Innenriks

Hvor skal den?

Ved Østbanehallen skal falne fra krigen minnes. Men hvor skal statuen stå?

Bilde 1 av 2

Det er bestemt at minnesmerket «Knus nazismen!» til ære for Osvald-gruppen, skal plasseres foran Østbanehallen. Der står allerede en 4,5 meter stor tiger donert av Christian Ringnes. Ringnes har vært mot plasseringen av monumentet, som lages av kunstneren Bjørn Melbye Gulliksen.

– Hans bekymring er at den overdøver tigeren. Det er helt sikkert legitimt, det, men ikke særlig tungtveiende, sier bystyrerepresentant Bjørnar Moxnes (R).

Byantikvar

Også byantikvaren er motstander av plasseringen foran Østbanehallen.

– Vi er positive til at man vil fortelle denne historien på dette stedet, men vi mener det finnes måter å gjøre det på som bedre ivaretar det fredede anleggets karakter, sier byantikvar Wilberg til Klassekampen.

Behandlet

Hos Rom Eiendom som drifter Østbanehallen, sies det at plasseringen blir på hjørnet mot sjøsiden foran Østbanehallen og at minnetavlene som har hengt inne i selve hallen skal monteres på sokkelen til det nye monumentet. Men nå risikerer vi at det blir ny politisk behandling. I Oslo Rødts bystyregruppe mener de at denne saken allerede er behandlet politisk og at det er helt opplagt at minnesmerker må plasseres der de hører hjemme, altså en historisk korrekt plassering.

– Et enstemmig bystyre gikk inn for at Max Manus-statuen skulle plasseres på Akershus festning i stedet for Aker Brygge, og at de skulle få opp monumentet for Pelle-gruppa på Aker Brygge fordi det var ved Akers mek. at Pelle-gruppa gjennomførte flere av sine aksjoner. En historisk korrekt plassering av krigsminnesmerker er viktig for at nye generasjoner skal få et riktig bilde av motstandskampen. Vi mener det samme prinsippet skal gjelde for monumentet for Osvald-gruppa. Veldig mye av Osvald-gruppas krigsinnsats var knyttet til nettopp jernbanesabotasje, sier Moxnes.

Mye av Osvald-gruppas krigsinnsats var mot jernbane og det var foran Østbanehallen de gjennomførte sabotasjeaksjon i protest mot innsettelsen av Quisling som ministerpresident i 1942.

Mer fra Dagsavisen