Innenriks

Hudfletter regjeringens næringspolitikk

ARBEIDSPLASSER: - Regjeringen sløser bort norsk spisskompetanse ved ikke å satse målrettet på næringer der Norge kan bli best. Vi flyter på «olja».

Kraftsalven kommer fra president i den største fagforeningen i Akademikerne, Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna).

- Norge ligger i front på forskning og teknologiutvikling på flere områder, men vi greier ikke å omsette dette til nye arbeidsplasser og bedrifter. Årsaken er en lite målrettet næringspolitikk som gjør at vi taper både arbeidsplasser og konkurranseevne, fastslår Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna.

En fersk spørreundersøkelse blant 1.000 sivilingeniører i Tekna viser at det finnes mye kunnskap og kompetanse innen petroleumssektoren som kunne vært brukt til utvikling av fornybar teknologi i andre bransjer i framtida. Likevel utelukker tre av fire sivilingeniører i olje- og gassindustrien å bytte bransje - selv om de skulle bytte jobb.

I dag tar Tekna-presidenten funnene med seg inn i debatten under Arendalsuka.

Må prioritere

- Vi kunne satset framtidsrettet på bærekraftige bransjer og markeder, men gjør det ikke. Regjeringens næringspolitikk på dette området er svak - faktisk langt svakere enn forventet.

- Istedenfor å ta bevisste og målrettede valg for hvilke næringer vi skal ha i framtida, opprettholder regjeringen såkalt næringsnøytralitet. I praksis betyr det at penger og ressurser smøres tynt utover med litt til alle - uten at noe gis tilstrekkelig prioritet til å kunne vokse seg sterkt og robust, mener Tekna-sjefen.

Randeberg nevner bioteknologi, havbruk, miljøteknologi, fornybar energi, materialteknologi og helse som eksempler på områder der Norge allerede har forsknings- og teknologimessige muskler store nok til å vokse seg verdensledende - hvis man vil. Men mange investorer sitter på gjerdet.

Blant sivilingeniørene i oljebransjen svarer tre ganger så mange at deres bedrift har mulighet til å vokse i andre markeder, som de som mener at bedriften faktisk kommer til å gjøre det.

Krever nye grep

Tekna-sjefen mener det haster med å utvikle en mer aktiv næringspolitikk. Neste uke skal styret i Tekna gjøre vedtak om hvilke næringspolitiske grep de mener må tas. Dagsavisen kan i dag presentere noe av hovedinnholdet:

Næringsnøytralitet: Gode rammebetingelser og lavere skatter og avgifter er ikke målrettet næringspolitikk. Det må satses der vi allerede har et fortrinn - det være seg kompetanse, teknologi eller naturressurser. Bioteknologi er et eksempel på hvorfor næringsnøytralitet ikke fungerer. Lang utviklingstid fra forskning til ferdig produkt, krever langsiktig og forutsigbar finansiering.

Målrettet pengebruk: Større pengesummer må sprøytes inn i utvalgte næringer med framtidig vekst- og konkurransekraft. Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst (Siva) og andre sentrale aktører må få klare signaler på hvor ressursene skal brukes. Skattefunn-ordningen, som gir bedriftseiere skattefordeler for innovasjon og utvikling, må gjøre det mer attraktivt å satse på høykompetent arbeidskraft.

Statlig eierskap: Staten som eier må speile de målene som er satt for verdiskapning og kunnskapsutvikling i samfunnet. I praksis betyr det å drive langsiktig teknologiutvikling, og ikke opptre passivt og kortsiktig for å smøre budsjettene - noe utbyttepolitikken i Statkraft er et eksempel på.

Helhet: Det er et skrikende behov for mer helhet og langsiktighet i næringspolitikken. Strategisk viktige virksomheter, med stor statlig eierandel må beholde hovedkontor, forskning og utvikling i Norge. Det tar lang tid å bygge opp et kompetansemiljø - kort tid å rive det ned.

Offentlige innkjøp: Innovasjonsevnen i offentlig sektor er lav. Offentlige innkjøp må brukes til å bedre tjenestetilbudet og stimulere til ny næringsvirksomhet - ikke minst på tvers av offentlig og privat sektor.

karin.fladberg@dagsavisen.no

Tenker klima og miljø

Oljebransjen sikler etter høykompetente geologer, men student Ole Jacob Gram fra Drammen og Karoline Torvanger fra Stavanger har like stor tro på mer miljøvennlig teknologi.

Denne uka har de to tatt fatt på bachelorstudiet ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, og synes det virker lovende.

- Geologifaget gir bred kompetanse og mange yrkesmuligheter. Selv om oljebransjen nesten etterspør geologer på linje med ingeniører, synes jeg det er viktig å tenke igjennom hvordan egen kompetanse kan brukes på nye og kanskje mer framtidsrettede måter, sier Ole Jacob Gram, som fattet interesse for faget takket være en flink lærer på Drammen videregående skole.

- Hun fikk oss til å se hvor spennende dette faget er i tillegg til spekteret av muligheter det gir. Men petroleumssektoren er nok fortsatt en drøm for min del, sier Daniel Abrahamsen som også kommer fra Drammen.

På tross av at hun kommer fra oljebyen Stavanger, tenker Karoline Torvanger i helt andre baner:

- Tanken på å jobbe med mer framtidsrettet og miljøvennlig teknologi tiltrekker meg. Oljen vil ta slutt, og vi trenger å tenke nytt. Jeg valgte bevisst ikke Universitetet i Stavanger der jeg synes det virker som alt handler om petroleumsgeologi. Geologistudiet i Oslo virker mer allsidig, og det passer meg bedre, forteller Karoline Torvanger.

- På en måte er jo olje gammelt nytt. Fremtiden ligger i ny miljøteknologi og mer klimavennlige energiformer, supplerer Hanna Svennevik.

Mer fra Dagsavisen