel på dette er IA-avtalen som vi signerte tidligere denne uken. Det viser at trepartssamarbeidet er like aktuelt i dag, sier arbeidslivsdirektør i NHO, Nina Melsom, i en kommentar til oppropet fra 1950.

– Dette var et fint tilbakeblikk på trepartssamarbeidet under gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Regjeringen er opptatt av å ha et godt forhold til partene i arbeidslivet. Jeg merker meg at man også den gang også omtalte velferdssamfunnets bærekraft. Samtidig er vi nok i en annen situasjon nå i 2018 enn den gang, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

Les også: Denne demonstrasjonen i Kristiania kom som en følge av første verdenskrig 

Ikke forslag fra regjeringa

Hauglie peker på at mange fridager rundt høytider som jul og påske kan være en utfordring med tanke på å opprettholde produktiviteten. Fordi Norge har høye lønnskostnader trenger vi også høy produktivitet.

– Når det er sagt: Regjeringen har ingen planer om å advare mot arbeidsstans i romjula. Jeg har tillit til at arbeidsgivere og arbeidstakere finner gode løsninger som både ivaretar bedriftens behov for å ha folk på jobb og arbeidstakernes ønske om å ha fri. I normaltider går dette som regel av seg selv. Enkelte synes kanskje det er godt å komme seg en tur på jobb også etter lange dager med familieselskaper …

Hun avslutter med å ønske god jul både til dem som må på jobb i romjula og til dem som tar seg en dag eller to fri.

Les også: Anne Enger: – Det er overraskende at mange unge kvinner der ute synes det er greit å bli forsørget

Mer fritid

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen peker på at oppropet ble skrevet i en annen tid med gjenreising etter krigen, og hvor man kanskje så annerledes på behovet for økt produksjon.

– Heldigvis har arbeidslivet utviklet seg mye siden den tid. Vi har tatt ut mye av produktivitetsveksten i mer fritid, både i form av kortere arbeidsuke og lengre ferie. Det er bra for norsk arbeidsliv.

Gabrielsen mener at i et samfunn som i stadig større grad beveger seg mot lengre åpningstider har vi alle sammen behov for å koble av litt. At produksjonen stopper opp eller reduseres i enkelte bedrifter, er helt uproblematisk. Vi har et godt regulert arbeidsliv som ivaretar hensyn både til ferie og arbeidstid, mener han.

– Jeg er trygg på at de arbeidsplassene – det være seg sykehus eller sykehjem, aluminiumfabrikker eller oljeplattformer – som har behov for å fortsette produksjonen, ivaretar det hensynet gjennom et avtaleverk som vi, i et godt to- og trepartssamarbeid, har blitt enige om.

(Fri fagbevegelse) 

Mer fra Dagsavisen