Høyeste antall drap på sju år i Norge

Av Steinar Schjetne

Til sammen 34 gjerningspersoner ble siktet for drap i fjor – 30 menn og fire kvinner. Ingen av dem er så langt dømt. I halvparten av sakene ble kniv brukt som drapsvåpen, viser Kripos' årlige drapsstatistikk.

Av 31 drapsofre var 16 menn og 15 kvinner. De fleste drapene i Norge skjer i private hjem, og i de fleste sakene er det en relasjon mellom gjerningsperson og offer. Bare i én drapssak i fjor var det ikke blitt funnet noen relasjon mellom offer og gjerningsperson.

Tre av drapssakene som ble etterforsket av politiet, var dobbeltdrap, viser oversikten.

Lav og fallende trend

– Drapstallene i Norge fortsetter å holde seg lave sammenlignet med våre naboland, sier leder Vibeke Syversen for voldsseksjonen i Kripos.

Kripos' oversikt strekker seg 30 år tilbake i tid og viser at selv om 2020 var det verste drapsåret på sju år, blir det gjennomgående færre drapssaker årlig her i landet. Syversen poengterer overfor NRK at i et tiårsperspektiv ligger 2020 på gjennomsnittet. Hun vurderer fjorårets utviklingen som en naturlig variasjon.

– For Norge ser vi en svakt synkende trend for drapssakene, sier hun.

Drap i nære relasjoner

De siste ti årene har 29 foreldre blitt drept av en sønn eller datter – ni av disse drapene skjedde i 2019 og 2020. 19 av drapsofrene var gjerningspersonens mødre og ti var fedre. Det er oftest sønner som tar livet av mor. I tiårsperioden var 23 gjerningspersoner sønner, mens fire vare døtre.

I tolv av sakene har retten vurdert gjerningspersonen som ikke strafferettslig tilregnelig.

Da drapsforsker og kriminolog Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo kommenterte NTBs drapsstatistikk i romjula, trakk hun fram nettopp nødvendigheten av å se på sammenhengen mellom psykiske lidelser og selvdrap og drap i nære relasjoner.

– Det som gjør foreldre ekstra sårbare når det gjelder voksne barn med psykisk lidelse, er at de ofte bor sammen med dem, men at de ikke er involvert i noe behandlingsopplegg, sa hun.

Vold før drap

Partnerdrapsutvalget som regjeringen nedsatte i 2018, fant blant annet at det i de fleste drapssaker er det forutgående voldsbruk. Det viser også forskningen på partnerdrap. Justisminister Monica Mæland (H) mener dette er forvarsler som gir mulighet for å gripe inn før volden ender med drap.

Utvalget leverte nylig sin rapport, hvor det kommer med 70 forslag til tiltak.

– Jeg vil nå ta ytterligere grep for at politiet rustes til dette helt sentrale samfunnsoppdraget som det er å beskytte befolkningen mot vold og drap. Blant annet ønsker jeg å sikre økt bruk av omvendt voldsalarm, som også kan være et effektivt tiltak for å hindre partnerdrap, sier Mæland.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.