Høyreskolen opp til eksamen

– Går resultatene feil vei, er jeg forberedt på at opposisjonen vil komme med klare og kraftige angrep på meg og regjeringens skolepolitikk, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.

Det kan godt hende han bør være godt forberedt. Som Dagsavisen meldte i går, er det lite som tyder på at norske tiendeklassinger er blitt flinkere i kjernefagene norsk, engelsk og matematikk. Tvert om har karakterene i disse fagene går ned, med over en av fire elever på stryk eller laveste ståkarakter i matte.

[ Les mer om 10.-klassingenes labre matteresultater her.  ]

Pisa som dom

I tre år har han og Høyre hatt full kontroll over Kunnskapsdepartementet og norsk skolepolitikk. Når resultatene fra de årlige nasjonale prøvene og de to store internasjonale kartleggingene PISA og TIMSS i år tilfeldigvis legges fram omtrent samtidig, er Isaksen forberedt på at de vil bli oppfattet like mye som en dom over regjeringens skolepolitikk som over norsk skole.

– Jeg mener at uansett om det går riktig eller feil vei, så kan verken æren eller skylden legges på én regjering alene. Tidens kvern maler sakte når det gjelder utvikling av norsk skole. Det er de lange utviklingslinjene som vi nå vil se, sier Isaksen til NTB.

Test etter test

Først ute er testene TIMSS og TIMSS Advance tirsdag denne uken. 57 land deltar i den internasjonale undersøkelsen, som gjennomføres hvert fjerde år og måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 4., 5., 8., 9. trinn og 3. året på videregående, i tillegg til en rekke andre tema.

Deretter følger den omstridte PISA-kartleggingen 6. desember, som måler grunnleggende ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag blant 15-åringene i 72 land. I år har testen et særlig fokus på naturfag.

Innimellom dette kommer resultatene fra nasjonale prøver for 5. trinn i lesing, regning og engelsk 1. desember. Nasjonale prøver for 8. og 9. trinn er allerede lagt fram, og viste ingen endring i det nasjonale snittet sammenlignet med i fjor.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Motstand

Tidligere i høst tok både Senterpartiet, SV og Utdanningsforbundet til orde for å melde Norge ut av PISA-kartleggingen, fordi de mener den har ført til en ensretting av skolen og et testhysteri.

Norske eksperter har lenge advart mot at vi er i ferd med å skape en skole som støter elevene ut.  Hver tredje norske elev dropper ut av videregående i dag.

– Hovedutfordringen i dagens skole er at omtrent en tredjedel av elevene som går der ikke passer inn. Vi har konstruert en skole som passer for en del elever, men langt fra for alle. Spørsmålet er hva kunnskapsministeren vil gjøre med dette, sa Peder Haug, professor ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Volda, til Dagsavisen i vår.

[ Les hele intervjuet med ham her. ]

Ikke OL i skole

Utdanningsminister Isaksen mener imidlertid fortsatt norsk deltakelse i PISA er særdeles viktig, uansett utfall for han og Skole-Norge den neste måneden.

– Det hjelper ikke å dekke til resultatene. Målet er ikke å vinne OL i skole, men å få fram viktig informasjon. Det var gjennom PISA-undersøkelsene på begynnelsen av 2000-tallet at vi fikk slått hull på den myten vi hadde i Norge om at vi hadde verdens beste skole, sier Isaksen.

– Forrige PISA-kartlegging viste også tydelig at vi har et realfagsproblem i Norge, og testene har også avdekket andre forhold, som at det tidligere var mer bråk og uro i norske klasserom enn i mange andre land sier han.

Isaksen understreker at de ulike kartleggingene ikke forteller hele sannheten om norsk skole.

– Disse testene viser verken fasiten for norsk skole eller er de eneste viktige i skolen, slik kritikerne hevder at de har blitt, sier Isaksen.

Les mer: Da regjeringen ville at også barnehagene skulle PISA-kartlegges, ble protesten stor. 

[ Men kartlegging ble det likevel - av barnehagene, ikke barna. Les mer om det her.  ]

Fakta om skoletester

• Nasjonale prøver måler elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk på 5., 8. og 9. trinn. Gjennomføres hvert år. Kan nå også sammenlignes fra år til år.
• PISA-testene måler 15-åringers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. 72 land deltar i årets undersøkelse. Elevene trekkes fra et utvalg skoler. Gjennomføres hvert tredje år. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) står bak undersøkelsen.
• TIMSS (Trender i matematikk og naturfag (science) måler kompetanse i matematikk og naturfag på 4., 5., 8. og 9. trinn ved et utvalg skoler. 57 land deltar i årets undersøkelse. Gjennomføres hvert fjerde år. Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) står bak undersøkelsen.
• TIMSS Advanced måler kompetanse i matematikk og fysikk blant 3. klasseelever på videregående skole. IEA står bak.
• PIRLS (Progress in international reading literacy study) måler leseferdigheter hos elever på 4. og 5. trinn, og gjennomføres hvert femte år. Resultatene fra neste undersøkelse legges fram i 2017. IEA står bak undersøkelsen.
• I tillegg gjennomføres det en rekke statlige kartleggingsprøver på ulike trinn. Noen fylker har også egne kartleggingsprøver.
• (Kilde: Utdanningsdirektoratet)

(NTB)