I 2009 uttalte daværende Venstre-leder Lars Sponheim at velgerne kunne komme hjem til ham på gården og banke ham opp hvis han brøt løftet om ikke å samarbeide med Fremskrittspartiet. I dag og i morgen samles Venstres landsstyre. Der blir forholdet til Frp den viktigste saken, og etter fylkesmøtene som er avholdt i alle unntatt ett fylke er det blitt klart: de som ønsker en kursendring er mange.

- Det har vært en stor endring fra Venstre anno 2009 til Venstre i dag, sier valgforsker Bernt Aardal til Dagsavisen. Han tror imidlertid ikke bare det er partiets taktikk som er forandret for å ikke ødelegge for borgerlig samarbeid igjen, men mener også partiets politikk er vesentlig endret.

Tydeligere liberalister

- Det er mest tydelig i den økonomiske politikken, sier Aardal.

- Det er kommet flere liberalister inn og de er blitt mye tydeligere. Det gjør at avstanden til den rødgrønne regjeringen virker større og nærheten til Høyre og til dels også Frp større. De har rent politisk langs en klassisk høyre-venstre-akse flyttet seg mer til høyre, sier han.

Også finanspolitisk talsperson i Frp, Ketil Solvik Olsen, omtaler Venstres omdreining som natt og dag sammenlignet med forrige valg, og viser til at de på et tidspunkt sluttet å fremme forslag sammen med Frp fordi de ikke ønsket snakke med dem.

Aardal mener også Venstre har en retorikk som er veldig klar og kraftig når det gjelder å bli kvitt den rødgrønne regjeringen. Da må de ta et valg mot den andre siden, og dette er utvilsomt et skritt nærmere et borgerlig alternativ, sier han. Men han peker på at det er uklart fremdeles om Venstres endrede holdning til Frp innebærer at de vil sitte i samme regjering som Frp, eller kun støtte en slik regjering.

- Men når de sier hvorfor de vil ha et regjeringsskifte så er det fordi de vil gjennomføre mer av Venstres politikk blant annet på innvandring og miljø. Og det er nettopp på de feltene avstanden til Frp er størst. Utfordringen er om velgerne synes den strategien er troverdig. Men det som er sikkert er at hvis Venstre bestemmer seg for å være med i et borgerlig alternativ, så vil de rødgrønne hakke på den politiske avstanden på disse områdene, sier Aardal.

Polarisering

Polariseringen som kom tilbake i 2005-valget og som holdt seg i 2009-valget har skvist sentrumspartiene, forklarer Aardal. Både Sp, KrF og Venstre ligger på mellom fire og fem prosent oppslutning på meningsmålingene. Velgere flest samler seg om de to største partiene på venstre- og høyresiden. Da må også sentrumspartiene velge side. KrF er også i denne prosessen. Mens flere fylkesledere har pekt mot borgerlig samarbeid, gikk tidligere partileder Dagfinn Høybråten ut denne uken og sa at KrF ikke nødvendigvis har mest å hente til høyre for seg når det gjelder verdispørsmål.

Aardal mener det er interessant å se at det ikke bare er Frp som er et uromoment for KrF, men at også Høyre er blitt vanskeligere å forholde seg til.

- Både på bioteknologi, fosterdiagnostikk og legers reservasjonsmuligheter i abortspørsmål har de inntatt standpunkt som er vanskelig for KrF. Men jeg tror også at mens man ser en sterk liberalisme i Venstre, så er det mange i KrF som ønsker en økonomisk politikk lenger fra Høyre og nærmere de rødgrønne, sier han.

hannah.gitmark@dagsavisen.no

Sagt av Venstre-politikere

I 2009:

"Velgerne skal være helt trygge. 
De skal få lov til å komme hjem til meg på gården og banke meg opp hvis jeg bryter løftet om ikke å samarbeide med Fremskritts­partiet."

Daværende leder Lars Sponheim (NRK)

"Jeg aksepterer ikke Fremskrittspartiet som et borgerlig parti fordi jeg mener de ikke står for det som er de borgerlige grunnsetninger. Det handler om nøkternhet, forsiktighet og føre var-prinsippet. Men kanskje viktigst av alt er synet på det flerkulturelle og på mennesket."

Daværende leder Lars Sponheim. (TV 2)

"For å være helt klinkende klar; Den eneste regjeringen Venstre kan støtte er en regjering med Høyre, KrF og Venstre og gjerne Senterpartiet hvis de kommer hjem igjen en gang. Utover det 
vil vi være i opposisjon."

Daværende leder Lars Sponheim (TV 2)

I 2012:

"Alle partier på borgerlig side må kunne snakke sammen etter valget. Det er uenigheter, men de må håndteres. Alle partier har et ansvar for å finne løsninger. Ingen bør gå inn i dette med absolutter."

Nestleder Ola Elvestuen (NRK)

"Vi må ikke gjøre den samme tabben som vi gjorde i forrige valgkamp: å slamre igjen døra 
for Frp."

Stortingsrepresentant Borghild Tenden 
(Dagsavisen)

"Signalet fra fylkesårsmøtene er 
at Venstre skal være konstruktive etter 2013, og sette politikken 
i sentrum, ikke partinavn."

Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn (NRK)