Hovedsykehuset på Helgeland til Sandnessjøen – Mo i Rana beholder akuttsykehuset

Beslutningen om å gå videre med to akuttsykehus på Helgeland blir ønsket velkommen fra Ap og Sp. Men Frp varsler omkamp.

Av Anne Marjatta Gøystdal

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) kunngjorde mandag at både Sandnessjøen og Mo i Rana skal ha sykehus med akuttfunksjoner.

Hovedsykehuset legges til Sandnessjøen eller omegn – det vil si maksimalt 20 minutters biltur fra rådhuset. Det skal bygges et nytt sykehus, og den nøyaktige plasseringen er ennå ikke klar. Høie sier kommunene kan spille inn aktuelle tomter, og at disse vil bli vurdert i den videre konseptfasen.

Les også: Her er byen staten «legger ned» bit for bit

Frp vil se på Vest-Finnmark og Nordmøre

Beslutningen om å beholde to sykehus åpner for omkamp om sykehusstrukturen i Møre og Romsdal og Finnmark, mener helsepolitisk talsperson Åshild Bruun-Gundersen i Frp.

Hun påpeker at det i Alta-regionen er over to timer med gode kjøreforhold til nærmeste lokalsykehus, og at Nordmøre, som er en region nesten på størrelse med Helgeland, vil stå uten sykehus.

– Jeg forstår ikke hvordan Bent Høie kan mene at denne to-sykehusmodellen er det beste for Helgeland, men ikke det beste for Vest-Finnmark og Nordmøre. Det er vanskelig å forsvare overfor dem som bor og lever i disse regionene, skriver Bruun-Gundersen i en epost til NTB.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– For tynt pasientgrunnlag

Bruun-Gundersen antyder at befolkningsgrunnlaget på Helgeland er for tynt for å opprettholde to sykehus, og at det kan gå mot en kontrollert nedlegging. Frp ønsket i stedet at det medisinske tilbudet skulle samles på ett sykehus, som skulle plasseres sør for Korgfjellet.

Bruun-Gundersen sier Frps stortingsgruppe onsdag vil drøfte om de skal fremme noen konkrete forslag i Stortinget.

– Frps sanne ansikt

Arbeiderpartiet og Senterpartiet er derimot glade for at to-sykehusmodellen vant fram.

– En viktig beslutning for å sikre skreddersøm, men også nok volum til spesialisering. Løsningen krever et løft for prehospitale tjenester og en god prosess videre med fagfolkene, skriver Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol i en SMS til NTB.

Senterpartiet sier avstand til fødetilbud og akuttilbud gjorde det nødvendig med to akuttsykehus i helgelandsregionen. Det er avgjørende at begge sykehus får beholde fullverdige akuttfunksjoner slik at det minste sykehuset skal være bærekraftig på sikt, understreker helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe.

Toppe sier Frp «viser sitt sanne ansikt» i sykehuspolitikken, og at trusselen om omkamp viser at partiet er for sentralisering av tilbudet.

Sløsing med tid og ressurser

Helseminister Bent Høie gjorde det klart mandag at et forsøk på å få omgjort beslutningen vil være sløsing med tid og ressurser. Hans partifelle, helsepolitisk talsmann Sveinung Stensland, sier en omkamp bare vil bidra til å holde liv i en lang og vond konflikt.

– Frp sier de er imot symbolpolitikk, men å slåss for en omkamp er nettopp det. Slaget har stått i flere tiår, nå er det handling som gjelder. Der kommer de til kort, vi vil ha handlekraft og ikke kranglekraft, sier han.

Bruun-Gundersen mener at Høyre har misforstått. Eventuelle omkamper gjelder ikke beslutningen om Helgeland, selv om partiet var uenig i to-sykehusmodellen.

Høie: Knalltøft

Arbeidet med å tegne et nytt sykehuskart på Helgeland startet i 2015. I dag har regionen tre sykehus som ligger i henholdsvis Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. Det har vært bred enighet om at dagens struktur ikke lenger fungerer.

Helseministeren landet på samme konklusjon som styret i Helse nord da det behandlet saken før jul i fjor. Frontene har vært steile lokalt, med Facebook-grupper, underskriftskampanjer og fakkeltog. Høie sier det har vært en knalltøff debatt.

– Men jeg tror at mange vil trekke et lettelsens sukk over at det endelig er tatt en beslutning. Nå må vi legge bak oss den striden som har vært, sier han.