Høyre inviterer til klimaforlik

Høyres nye energi- og miljøpolitiske talsperson Stefan Heggelund tar til orde for et bredt forlik i Stortinget om klimapolitikken for årene fram mot 2030.

Av Johan Falnes

Fredag overrekkes utredningen «Klimakur 2030» til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Der skal Miljødirektoratet vise hva som må til av tiltak og virkemidler i Norge for å få til en halvering av utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.

Dette er tiltak som Stortinget bør være så enig som mulig om, mener Heggelund.

– Det er viktig for forutsigbarhet for næringslivet og alle sektorene som faktisk skal gjennomføre kuttene. Derfor håper jeg på et klimaforlik om tiltak for å nå målene, sier han.

– Får vi til det, er det historisk.

Les også: LO-topper: Ingen grunn til å flytte iskanten sørover

SV-forslag

SVs Lars Haltbrekken ønsker velkommen etter. Han viser til at SV allerede tirsdag fremmet forslag i Stortinget om et nytt klimaforlik basert på Klimakur 2030-rapporten.

– Det trengs langsiktighet for å få gjennomført dette. Da er et klimaforlik viktig, slik at næringslivet vet at dette er noe som kommer til å stå seg over tid, sier Haltbrekken til NTB.

Klimakrisen er nå så alvorlig at Stortinget er nødt til å samle seg, advarer han.

– Det vi har sett de siste årene, har vært altfor svakt. Jeg tror et forlik vil bidra til å få på plass en langt mer ambisiøs klimapolitikk, sier Haltbrekken.

– Det blir dyrt?

– Det er dyrere å ikke kutte utslippene og bare fortsette som før. Det vil koste oss langt mer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil snakke med alle

Budskapet fra Rotevatn er at han er villig til å snakke med alle om klimapolitikk, det være seg SV eller Frp.

Men den nye klima- og miljøministeren vil ikke binde seg til ideen om et bredt forlik nå.

– Hvor stort flertallet blir, det får vi nesten se. Det viktigste er at flertallet beveger seg i riktig retning. Men jeg er åpen for å snakke med alle, sier Rotevatn til NTB.

– Hva er riktig retning?

– Riktig retning er at vi når klimamålene våre. Utslippene går ned i dag, og de er gått ned tre år på rad, men de går ikke ned fort nok. Så vi må ha støtte til å sette i gang med kraftige virkemidler, slik at vi når klimamålene våre for 2030.

Les også: Oljevedtak fra Oslo Høyre skaper bølger

Avgrenset utredning

Det er de utslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem, som er lagt under lupen i Klimakur 2030-utredningen.

Det betyr at Miljødirektoratet ikke vil si noe om hva som kan gjøres for å få ned utslippene i industrien og på sokkelen. Haltbrekken mener også disse sektorene må tas med i et klimaforlik.

– Vi må også sette i verk tiltak for å kutte utslippene fra oljeindustrien, fastholder han.

Les også: Høyre-topp håper Frp-exit åpner for vern av Barentshavet nord

Skal følges opp

Det Miljødirektoratet derimot har sett på, er hva som må til for å få ned utslippene fra for eksempel veitransport, sjøfart, fiske, havbruk, jordbruk, skog og arealbruk, avfall, bygg og enkelte deler av industrien og petroleumsvirksomheten som ikke er dekket av kvotesystemet.

I tillegg har Miljødirektoratet gjort en analyse av hvordan støtteordninger og skatter og avgifter kan brukes mer aktivt for å få klimautslippene ned.

Etter overrekkelsen fredag morgen skal utredningen legges ut på høring.

Regjeringen vil deretter følge opp med en ny klimaplan. Den legges fram for Stortinget i løpet av året.

Les også: Therese er ny leder i Natur og ungdom, men skeier likevel ut med å ta fly