Høyre lover å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp

– Det er uholdbart at inntektsgrensen for fri rettshjelp ikke har blitt oppjustert siden 2009. Det har tatt unødvendig lang tid å lage nye regler. Vi skal nå få fortgang i dette arbeidet, sier Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre.

Før jul skrev Dagsavisen at inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen. Advokatene Lene Wallem og Fredrik Sverstad Eriksen, som jobber med trygdesaker hos Osloadvokatene, uttalte at det er helt krise at folk som ikke har råd til advokat ikke får hjelp.

– Rettshjelpsordningen skal gi fri rettshjelp til vanskeligstilte, og det er jo flott. Problemet er at inntektsgrensen er så lav at de færreste kan benytte seg av den, sa Wallem.

Fredrik Sverstad Eriksen og Lene Wallem mener kjerneproblemet er at de som rettshjelpsordningen var ment for, nå har falt utenfor. Foto: Jens Marius Sæther 

Wallem påpekte at inntektsgrensen, som er på 246.000 kroner før skatt, ikke har vært oppjustert siden 2009. En uføretrygdet person på minstesats har i dag 247.000 kroner i inntekt.

– Tanken bak fri rettshjelp er at alle skal ha lik tilgang til domstolene. Slik er det ikke i dag. En person som skal skatte av en inntekt på 247.000 kroner, har ikke råd til advokat. Det sier seg selv.

Da inntektsgrensen ble oppjustert til 246.000 kroner i 2009, hadde den ligget på 230.000 helt tilbake til 1997.

På over 20 år har altså inntektsgrensen bare blitt hevet med 16.000 kroner totalt.

– Tatt altfor lang tid

Et regjeringsoppnevnt utvalg skal levere en rapport om rettshjelpsordningen i mai. Frølich i Høyre mener arbeidet har tatt altfor lang tid.

– Vi må bare erkjenne at det har tatt for lang tid. Frp har gjort mye bra på justisfeltet, men på dette området vil folk merke at Høyre har tatt over Justisdepartementet.

Han mener at inntektsgrensen må stå i forhold til «de økonomiske realiteter i 2020».

– Personer som ikke har ressurser til å forsvare seg mot avansert juss, må ha tilgang på rettshjelp. Det er en viktig byggestein i rettsstaten, sier han.

Les også: Mistet AAP før operasjon: Nå må Torgeir og Torunn selge huset

Rask behandling

Frølich understreker at det kan bli aktuelt å se på hele innretningen til rettshjelpsordningen.

–  Den har blitt for bred, så vi må se på den med et kritisk blikk. Jeg mener bistandsadvokatordningen må under lupen. Utgiftene til denne ordningen har økt enormt. I mange tilfeller er det åpenbart riktig med bistandsadvokat, men i en del tilfeller er det en overdreven og unødvendig ressursbruk. Vi vil rigge til et mer rettferdig system. Å bare bruke mer penger, løser ikke alt.

Når rapporten fra utvalget foreligger i mai, vil Frølich sørge for at den raskt blir behandlet i Stortinget.

– Det har etter hvert blitt en kirkegård av NOU-er (offentlige utredninger, jour.anm.) i departementene som blir liggende altfor lenge. Denne rapporten må bli prioritert, sier han.