Hver tredje jobb kan forsvinne

– Utviklingen akselererer langs to akser. På den ene siden blir roboter billigere, mer fingerferdige og sikrere å ferdes blant. De kommer ut av burene sine og kan jobbe side og side med oss i industrien. Men kanskje enda viktigere er det at maskinene lærer å kjenne igjen mønstre og gjøre analyser. Det er ikke lenger bare de manuelle rutinejobbene maskinene overtar. Nå har de også begynt å ta hjernearbeidet, opplyser Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

LES OGSÅ: Teknologien endrer jobbhverdagen

– Påvirker alle yrker

Dagsavisen har nylig skrevet om den omfattende digitaliseringen av offentlige tjenester, og nedleggelsen av utallige bankfilialer. Mer er i vente, ifølge Tennøe.

– Også låneanalyser og kapitalforvaltning automatiseres. Det vil nok komme et ytterligere fall i antallet ansatte i banksektoren, spår han.

En lignende reduksjon må også mange andre bransjer regne med, skal vi tro en rapport fra Statistisk sentralbyrå og ETLA, forskningssenteret for finsk økonomi.

«En tredjedel av den norske sysselsettingen vil i stor grad bli utsatt for automatisering i løpet av de neste 20 årene», heter det blant annet her.

«Lavtlønns- og lavkompetanseyrker ser ut til å være mest utsatt», men det er få som kan føle seg helt trygge på at de ikke vil bli rammet av denne utviklingen. «Digitalisering og datamaskinell automatisering vil påvirke praktisk talt alle yrker til en viss grad», påpekes det nemlig også i rapporten.

LES OGSÅ: Når robotene skriver nyheter

Kontorjobber forsvinner

Andre undersøkelser konkluderer med omtrent samme utvikling i andre land. De viser at 53 prosent av jobbene i Sverige, 47 prosent av jobbene i USA og 37 prosent av jobbene i Finland, kan forsvinne i løpet av få år.

En rapport World Economic Forum la fram i januar, viser at 7,1 millioner jobber i 13 land, kan ha blitt borte allerede innen 2020, ikke minst på grunn av flere roboter og automatisering. Undersøkelsen omfatter land som Tyskland, Japan og USA, men ikke Norge.

– Ifølge rapporten til World Economic Forum er faktisk to tredjedeler av jobbene som forsvinner typiske kontorjobber. Etter en fase med utvikling av mye selvbetjening, blant annet i banknæringen, reiseliv og generelt innen salg og detaljhandelen, ser vi nå en sterk utvikling i retning maskiner som er i stand til å analysere og utføre saksbehandling og typisk kontorstøtte som regnskap, sier Tennøe.

Han ser også for seg maskiner som etter hvert kan overta en del av oppgavene legene nå utfører, ved å tolke undersøkelser av folks helse og stille diagnoser.

Men maskinenes økende evne til å analysere store mengder data, kan også være problematisk, advarer Tennøe.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ubehagelige tjenester

– Det offentlige sitter på mye informasjon om den enkelte. Hvis denne informasjonen kobles av analyserende datamaskiner kan vi i større grad få automatiserte og personlige tjenester, slik vi ser på for eksempel Amazon.com. «Denne tjenesten kan passe til deg». Enkelte slike tjenester kan være OK, som tilbud om barnehager når du har fått barn, eller tilbud om å laste ned medisinske selvtester ut ifra din aktuelle alder. Men hvor tett på bør det offentlige komme, og hvor langt skal de gå i å forutsi hva vi trenger og bør gjøre? Slike personlige tjenester kan fort bli oppfattet som ubehagelige, gjennomtrengende og at det offentlige går over grenser som ikke bør krysses. Facebook vet antakeligvis mye mer om oss en vi liker å tro, men det offentlige har potensielt langt større innflytelse over livene våre.

LES OGSÅ: Dette er teknologiene som endrer alt

– Foreløpig bedre

– Hva kan vi stille opp med mot smarte datamaskiner og roboter?

– Mennesket er foreløpig bedre til å forhandle, bruke skjønn og gjøre personlige vurderinger, og ikke minst til å gi omsorg, svarer Tennøe.

– Det er vanskelig å se for seg at en advokat kan bli helt erstattet av en maskin, selv om jeg tror at smarte maskiner vil endre advokatrollen og behovet for juridiske råd vesentlig. I offentlig sektor går det et dessuten et skille mellom saksbehandling og den direkte servicen mot innbyggerne. Husk at vi står foran en eldrebølge med et stort behov for pleie- og omsorgstjenester.

LES OGSÅ: Advarer mot nytt våpenkappløp