Innenriks

Hundretusener av kjøretøyer uten vrakpant

Dette er bare noen av bilene som er blitt etterlatt i naturen fordi det ikke er vrakpant på dem. – Ordningen med vrakpant må utvides, mener ordfører.

Bilde 1 av 3

Ifølge Skatteetaten er formålet med vrakpanten «å forebygge og redusere miljøproblemene kjøretøy forårsaker når de ender som avfall».

Likevel er det flere hundre tusen kjøretøy i Norge som det ikke er vrakpant for.

Les også: Ellen har hatt samme komfyr i 43 år: – Skjønner ikke at folk orker å kjøpe nytt så ofte

Mister motivasjonen

I henhold til avfallsforskriften kan det bare utbetales vrakpant for kjøretøy som er registrert som påskiltet i Vegvesenets motorvognregister, opplyser Skatteetaten. Alle utenlandskregistrerte biler er derfor ikke omfattet av vrakpantordningen.

Det samme er tilfellet for alle traktorer og busser over seks meter, i henhold til gjeldende regelverk. I fjor var det til sammen om lag 300.000 slike kjøretøy i Norge.

Dermed mister eierne av slike kjøretøy den økonomiske motivasjonen på 3.000 kroner til å levere dem til en godkjent biloppsamler, når tida er moden for det. I stedet velger en god del av dem den enkleste og minst miljøvennlige løsningen. Frøya er en av kommunene som får lide for det.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Veldig mange bilvrak

«På Frøya er vi i den situasjonen at det blir satt igjen veldig mange utenlandske, uregistrerte bilvrak rundt omkring, langs veier, på offentlige/kommunale parkeringsplasser, i skogholt og på bensinstasjoner», går det fram av et brev kommunen har sendt Klima- og miljødepartementet. Dette forklares med den store arbeidsinnvandringen til både Frøya og nabokommunen Hitra. Over 40 ulike nasjonaliteter jobber nå i laksenæringen i disse kommunene.

Hitra og Frøya er på ingen måte alene om å oppleve stor arbeidsinnvandring. Ved inngangen til 2018 var drøyt 187.000 arbeidsinnvandrere bosatt i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Nær 68.000 av dem var fra Polen, om lag 28.000 fra Litauen og det var også flere tusen fra land som Estland, Latvia, Romania, Bulgaria og Slovakia.

– Mange av arbeidsinnvandrerne kommer hit fra Øst-Europa i gamle og dårlige biler, noe som er naturlig fordi de har lite penger og dårlig råd, forteller ordfører i Frøya kommune, Berit Flåmo (Ap), til Dagsavisen.

– Disse bilene kjører de i til de slutter å gå, så plukker de av brukbare deler som kan brukes for å reparere andre biler og lar resten av vrakene bli stående, fortsetter Flåmo.

«Relativt raskt» etter dette blir disse bilene et «forsøplingsproblem» og «etter hvert også forurensende» fordi de gjerne blir utsatt for ulike typer hærverk, ifølge brevet til Klima- og miljødepartementet.

– Kostnaden ved å fjerne vrakene er det Frøya kommune som må ta, ved at vi leier inn firmaer som gjør denne jobben. Men det kan ta tid før vrakene blir fjernet, fordi noen av dem gjensettes på ulendte plasser og ute av vanlig øyesyn, påpeker Flåmo.

Les også: Jonas Gahr Støre: – Vi kommer ikke til å få gratis tannhelsetjeneste. Ikke sekstimersdag heller.

– Staten bør ta ansvar

Hun er krystallklar på hva som bør gjøres for å redusere problemet med hensatte bilvrak i hele Norge.

– Staten bør absolutt ta ansvar ved å utvide vrakpantordningen til å omfatte utenlandsk registrerte biler. Jeg synes det er naturlig at den også blir utvidet til å omfatte busser og traktorer, sier Flåmo.

Vrakpantordningen ble faktisk utvidet av Stortinget så sent som i 2018, til å omfatte både campingvogner, mopeder, motorsykler, lastebiler, tankbiler og trekkbiler. Likevel er Miljødirektoratet negativ til en videre utvidelse.

– Vrakpantordningen fungerer slik at det betales en vrakpantavgift ved import. Panten er altså ikke en ren utbetaling fra staten, siden den er dekket av en inntekt ved import, påpeker Miljødirektoratet i en epost til Dagsavisen.

– Utenlandske biler som ikke omregistreres, betaler ikke slik avgift. Når en slik bil etterlates i Norge, kan det derfor ikke betales ut vrakpant. Vi mener det prinsipielt er viktig at pant knyttes til norske produkter, enten det gjelder plastflasker eller biler. Dette fordi vi ikke ønsker at det skal være lønnsomt å importere produkter hit for deretter å hente ut pant, skriver direktoratet videre.

Når det gjelder traktorer og busser, har Miljødirektoratet «ikke sett noen grunn» til å utvide vrakpantordningen.

– Dette er kjøretøy som hovedsakelig brukes i næringsvirksomhet, og pliktene for næringsdrivende til å sørge for lovlig behandling av avfall, er klar i forurensningsloven.

Miljødirektoratet påpeker også at kommunene har plikt til å håndheve forsøpling dersom herreløse vrak blir stående og at politiet har myndighet til å fjerne herreløse bilvrak.

– Som regel vil stålverdien være nok til at det er mulig å levert disse gratis til biloppsamlere, mener direktoratet.

Les også: Aksjonerte i bunad: – Vi håper det blir bevegelse i saken nå

Vrakpantordning med hull

* Vrakpanten er 3.000 kroner for personbiler, varebiler, campingbiler, snøscootere og minibusser/busser under seks meter.

* Vrakpanten er 500 kroner for mopeder og motorsykler.

* Vrakpanten er 5.000 kroner for lastebiler med åpent plan, lastebiler med lukket godsrom, bergingsbiler, betongblandebiler, renovasjonsbiler, tømmerbiler, containerbiler, tankbiler og trekkbiler

* For at eieren skal få vrakpant må kjøretøyet ha vært registrert som påskiltet i Statens vegvesens motorvognregister etter 1. januar 1977.

* Dette innebærer at utenlandsk registrerte kjøretøy ikke omfattes av vrakpantordningen.

* Det samme gjelder for en rekke andre kjøretøy: busser i klasse 1, 2 og 3, samt beltebiler, traktorer, motorkraner, motorstiger, og andre lignende motorredskaper.

Mer fra Dagsavisen