Hun var barneombud. Nå innfører hun «barnas verneombud» i private barnehager

Åtte av ti barnehager mener de ikke har nok kompetanse til å oppdage at barn utsettes for vold eller overgrep.

Nå svarer Private Barnehagers Landsforbund (PBL) på denne utfordringen ved å etablere «barnas verneombud» i alle sine 1.920 barnehager, i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse. Målsettingen er at samtlige barnehager i hele landet, skal få et barnas verneombud etter hvert.

PBL omtaler initiativet som «tidenes viktigste tiltak for barns rettssikkerhet».

– Hvorfor er det så viktig å få plass barnas verneombud i alle landets barnehager?

– Fordi vi har mulighet til å nå 280.000 barn gjennom landets cirka 6.000 barnehager. Får vi spesialkompetanse inn i alle barnehagene, blir det et historisk løft med stor samfunnsgevinst først og fremst for barna, men også samfunnsøkonomisk. Det er tallfestet at vold og overgrep i nære relasjoner årlig koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner, svarer Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL.

Les også: Samfunnets mektigste jobb

Utbredt bekymring

Det er en ny undersøkelse gjennomført av PBL i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse, som avdekker at åtte av ti barnehager mener de mangler kompetanse til å oppdage barn som utsettes for vold eller overgrep. Undersøkelsen omfatter 441 daglige ledere i PBL-barnehager.

Den viser også at 93 prosent av barnehagene én eller flere ganger har vært bekymret for at barn i barnehagen kan ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Blant dem er det 95 prosent som har meldt fra til politiet eller barnevernet om denne bekymringen, i tråd med den gjeldende meldeplikten.

Det at mistanke om overgrep er så utbredt, kan forklare hvorfor så mange som 98 prosent av barnehagelederne mener det er viktig å øke kompetansen om vold og overgrep mot barn, og at det settes av tid og ressurser til dette.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Velges av styrer

Alt dette tilsier behov for én ansatt med spesialkompetanse på feltet i alle landets barnehager, mener både PBL og Stine Sofies Stiftelse. De som nå blir barnas verneombud i PBL-barnehagene, skal:

* Få ekstra kompetanse om sårbare barn.

* Være i stand til å avdekke vold og overgrep mot barn.

* Være en ressursperson i barnehagen for barna, kolleger, daglig leder og foreldrene.

– Hvordan skal utvelgelsen av barnas verneombud skje i hver enkelt barnehage?

– Det vil alltid være daglig leder/styrer som velger ut hvem som skal være barnas verneombud, svarer Lindboe.

– Skal de jobbe med dette på fulltid?

– Barnas verneombud skal være en pedagog som fungerer som en ordinær barnehageansatt. Forskjellen er at denne personen vil få et verktøy til å gjøre jobben barnehagen er pålagt, enda bedre. Når vanskelige saker dukker opp vil den ansatte være trygg på hva som skal gjøres, og fokuset er hele veien tiltak til barnets beste.

De fire første barnas verneombud kommer på plass 1. januar neste år gjennom pilotprosjekter i Natvigheia barnehage i Arendal, Hokus-Pokus og Eide barnehage i Grimstad samt Framsyn barnehage i Lillesand, ved hjelp av midler fra Stine Sofies Stiftelse.

Les også: Barnehageansatte kurses i hvordan de skal håndtere barnas forhold til kjønnsuttrykk

– I løpet av 2021

– Når kan samtlige PBL-barnehager ha barnas verneombud?

– Det er vanskelig å si, men i løpet av 2021 skal vi ha kommet langt, svarer Lindboe.

Både Eide og Framsyn barnehage er kommunale. De kan fort få følge av flere.

– I 2020 inviterer vi tre kommuner til å delta, cirka 90 barnehager til sammen. Her skal vi teste ulike varianter av implementering før vi går ut til hele landet, opplyser Lindboe.

– Hva må til før barnas verneombud kan bli en realitet i alle landets barnehager?

– Skal alle landets barnehager få et barnas verneombud må det lovfesting til. Skal vi få fylt kunnskapshullet i alle dagens barnehager på dette tema, må det statsstøtte til.

– Hva tror dere er mulig å få til helt konkret med barnas verneombud?

– Vi tror at barnas verneombud vil kunne oppdage flere tilfeller av omsorgssvikt på et mye tidligere tidspunkt, svarer Lindboe.

– Barnas verneombud skal snakke med barna om vold og overgrep. Det er helt nødvendig for at barna skal kunne sette grenser og si ifra hvis de utsettes for dette. Det vil virke forebyggende og også medføre at vi finner barn som allerede er utsatt for slikt.

Stine Sofies Stiftelse bidrar med den kunnskapen barnas verneombud vil trenge gjennom «Prosjekt styrket handlingskompentanse». Denne kompetansen er definert til å omfatte fem elementer: Kunnskap (om vold og overgrep), verdisyn (at barn er likeverdige kilder), personlighet (mot til å handle), organisasjonsstruktur (aksept for å drøfte bekymring i barnehagen) og tro på systemet (at det nytter å melde fra).

Les også: Han vurderte å droppe skolen, for å hjelpe familien økonomisk. Nå får han NAV-hjelp på skolen (Dagsavisen+)

 

Overgrep og vold

* 15 prosent av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

* Jenter er langt mer utsatt for dette enn gutter.

* 21 prosent av ungdommene er blitt utsatt for fysisk vold fra foreldrene sine i løpet av oppveksten.

* 6 prosent er blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene, ved at de er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneve eller angrepet fysisk på andre måter.

* Mellom fem og 15 spedbarn blir alvorlig skadet av såkalt «shaken baby syndrome» årlig, om lag fem av dem dør av skadene.