– 75.000 nordmenn lever med demens. Vår visjon er at alle skal ha mulighet til å leve med verdighet hele livet ut, sier Tone Trøen, som leder Høyres omsorgsutvalg. FOTO: AUDUN BRAASTAD/NTB SCANPIX

Høyre vil bygge demenslandsbyer

Det bør gjøres mer for å la eldre som ønsker det, bo hjemme lengst mulig, mener Høyre.

 

Av Anne Marjatta Gøystdal

– 75.000 nordmenn lever med demens. Vår visjon er at alle skal ha mulighet til å leve med verdighet hele livet ut, sier Tone Trøen, som leder Høyres omsorgsutvalg.

På partiets landsmøte lørdag vedtok delegatene en storresolusjon om kvalitet og valgfrihet i omsorgen. En sentral del handler om et skifte i omsorgssektoren, hvor det nå legges vekt på at alle skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker og være selvhjulpne i hverdagen.

Én mulighet er å bygge bofellesskap som såkalte demenslandsbyer etter nederlandsk modell. Arbeidet er allerede i gang med å bygge slike bofellesskap et par steder her i landet. Om fire år skal den første demenslandsbyen stå klar på Lille Tøyen i Oslo.

– Koster ikke så mye mer

– Jeg tror vi kommer til å se mye mer av dette. Det handler om å tilrettelegge det som egentlig er institusjonsbasert omsorg på en måte som ligner mer på det å bo hjemme. Det er akkurat det disse pasientene trenger. Det er bofellesskap i stedet for lange sykehjemskorridorer, sier Trøen til NTB.

Demenslandsbyene i Nederland har fått internasjonal oppmerksomhet. En lang rekke norske politikere og ledere fra pleie- og omsorgssektoren har også vært på besøk for å se nærmere på dem. Beboerne bor i et landsby-lignende nabolag som gir dem mulighet til å leve et normalt og aktivt hverdagsliv. Det er kafé, hager og butikk, og gater hvor beboerne kan gå fritt rundt.

Trøen mener det er realistisk å få til en omlegging av omsorgen. Det behøver ikke koster så mye mer penger eller kreve så mye mer ressurser, argumenterer hun.

– Pasientene bor i mindre enheter, og hverdagen tilpasses dem. Det skaper mer ro, man kan bruke mindre beroligende medisiner. Så viser det seg at det ikke handler om å ha flere personer på jobb, men at man har den riktige kompetansen, sier hun.

Mer kompetanse

Høyre vedtok også å gjennomføre et sykepleierløft i pleie- og omsorgssektoren og sørge for etterutdanning av ansatte uten helsefaglig utdanning. I dag er omtrent 35.000 av dem som arbeider med pleietrengende, uten helsefaglig utdanning. Det skal også bli tydeligere krav til kompetanse hos ledere, ifølge Høyre.

Den samlede pakken er viktig for å gjøre omsorgstjenestene bedre, understreker Trøen.

– Det vil vi gjøre med flere tiltak. Det ene er å løfte kompetansen. Men det kan også handle om å bygge team rundt pasienten. Det betyr å få sykepleier til å samarbeide med ernæringsfysiolog, med legen og med fysioterapeuten. (NTB)

 

 

Høyre åpner for å fjerne aldersgrensen i arbeidslivet

Dagen etter at regjeringen kunngjorde at den nye aldersgrensen på 72 år skal innføres fra 1. juli, gikk Høyres landsmøte inn for å vurdere å fjerne den helt.

Av Mats Rønning

Unge Høyre fikk også flertall for forslaget om å vurdere å heve særaldersgrensene i arbeidslivet. Begge forslagene ble vedtatt mot redaksjonskomiteens innstilling, men med solid støtte fra Senior Høyre.

Statsminister Erna Solberg (H) mener det er viktig å finne en balanse mellom retten til å stå i jobb og ønsket om en verdig retrett fra arbeidslivet.

– Ideelt sett mener jeg at det ikke bør være aldersgrense som sådan, men vi må være klar over at retten til å stå i jobben vil være avhengig at du faktisk kan gjøre jobben din. Derfor gjør vi dette gradvis, sier hun til NTB.

Ikke for

Stortingsrepresentant Arve Kambe som leder arbeids- og sosialkomiteen, er heller ikke tilhenger av å fjerne aldersgrensen nå.

– Dette handler ikke om at de aller eldste skal være lenger i jobb, men oppsigelsesvernet deres. Men det bør gå en grense et sted.

– Samtidig er jeg glad for at landsmøtet har høye ambisjoner for å få flere seniorer inn i arbeidslivet, sier han til NTB.

Kambe åpner for at aldersgrensen kan ble hevet ytterligere, men først etter at de nye reglene evalueres om noen år.

– Stortinget har sagt at det er naturlig å heve aldersgrensen til 75 år dersom erfaringene er positive. Det tror vi de blir, og da vil det også være naturlig å se på om aldersgrensen skal være enda høyere, sier han.

Hevet

Aldersgrensen i arbeidslivet, som ikke må forveksles med pensjonsalderen, ble hevet fra 70 til 72 år i forbindelse med de omstridte endringene i arbeidsmiljøloven som Stortinget behandlet tidligere i år.

Regjeringen kunngjorde fredag at disse endringene trer i kraft 1. juli.

– Det er jeg glad for. Vi får nå en rask iverksettelse av gode og viktige tiltak som gir større fleksibilitet i arbeidslivet, og flere personer mulighet til å prøve seg i arbeid, og til å jobbe lenger, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Dagen etter vedtok regjeringspartneren hans altså at denne aldersgrensen kan bli fjernet helt.

Kritisk

Den rødgrønne opposisjonen samt partene i arbeidslivet er skeptiske til at aldersgrensen heves så raskt.

– At dette forslaget hasteinnføres vil gjøre at de nye bestemmelsene i praksis kan forskyve avgangstidspunkt for enkelte. Det er problematisk, sa Vibeke Hammer Madsen administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke til fredagens nyhet. Virke er imidlertid fornøyd med innføring av andre endringer i arbeidsmiljøloven.

At landsmøtet i Høyre også vurderer å heve særaldersgrensene, åpner for at brannmenn, politifolk og andre som har spesielle aldersgrenser i framtiden kan få anledning til å stå lenger i jobb.

Norsk-krav

Vedtakene ble fattet da landsmøtet lørdag formiddag behandlet en såkalt storresolusjon om arbeids-, kunnskaps- og sosialpolitikk kalt «Den norske drømmen».

Den tar blant annet til orde for økt bruk av lønnstilskudd, justeringer i overgangsstønaden, økt satsing på psykisk helse samt krav om at alle barn må mestre norsk når de begynner på skolen.

Høyres ordførerkandidat Yngve Brox i Trondheim fikk dessuten landsmøtet med seg på en formulering om at offentlige virksomheter aktivt bør jobbe for å rekruttere mennesker med funksjonshemninger.

Partiet gikk også inn for å bedre samarbeidet mellom rådgivningstjenesten på ungdomsskole og videregående skole samt økt satsing på skolepsykologer. (NTB)