Hyttetur på norsk

Da australske Jenny K. Blake bodde i Norge i noen år på begynnelsen av 2000-tallet, hørte hun tidlig om disse hyttene folk pleide å dra til.

- Det var ikke før jeg fikk besøkt en, jeg til fulle forsto hva det dreide seg om. Her var jeg, i ett av verdens mest teknologisk avanserte land med høyest levestandard, og bar bøtter med vann fra brønnen for å vaske opp ... og det var fantastisk!

Typisk norsk?

I boka «The Norwegian Hytte» skildrer hun fenomenet norsk hyttekultur med humoristiske tekster og illustrasjoner. Det er grunn til å tro at boka vil skape en del gjenkjennende humring. Har du solbrilleskille, har det vært en god påske. Men en guttetur på nabohytta kan ødelegge hytteidyllen. Og lang dokø er en uheldig konsekvens av utedo med vakker utsikt. For det skal jo helst være strømløst og litt tungvint på hytta - eller?

Med furupanel og rutemønster er hytteinteriøret ofte ganske annerledes enn det i urbane, skandinaviske boliger, mener Blake. Men det er ikke bare interiørmessig hyttene skiller seg ut.

- Det er som om nordmenn forandrer seg med en gang de entrer hytta. Min erfaring er at nordmenn blir mer åpne, utadvendte og avslappet på hyttetur. Men dette kan ha sammenheng med økt alkoholforbruk!

På tur utenfor hytteveggene trekker nordmenn seg igjen litt tilbake, synes Blake.

- Men det er ingen negativ egenskap å være innadvendt, og det føles bra å gå i naturen med egne tanker, sier hun.

Stort spenn

Hvis humoren legges litt til side, er ikke definisjonen av norsk hyttekultur så enkel og rustikk som man kanskje skulle tro.

- Norsk hyttetradisjon er mangfoldig. Den spenner fra spartanske krypinn til luksuriøse anlegg i bunnen av en slalåmbakke. Hyttekulturen gjenspeiler norsk kultur, den er like forskjellig, sier Johan Fredrik Rye, professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Det er ofte det folkelige som trekkes fram når vi snakker hytter. «Alle» har et forhold til hytteliv, enten de eier, låner, leier eller besøker hytter - eller drømmer om den ultimate hytta. Bare en knapp firedel av norske husstander eier egen hytte.

Selv om «folk flest» ikke har hytte, er hytteeierskap og -bruk utbredt i Norge og Norden sammenlignet med i de fleste andre land, påpeker Rye.

- Også bruken varierer mye. Men den norske hytta er ofte et sted der familien samles. Og du drar ikke på hytta for å shoppe ved kjøpesenteret som ligger like ved. Det er mer vanlig i USA, sier Rye.

I endring

Er den norske hyttekulturen, hva den enn innebærer, i endring?

- Ja. Det er blitt flere hytter, og det er grunn til å tro at vi bruker hyttene mer enn før. Det henger sammen med bedre økonomi, mer fritid med den femte ferieuka og våre prioriteringer, forteller Rye.

I tillegg har bedre infrastruktur flyttet «langt unna» litt nærmere. Og strøm og internett har gjort det enklere å ta med jobben på hytta, for den som vil det.

Det er ikke til å komme bort fra at mange hytter har alle de komfortable finesser man kan finne i norske hjem. Og det er vel heller ikke så rart at hytteeiere med muligheter for å oppgradere fritidsboligen gjør nettopp det.

Men større, bedre og raskere er ikke nødvendigvis oppskriften på et godt hytteliv, tror Blake. - Jeg håper nordmenn forblir unike og jordnære. I en utviklet verden er en enkel bolig i naturen en skatt som er mye mer verdt enn luksushoteller det finnes mengder med kopier av, sier Blake. (NTB tema)

Jenny K. Blake

Forfatteren har bodd og arbeidet som designer i Norge i tre år. Hun bor nå i Australia.

Hun har tidligere gitt ut bøkene «Brown Cheese, please!», «Norsk, ikke sant?» og «The Norway Way». Bøkene tar for seg norske skikker og tradisjoner på en humoristisk måte.

For tida jobber Blake på gården der hun bor, og tegner, skriver og underviser.