Innenriks

Høyt fravær gir arbeidstapere

HØYT FRAVÆR: NHO advarer mot å ta barna med til utlandet, selv om man mener at skolen der er bedre. - Lavt fravær er vel så viktig som gode karakterer, sier Nina Solli i NHO.

Ungdom som blir sendt til andre land for lengre perioder står dårlig stilt når de kommer tilbake til Norge, mener NHO som er bekymret for er fravær i siste del av ungdomsskolen og videregående. Når elevene holdes borte fra skolen i ung alder, kan de legge til seg holdningen at det er greit å være borte, sier regiondirektør i NHO, Nina Solli.

- Min erfaring er at foreldrene til disse ungdommene er opptatt av karakterer. Da blir det galt å indirekte lære dem at fravær er greit. Det blir en bjørnetjeneste fordi man ikke tenker på at lavt fravær er like viktig som gode karakterer, sier Solli.

- Legger man seg nødvendigvis til den holdningen at det er greit å være borte, fordi man går på skole i et annet land?

- For næringslivet er det fravær i siste del av ungdomsskole og videregående som er relevant. Skolebyråden refererer til ulovlig fravær, når hun etterlyser sanksjonsmuligheter, eller fravær uten gyldig grunn. Det er dette jeg refererer til når jeg snakker om bekymring for holdninger til fravær.

Ser fraværet først

Dagsavisen skrev tirsdag at det er et stort og nå kjent problem at mange barn med innvandrerbakgrunn sendes ut av landet, enten for å gå på skole, lære språk og kultur eller som disiplinering. Rapporten til Institutt for samfunnsforskning som avdekker hvor mange barn som flytte ut viser barn i alderen 0-17 år, altså bare ett-to år av tida man går på videregående. Fravær fra før videregående føres ikke på papirene du bruker når du søker jobb, men Solli i NHO mener at man lett drar med seg uheldige vaner inn i videregående skole. I konkurransen mellom arbeidssøkerne ser arbeidsgiver alvorlig på høyt, udokumentert fravær.

- Ved store hull og mye fravær, tar man rett og slett bort den søknaden, sier Solli.

Punktligheten din veier i mange tilfeller tyngre enn bare høy kompetanse.

- Det er lettere å lære opp noen i et fag, enn å endre holdninger til fravær, sier Solli.

- Skolen må oppdra

I år har debatten i Oslo gått høyt om det skal gjeninnføres en øvre grense for fravær i videregående skole. Nina Solli i NHO mener alvorligheten av høyt fravær har vært for dårlig kommunisert fra skolen.

- Jeg syns Oslo kommune og skolebyråden gjør en god jobb når de nå har strammet inn på fraværsreglene. Fravær og frafall henger sammen. Da er det riktig som byråden gjør nå og etterlyser sanksjonsmuligheter, sier Solli.

Språkvansker

Partisekretær og groruddøl Raymond Johansen (Ap) kjenner historier fra Groruddalen hvor barn har blitt borte for lengre perioder, og hvor man i ettertid får vite at de har vært i utlandet. Han legger en stor ansvarsbyrde på foreldrene for å forhindre at de går til steget å ta barna med ut av landet.

- Noe av utfordringen med integreringen i norsk skole, er at den fellesskolen er basert på at det skal være tett kontakt mellom foreldre og skole. Mange steder i Groruddalen er det et problem at kontakten med hjemmet går gjennom eleven fordi det er den eneste som mestrer språket, sier Johansen.

Forfatter Amal Aden sa til Dagsavisen på tirsdag at foreldre som tar med seg barna burde straffes. Johansen er ikke umiddelbart enig.

- Hvis å ta ut barna av skolen er sosialt akseptert og oppfattes som det riktige å gjøre, hvis det er sånn at foreldre føler et press på å gjøre det, så er vi virkelig på ville veier. Jeg tror det er fullt mulig å bremse denne utviklingen, blant annet gjennom samtaler og tett oppfølging, sier Johansen.

Billig og bra forsikring

Gabriela Seres jobber i Norges Bank og er klar på at barn må møte opp på skolen, selv når det er litt kjedelig.

- Jeg mener at det tar lang tid å endre dårlige holdninger. Mønstre som settes tidlig beholder man videre i livet, sier Seres som kom til Norge fra det gamle Jugoslavia.

Løsningsarkitekten kom til Norge i 1985 og gikk på norsk skole fra siste året på barneskolen, men var ingen typisk flink pike på skolen.

- Foreldrene mine lærte meg at skolen er min jobb, på samme måte som de tenker om sin jobb, sier Seres.

Med sine solide utdanning med fire mastergrader har hun skaffet seg det foreldrene kalte «den billigste og beste livsforsikringen du kan få». Men hun sier at å være skoleflink ikke er avgjørende alene.

- Karakterer er ikke alt, innsats betyr også mye, sier Seres.

vegard.skorpen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen