Holdt takkebrev til Obama hemmelig

Mer åpenhet - mer demokrati.» Dét var en av Jens Stoltenbergs lovnader etter terrorangrepene 22. juli i fjor. Dagsavisen har tatt Stoltenberg på ordet og undersøkt om ordene følges opp i praksis av regjeringens egne ansatte.

Uten lovhjemmel

I månedsskiftet januar/februar i år begjærte Dagsavisen innsyn i 1.000 saker fra i alt ti departementer, inkludert Statsministerens kontor (SMK). Departementene brukte ulike paragrafer for å unnta informasjon i hele 189 av sakene. Den omfattende undersøkelsen viser at selv Statsministerens kontor forsøkte å unnta dokumenter uten noen reell hjemmel i offentlighetsloven.

Offentlighetsloven er den loven som skal sikre norske borgere innsikt i statsapparatets arbeid. Undersøkelsen avdekker at departementene praktiserer omfattende hemmelighold av dokumenter, at tekniske feil i datasystemet blokkerer innsyn og at forvaltningen bryter sine egne regler for forsvarlig behandling av innsynssaker.

Les også: Mindre åpenhet etter terror

Skjulte takkebrev

Selv et takkebrev fra statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til USAs president Barack Obama etter Stoltenbergs besøk på Sydpolen i desember i fjor ble forsøkt hemmeligholdt.

Den 20. desember 2011 skrev Stoltenberg et brev til USAs president og åpner med en håndskrevet hilsen: «Dear Barack». I brevet takker Stoltenberg blant annet for transporten han fikk av US Air Force da han besøkte Sydpolen for å markere 100-årsjubileet for Roald Amundsens ankomst til polpunktet 14. desember. Brevet ble forsøkt unntatt offentlighet under henvisning til offentlighetslovens paragraf 20: «Av omsyn til utanrikspolitiske interesser». Først da Dagsavisen krevde en utdypende begrunnelse for hvorfor takkebrevet ble hemmeligholdt, snudde Statsministerens kontor og ga fullt innsyn.

Bryter tidsfrister

Tross forsøk på hemmelighold av takkebrev viser Dagsavisens undersøkelse at SMK totalt sett er blant de flinkeste i klassen til å gi innsyn. Av de 100 innsynsbegjæringene som Dagsavisen sendte Statsministerens kontor, ble åtte avslått og unntatt offentlighet. Undersøkelsen viser imidlertid at behandlingen av innsynsbegjæringer ikke blir prioritert. Etter offentlighetsloven skal innsynsbegjæringer behandles «uten ugrunna opphold». Retningslinjene er at den som krever innsyn i et dokument skal få svar samme dag og senest innen tre virkedager. Dersom svar ikke er gitt innen fem dager, er kravet om innsyn å anse som avslått.

Reglene brytes i omfattende grad. 25 av de 100 kravene som Dagsavisen sendte Statsministerens kontor, sto ubesvart etter fem dager. Hele to uker brukte SMK før siste innsynsbegjæring var behandlet.

Verst i klassen på tilbakemelding var imidlertid Kulturdepartementet. Alle de 100 innsynsbegjæringene fra Dagsavisen sto ubehandlet etter fem dager. Hele 15 dager brukte departementet på å behandle kravene om innsyn. Til gjengjeld ble kun seks av de 100 sakene unntatt offentlighet.

Kulturdepartementet var dermed «nest best» til å gi innsyn, bare slått av Kunnskapsdepartementet som ga innsyn i alle sakene unntatt fire som ble delvis unntatt offentlighet.

Mer åpenhet

I Stortinget 27. oktober 2011 holdt statsminister Jens Stoltenberg en tale hvor han listet opp tiltak for mer åpenhet og demokrati. Blant punktene var en aktiv integreringspolitikk som inkluderer innvandrere i samfunnsdebatt og arbeidsliv, satsing på frivillighet og på kulturlivet, forbedret valglov og å slå ring om pressestøtten og allmennkringkastingen. I Stortinget framhevet han også viktigheten av å sikre borgernes muligheter til å kikke myndighetene i kortene.

- Vi har forbedret innsynsmulighetene i regjeringens og forvaltningens arbeid ved å innføre offentlig elektronisk postjournal. Også dette bidrar til mer åpenhet, sa Stoltenberg.

Datahindring

«Verst» i klassen var Arbeidsdepartementet som unntok 40 av 100 saker helt eller delvis fra offentlig innsyn. 25 av disse ble unntatt helt og holdent. Ifølge en av departementenes saksbehandlere skyldtes det blant annet at et nytt datasystem blokkerer for åpenhet.

- Vi har egentlig gitt innsyn hele veien, men datasystemet har gjort det slik at det er blitt nei til innsyn. Dette er et stort problem for oss, forklarte saksbehandleren.

Justisdepartementet- og beredskapsdepartementet viste seg å være «nest verst» i klassen. Her ble 29 av innsynsbegjæringene helt eller delvis avslått.

tore.letvik@dagsavisen.no